Den smarte byen: Visjon og virkelighet i London

- Ideen om den smarte byen har spredt seg utrolig fort. Det finnes egentlig ingen forskning som har undersøkt inngående hvor ideen kommer ifra. Men nå finnes den uansett over nesten hele verden, konstaterer samfunnsgeograf Aron Sandell ved Universitetet i Oslo.

Han viser til at det særlig er etter finanskrisen i 2008 at «smart cities» virkelig er blitt et moteord.

- Behovet for å omstille økonomi og samfunn er åpenbart. Flere folk strømmer inn til byene, en rekke urbane problemer oppstår og vokser,  samtidig som mange byer etter finanskrisen har mindre ressurser å møte utfordringene med. Det er da den smarte teknologien kommer byene til unnsetning. Teknologien skal kunne endre bylivet og gjøre byen mer effektiv og miljøvennlig, påpeker Sandell.

- Det er snakk om en utopisk og svært optimistisk idé.

Kritisk beskrivende

Aron Sandell sitt doktorgradsprosjekt er mer kritisk og undersøkende. Gjennom en etnografisk studie av det som kalles ‘Smart London’, vil han se kritisk på hvordan begrepene om smarte byer utvikles og brukes, og hvordan de virker tilbake på byens sosiale kløfter og inntektsforskjeller.

- Visjonen av smarte byer drives i dag i stor grad av private foretak som har lansert visjonene sine ut fra egne interesser. Siden har politikere og tenketanker både i det enkelte land og på EU-nivå plukket opp ideene.

Det finnes en lang rekke visjoner: den grønne byen, den holdbare byen, den kreative byen, kunnskapsbyen.

Han peker på at det for politikere kan være viktig å ha noe å samle krefter rundt, noe som kan vise at de selv er progressive og har løsninger.

- Det finnes en lang rekke visjoner: den grønne byen, den holdbare byen, den kreative byen, kunnskapsbyen, hvor den ene har etterfulgt den andre. Den smarte byen er det nyeste eksemplet.

- Begrepet er nokså ullent, men samtidig positivt og engasjerende, og presenterer noe vi vanskelig kan stå imot. For hvem vil vel bo i en dum by?

Næringslivet spiller en viktig pådriverrolle. Sandell viser til at selskapene har sine egne bedriftsspesifikke definisjoner av hva som er smarte byer.

- IBM har sin egen definisjon. Siemens en annen. Bosch en tredje. Definisjonene avhenger av hva de enkelte bedriftene produserer og hvilke interesser de har. Selskaper som jobber med høyteknologi, ser for seg hvordan smarte byer kan bli et enormt marked for produktene de lager.

I 2020 kan markedsverdien av slike produkter kanskje være på omkring 400 milliarder amerikanske dollar.

- I 2020 kan markedsverdien av slike produkter kanskje være på omkring 400 milliarder amerikanske dollar. Samtidig høres nå flere kritiske røster mot disse bedriftenes stadig sterkere innflytelse når framtidens byer skal skapes. Kritikerne mener at virkelig smarte byer må få vokse fram nedenfra, og ved hjelp av menneskene som bor der.

Også på sekstitallet

Den unge forskeren mener at altfor mange fortsatt er altfor optimistiske.

- Det er interessant å dra en parallell til byplaner på 1960-tallet. Da hadde man egentlig liknende visjoner for å finne gode rasjonelle og teknologiske løsninger på byens problemer. Mange ville rive alt det gamle og bygge nytt med blokker og motorveier.

Byen er så sammensatt, så kompleks.

- Den gangen som nå lå inspirasjonen i å få bukt med det som var bekymringene for byene, særlig i USA, men også i Norden, og å finne en helhetsløsning i det moderne og der teknologien skulle utnyttes effektivt. Da som nå var tankegangen at en kunne løse alle problemene med en gjennomgripende visjon.

- Men erfaringene har vist at det ikke fungerer helt på den måten. Byen er så sammensatt, så kompleks. Det finnes så mange ulike interesser. Disse forholdene bør lede oss til å dempe de mest optimistiske planene i dag, akkurat slik de gjorde det utover på 1960- og70-tallet.

Aron Sandell er opptatt av sosiale og økonomiske forskjeller i byene og av fattigdom, og hvordan visjonene om smarte byer påvirker disse viktige forholdene.

Enorme kontraster

- London er et godt eksempel, som en av de mest innflytelsesrike byene i verden finansielt og teknologisk. Men samtidig er deler av London helt marginalisert. Kontrastene skriker mot oss. London har en enormt stor fattigdom både blant voksne og barn.

Jeg er spesielt interessert i hvordan den økonomiske utviklingen i byen leder til urettferdig fordeling, klassedeling og maktforskjeller.

- Jeg er spesielt interessert i hvordan den økonomiske utviklingen i byen leder til urettferdig fordeling, klassedeling og maktforskjeller.  Den politiske økonomien er viktig. Mine grunnleggende spørsmål dreier seg nettopp om hvordan vi kan forstå den smarte byen London i lys av kapitalismens utvikling. Det handler også om utdanning, jobber og politikk. Hvordan kan ideen om smarte byer endre de politiske prosessene i lokalsamfunnet?

- Du virker både entusiastisk og kritisk på samme tid.

- Ja, det er jeg. Jeg tilhører den kritiske tradisjonen i samfunnsfagene, samtidig er jeg entusiastisk og ivrig etter å komme skikkelig i gang med det empiriske arbeidet som ligger foran meg. Deler av prosjektet mitt ligger innenfor den tverrfaglige satsingen til universitetet, UiO Energi. Min oppgave er å undersøke de sosiale implikasjonene av smarte byer. 

Aron Sandell gjør med dette noe knapt noen har gjort før ham.

- Flere studier har analysert og kritisert visjonene om den smarte byen. Men trolig har ennå ingen studert effektene av ulike smart by-prosjekter over tid. Det er nettopp det jeg vil. Jeg vil se hva som skjer helt konkret og faktisk i en bestemt by.

Computerworld samarbeider med Apollon, Universitetet i Oslos populærvitenskapelige forskningsmagasin. Denne artikkelen ble først publisert i Apollon.