SUKSESSKABEL: Intels Thunderbolt kabel. (Foto: Agam Shah)

Fra fiasko til suksess

Hvordan Intel fikk Thunderbolt til å bli «en kabel til å styre dem alle».

Publisert Sist oppdatert

Ett år etter at Intel lanserte Thunderbolt 3, ser ikke ideen om én kabel som skal løse alt like dum ut lenger. Det kan se ut som at alle gode ting er tre for Intel og Thunderbolt, for nå opplever Intel suksess for sin høyhastighets I/O-kabel – selv tvilerne kan snart begynne å enes om det.

Du trenger heller ikke å lete lenge etter eksempler på at Thunderbolt 3 vil lykkes der de to forgjengerne feilet stygt på verdens pc-er: Årets toppmodeller av bærbare pc-er fra HP og Dell, i tillegg til modeller fra MSI, Asus, Razer og Acer har alle en fremtredende Thunderbolt 3-port innebygd nå.

Pc-taperen

Thunderbolt så adskillig mer ut som en sikker vinner da den ble lansert, for fire år siden nå. Grensesnittet lovte 10 Gbit/s i hver retning for en kombinert kapasitet på 20 Gbit/s. Dermed slo Thunderbolt USB 3.0 med sin 5 Gbit/s ytelse ned i støvlene.

Grensesnittet ble markedsført som «en kabel til å styre dem alle», siden Thunderbolt helt fra starten av kunne bære både PCIe og Displayport. Det så ut som at Thunderbolt fullstendig skulle overskygge USB 3.0.

Så skjedde faktisk det motsatte. Man kunne telle antallet pc-er som støttet Thunderbolt på én hånd, og opptaket av standarden gikk enda tregere.

Dette kan vi bekrefte. Da vi testet Thunderbolt da standarden kom, brukte vi et Promise Pegasus R4-kabinett og oppnådde fenomenal ytelse. Noen måneder seinere sjekket vi tilbake til dette produktet, og fikk vite at Promise fremdeles ikke hadde sluppet Windows-drivere. Det alene fortalte at ingen brød seg om Thunderbolt.

Sertifiseringstrøbbel

Intel selv så heller ikke ut til å ville gjøre noe for å få suksess med Thunderbolt. For å redusere startkostnaden ved å bygge inn en kostbar Thunderbolt-brikke rett på hovedkortet, valgte Asus en annen løsning: Designet til selskapets Z77 hovedkort inneholdt en løsning Asus kalte «ThunderboltEX». Dette var et tilleggskort til hovedkortet slik kun de som var interesserte i å bruke Thunderbolt måtte betale for muligheten.

Hva var problemet med dette? Det kom aldri drivere som støttet ThunderboltEX. Utenom noen testenheter som fant veien til pressen, ble produktet aldri solgt.

I et Asus-forum var frustrasjonen til å ta og føle på da en administrator måtte roe ned en rasende kunde som hadde kjøpt hovedkortet, av den grunn alene.

- Vi klarte ikke å få vårt TB EX kort sertifisert, til tross for alle våre anstrengelser. Sertifisering er en nødvendig prosess som alle Thunderbolt-produkter er nødt til å gå gjennom, skrev vedkommende.

Kun Apple

Det gjorde heller ikke saken bedre at Thunderbolt-kabler var helt latterlig høyt priset. Slike kunne koste flerfoldige hundrelapper, og prisen på selve Thunderbolt-brikken som drev portene, var også en svært godt beholdt hemmelighet.

Den eneste virkelige forkjemperen for Thunderbolt-standarden i den tiden, var Apple. Selskapet brukte både Thunderbolt 1 og 2 over flere av selskapets produktlinjer, som MacBook Air, MacBook Pro og iMac-ene sine. Resten av pc-bransjen var fullstendig likegyldig.

Når vi tenker på problemene med å få sertifisert produkter, den høye kostnaden og den lave etterspørselen, er det lett å skjønne hvorfor mange spådde en Firewire-aktig framtid for Thunderbolt.

Firewire var Apples høyhastighets grensesnitt på 90-tallet, som gikk til frontalangrep på USB og tapte. Selv om Firewire var teknisk overlegen, vant USB på lavere kostnad og etter hvert enormt stor utbredelse. I den kampen støttet Intel USB men Apple sto bak Firewire.

USB 3.1 forbedringer

USB sto i mellomtiden ikke stille. To år etter at Thunderbolt første gang kom på banen med 10 Gbit/s ytelse, doblet USBs spesifikasjon seg til det samme. Grensesnittet ble også i stand til å lade opp enheter med høye effektkrav.

Så har vi selve rosinen i USB-pølsa: Grensesnittet tok i bruk den lille og reversible pluggen som heter «USB Type C». I tillegg fikk USB også «alternativ modus» signaler, som gjorde det mulig for fabrikantene å dytte Displayport signaler gjennom en USB C kabel.

Med alle disse forbedringene for USB 3.1, var det mange som tenkte at det ikke lenger var noen grunn i det hele tatt til å bry seg med Thunderbolt 2 mer, med sin høye pris og Mini Displayport plugg. I løpet av 2015 var det mange som avskrev Thunderbolt som nok en fiasko.

USB Type C til redningen

Med Thunderbolt hengende tilsynelatende utslått i repene, hadde Intel et siste grep – et grep som antakelig kommer til å gjøre teknologien til en vinner til slutt. På fjorårets Computex-messe lanserte Intel til manges overraskelse en ny og raskere versjon av spesifikasjonen som selskapet kalte Thunderbolt 3.

Hastigheten var doblet nok en gang, opp til 40 Gbit/s – og denne gangen kunne dette sendes over den nye USB Type C-kontakten, i stedet for det litt særere Mini Displayport-grensesnittet.

Intel bruker egentlig bare den samme alternative modusen som Displayport bruker, til å sende gjennom Thunderbolt-signaler over PCIe. Og ved å integrere en kontroller for USB 3.1 10 Gbit/s inn i Thunderbolt-kontrolleren, vil den kunne støtte USB 3.1 fullt ut også.

Det som Thunderbolt 1 og 2 mislyktes i å gjøre, har Thunderbolt versjon 3 endelig fått til: «en kabel til å styre dem alle». En enkelt USB Type C-konnektor kan nå understøtte Displayport, PCIe, lading med høy effekt, og USBs raskeste spesifikasjon.

Lavere pris

Til og med prisingen, som var et sentralt ankepunkt mot Thunderbolt 1 og Thunderbolt 2, ser ut til å ha blitt rettet opp. Intels offentlige pris for sine Thunderbolt 3 brikkesett ligger på omtrent 8 dollar, med volumprisene nærmere 5 dollar, ifølge Intel-kunder vi har snakket med.

En så lav prising har drevent kostnaden for nærmeste konkurrent nedover også, en rapport hevder at Asrmedia USB 3.1-kontrolleren nå koster godt under 3 dollar.

Flere OEM-kunder (Original Equipment Manufacturer, altså selskapene som bruker Intel som leverandør til sine datamaskiner eller andre produkter), har fortalt at det likevel ikke først og fremst er prisen som har fått dem til å ombestemme seg med tanke på Thunderbolt 3. Det det bruken av USB-C og muligheten til å gi brukerne en port som kan «alt» som har utløst skiftet.

En port til alt

Mens forbrukerne virkelig ikke brydde seg en døyt om Thunderbolt 2, ser leverandørene en økende sluttbrukerinteresse i Thunderbolt 3 nå. Det gir også leverandørene en enkel måte å differensiere sine produkter i markedet på.

Mike Nash i HP sier for eksempel at han opplever at den viktigste fordelen med Thunderbolt 3 i bærbare maskiner for bedriftsmarkedet, er at den lar brukerne plugge kun én kabel for å lade og gi dokking-muligheter på én gang. I tillegg tillater den smale USB-C-porten datamaskiner med langt slankere profil.

En annen, og kanskje mye større ny mulighet med Thunderbolt 3, er evnen til å la en bærbar maskin kjøre med ekstern grafikkløsning. Dette vil i teorien – ettersom ingen har lansert et eksternt grafikk-kabinett ennå – muliggjøre en ultratynn bærbar med full spillfunksjonalitet med avansert grafikk.

Stadig tvilere

Det er imidlertid ikke alle pc-leverandørene vi har snakket med som mener at Thunderbolt 3 er det selvinnlysende valget fra nå av. En leverandør, som ba om ikke å bli identifisert her, sa at Thunderbolt 3 gir mening på bærbare maskiner, mens de fleste stasjonære maskiner ikke har bruk for den, siden de allerede overgår egenskapene til Thunderbolt 3.

På stasjonære maskiner er det derfor sjeldent å se Thunderbolt 3 brikkesett. Når vi har kikket på det som finnes av hovedkort nå, har vi funnet Thunderbolt 3 på bare noen helt få modeller. De mer kostnadsbevisste leverandørene, som for eksempel Asrock, synes ikke å ha en eneste Thunderbolt 3-modell på menyen.

- Jeg vil ikke si at Thunderbolt har vunnet nå, siden vi har USB 3.1 som kan vriste bort den eneste anvendelsen vi hadde på hovedkort, nemlig lagring, sa leverandøren.

- Thunderbolt gjør jo bare det den gjør best, og det er å åpne for slikt som en grafikkdokking for bærbare maskiner, la han til.

Leverandøren så også at utfordringene knyttet til å oppnå Intels maskinvaresertifiseringer også sakker dem ned.

Endret spillet

Alt dette er ting som Intel jobber med nå, forteller Jason Ziller i Intel. Han har oppsyn med brikkegigantens teknologier. Selv om han ikke er villig til å være med på at Thunderbolt 1 og 2 var nær regulære fiaskoer, bekrefter han at det har vært et hav av ny aksept å få fra pc-fabrikantene for Thunderbolt 3.

- USB-C-porten endret spillet fullstendig, og vi har sett et totalt skifte i hvordan pc-industrien ser på den porten nå, sa Ziller.

Intel åpner også et senter i Taiwan for å få godkjent enheter raskere. Ziller sa at en stasjonær tower-modell kanskje ikke trenger Thunderbolt 3-kapabilitet nå, mens en minimal eller NUC-type mini-pc vil ha stor nytte av ytelsen og muligheten for ekstern grafikkbehandling som Thunderbolt 3 tilbyr.

Ziller lo da vi spurte om Thunderbolt 3 nå endelig har vunnet.

- Det får være din formulering. Vi er svært fornøyde med opptaket og fremskrittene Thunderbolt 3 har gjort på bare ett år nå. Denne gangen er det virkelig kabelen som kan gjøre alt, avsluttet Jason Ziller i Intel.

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet av Gordon Mah Ung, og publisert på pcworld.com. Norsk oversettelse og tilrettelegging av Stig Øyvann.