Slutt for Vision Pro – en seier for det virkelige livet

Da Apple introduserte Vision Pro, var visjonen deres krystallklar: en ny æra av Spatial Computing som skulle blande den fysiske og digitale verden på en sømløs måte. Apple så for seg at vi kunne utføre arbeid, delta i møter, konsumere underholdning, og til og med holde kontakt med venner og familie via en skjerm som satt tett på ansiktet vårt – nærmest som et nytt lag mellom oss og den virkelige verden. Vision Pro ble markedsført som den ultimate opplevelsen av augmented reality (AR) og virtual reality (VR), et produkt som Apple beskrev som revolusjonerende på linje med tidligere ikoniske lanseringer som iPhone og Mac.

Vi trenger mindre, ikke mer skjermtid

Allerede ved lanseringen var jeg skeptisk. Det skjedde ikke bare på grunn av prislappen på over 40 000 kroner, men også på grunn av hva teknologien representerer. Hvor langt skal vi gå i å «koble oss på» når det allerede er vanskelig nok å sette grenser mellom det digitale og det fysiske?

Min frykt har hele tiden vært at Vision Pro ville bidra til at vi tilbrakte enda mer tid isolert i digitale universer – ikke på en produktiv måte, men på en måte som stenger oss ute fra ekte samhandlinger, fra naturen og fra fysisk aktivitet. Brillene ville ikke bringe oss nærmere mennesker eller verden, men snarere bygge en enda tykkere barriere mellom oss.

Og nå, etter kun ett år på markedet, har Apple valgt å stanse produksjonen av Vision Pro. Dette bekrefter det jeg håpet på: at teknologien, uansett hvor avansert, hadde en begrenset appell – både på grunn av prisen og konseptet i seg selv. I ettertid har tilbakemeldingene vist en manglende interesse blant brukere, og produktet klarte aldri å nå det brede markedet som Apple kanskje drømte om.

Vi mennesker trenger rett og slett ikke enda et skjermlag som distanserer oss fra omverdenen.

Helse-paradokset

Apple har gjort mye for å posisjonere seg som et helseorientert selskap, særlig med suksessen til Apple Watch, som mange har blitt avhengig av for å overvåke helsen sin, spore søvn, samt registrere hjertedata. Vision Pro representerer derimot det motsatte – et produkt som ikke fremmer helse, men snarere forverrer både fysisk og mental helse.

Jeg finner det ironisk at samme selskap som proklamerer seg selv som en helseinnovator samtidig velger å bruke ressurser på å utvikle teknologi som isolerer og passiviserer oss.

Denne beslutningen om å stanse produksjonen av Vision Pro viser med all tydelighet at når Apple vurderer sine «visjonære» prosjekter, er det først og fremst fortjenestemarginene de fokuserer på. De beveger seg ikke fremover drevet av omsorg for vår helse eller livskvalitet, men av kalkylen om hva som er økonomisk levedyktig. Når VR-briller ikke selger som forventet, kutter de dem fra sortimentet, klare til å forsøke igjen når de tror økonomien eller teknologien vil tillate det.

Derfor er jeg ikke bare lettet, men oppriktig glad for at Vision Pro aldri ble en suksess.

Verden trenger ikke flere produkter som forsterker isolasjonen og fremmer en virtuell livsstil. Vi trenger løsninger som hjelper oss å leve bedre i den virkelige verden vi allerede er en del av, ikke fjerne oss fra den.

Apples helse-paradoks viser at selskapet fremdeles er langt mer fokusert på hva som gir mest profitt enn på hvordan de kan bidra til å bedre livene våre på en virkelig meningsfull måte. Jeg håper at Vision Pro-floppen kan være en nyttig lærdom som vil bidra til en mer balansert fremtid for teknologiselskapenes rolle i samfunnet.