Apple slipper å tilbakebetale milliarder i statsstøtte
De senere årene har det vært betydelig oppmerksomhet om hvordan globale teknologikonserner kan skattlegges. Blant annet Apple, som nylig slapp unna i en sak oppe i EU-retten.
EØS-retten inneholder et forbud mot å tildele offentlig støtte til virksomheter. De klassiske tilfellene dette forbudet rammer, er der hvor medlemsstatene støtter en hjørnesteinsbedrift fra å gå konkurs. Selv om nivået på skatter i utgangspunktet er opp til medlemsstatene, rammer statsstøttereglene også skatteregler som behandler visse virksomheter mer fordelaktig enn andre, sammenlignbare virksomheter. I korthet vil slik forskjellsbehandling innebære at en eller flere virksomheter mottar en fordel som andre virksomheter ikke kan oppnå, og dermed vil konkurransen innad i EU/EØS-området vris.
EU-retten (underinstansen i domstolssystemet i EU), behandlet nylig en sak som gjaldt irske myndigheters skattlegging av selskaper i Apple-konsernet. I 2016 kom EU-kommisjonen til at to skattevedtak fra irske myndigheter fra henholdsvis 1991 og 2007 utgjorde ulovlig statsstøtte til fordel for Apple. Ifølge Kommisjonen innebar disse vedtakene at skattleggingen av selskapene i konsernet ikke korresponderte med de økonomiske realitetene. Ifølge Kommisjonens vedtak innebar organiseringen av Apples virksomhet i Irland at Apple betale en effektiv skatt på 1 prosent i 2003 ned mot 0,005 prosent i 2014. Kommisjonen mente at Apple i realiteten skulle betalt 13 milliarder euro mer i skatt, og påla irske myndigheter å kreve dette beløpet inn fra Apple.
Saken har vakt betydelig medieoppmerksomhet, og på et tidspunkt forsøkte til og med den amerikanske staten å intervenere i saken til fordel for Apple (noe EU-domstolen satte foten ned for). Også Donald Trump har angrepet EU i saken, og omtalt EU-Kommisjonens visepresident Margrethe Vestager som «the tax lady who really hates the U.S».
Både Apple og Irland brakte Kommisjonens vedtak inn for EU-retten, og krevde at Kommisjonens vedtak ble opphevet. EU-retten ga Apple og irske myndigheter medhold. EU-rettens avgjørelse er i kjent stil omfattende. Selve dommen er på 500 avsnitt, eller ca. 100 sider, og relativt teknisk. I korthet ble saken avgjort på at Kommisjonen ikke hadde begrunnet godt nok hvordan det irske skattesystemet innebar en forskjellsbehandling til fordel for Apple. Avgjørelsen innebærer dermed i sin essens ikke at Kommisjonens vedtak var uriktig, men at Kommisjonen ikke hadde klart å begrunne avgjørelsen i tilstrekkelig grad.
Saken føyer seg inn i lignende saker som EU-kommisjonen har tapt de senere årene knyttet til skattleggingen av Starbucks i Nederland og Fiat Chrysler i Luxembourg.
Selv om Apple får medhold i dommen, betyr ikke dette at kampen tapes fullstendig for Kommisjonen. EU-kommisjonen vinner nemlig også en rekke prinsipielle seire. Blant annet får EU-kommisjonen medhold i at selv om medlemstatene har rett til selv å fastlegge skattenivået, må skattleggingen foregå i samsvar med EUs statsstøtteregler. Kommisjonen vinner også andre, mer tekniske seire i dommen.
Det er ikke gitt at saken har fått sin avslutning med EU-rettens avgjørelse. Dommen kan ankes inn for EU-domstolen. Det gjenstår imidlertid å se om Kommisjonen vil gjøre det. Kommisjonen har tidligere valgt å ikke anke andre, lignende saker. Det som imidlertid er sikkert, er at siste ord ikke er sagt om skattlegging av globale teknologikonserner.
Stian Hultin Oddbjørnsen, Frederik Nordby og Torstein Arendt – Kluge advokatfirma