Apple er mobilbrikkekjempen

Regnehjernen som sitter i nye iPhone 7, Apples egendesignede A10 Fusion-brikke, blåser konkurrentene ut av banen i enkeltkjerne-kalkulasjoner. Her er forklaringen på hvorfor.

På mobilfronten er det ARM-brikker som gjelder. Det er prosessorer med reduserte instruksjonssett og som typisk er spesielt bygget for lavt strømforbruk, og dermed også lengre batterilevetid. 

stor.LITEN

Apples A10 Fusion-brikken er en quad core-prosessor som består av to doble kjerner, og for første gang etter «big.LITTLE»-prinsippet der en stor kjerne kjører regneintensive prosesser mens en mindre kjerne tar over for generiske oppgaver på lavest mulig energiforbruk.

Kodenavnene er henholdsvis Hurricane for den store og Zephyr for den lille kjernen, begge av typen ARM 8-A. A10 Fusion inneholder også en 6-kjerners grafikkprosessor, og det hele betegnes samlet sett som et «System on a Chip» (SoC).

Topphastighet er en klokkefrekvens på 2,34 GHz, og i praksis er dette det raskeste éntråds-SoC for mobile enheter noensinne. Instruksjonssettet er 64 bit, og brikken produseres av TSMC på en 16nm Finfet-prosess.

Hverdagen

Hva betyr det i praksis? At en iPhone 7 er rask når det trengs, men at den også sparer strøm til vanlig for lengst mulig operasjonstid.

Med dette har Apple på kort tid klart å bli en ledende designer av silikon, og det skal bemerkes at A10 Fusion-brikken har sammenliknbar ytelse med en Intel Skylake Core-prosessor (som har helt andre energibegrensninger). 

Apple har valgt et annerledes ARM-design en konkurrentene Qualcomm og Samsung for å optimalisere silikonet. A10-brikken har en flate på litt over 4 kvadratmillimeter, omtrent det dobbelte som Samsungs M1-brikke (deres første ARMv8).

Den økte størrelsen er betydelig dyrere å fabbe og gir dessuten en lavere ytelse per flate - men tar det igjen i fullt monn i effektivitet per klokke-syklus. Og siden Apple slipper å selge sine chips på det åpne markedet så kan de optimalisere for ytelse gjennom økt størrelse.

Via Barrons