En bærbar pc uten økosystem

For mange brukere vil nok Force Touch-styreflaten, den høyoppløste Retina-skjermen og vekten på under 1 kg oppveie for at Macbook har et halvbra tastatur og svak ytelse.

Men det er nok noen som ikke kan leve med slike begrensninger.

Apple har ord på seg for å være en pådriver for ny teknologi som resten av verden stiller seg nølende til eller ikke helt vet hva man skal bruke til.

Selskapet designer ofte produkter som passer bedre til fremtiden slik Apple tror den vil bli, enn til dagens virkelighet.

På den første iMac-en droppet Apple datidens inn- og utganger til fordel for en den gang helt ukjent standard som ble kalt USB.

På samme måte forsvant muligheten til å bruke optiske medier – les: CD-er og DVD-er – på Macbook Air, som kom i 2008.

Til og med dagens Mac Pro representerer en total omkalfatring av hva vi forventer av en profesjonell arbeidsstasjon.

En slik tilnærming har både sterke og svake sider.

Apple har med rette fått et rykte på seg for å ligge i forkant av teknologiutviklingen. Måten Apple designer sine produkter på, er med på å dytte hele bransjen fremover – noen ganger til store protester.

Men det koster en del å ligge i fremste linje. De nye iMac-kjøperne kunne ikke bruke noe av sitt gamle Mac-tilbehør uten å kjøpe adapterer, og det gikk måneder før det kom noe særlig USB-tilbehør på markedet.

Macbook Air-eiere måtte streve med å finne andre løsninger da de ikke lenger kunne sette inn en CD eller DVD for å installere ny programvare.

Det kan nok være morsomt å bruke en datamaskin som oppleves som om den er kommet tilbake fra fremtiden. Men hvis den oppleves som om den har ramlet ut av et ormehi uten noe som helst kompatibelt tilbehør, kan den dra med seg en del frustrasjon også.

Den nye Macbook er et av disse produktene. Den oppleves som om den er kommet til oss fra fremtiden, og den tok ikke med seg økosystemet sitt tilbake til oss.

Med bare én USB-C-port som skal brukes både til lading og til å kommunisere med tilbehørsutstyr, er den helt annerledes enn noen tidligere Mac på markedet.

Den er også den minste og letteste bærbare pc-en fra Apple noensinne. Samtidig har den Retina-skjerm, og Apple skryter av at den har nok batterikapasitet til én full dags drift.

Å bruke den frittstående er en fryd, men du støter på problemer når du vil plugge til mye av det andre teknologiutstyret du eier.

Utvendig

Det er åpenlyst at hovedmålet for Apple under arbeidet med den nye Macbook har vært å få ned dimensjonene på alle bauer og kanter. Bredden er akkurat så bred som tastaturet og ikke noe mer, noe som bringer tankene tilbake til den gamle 12-tommers PowerBook, som var basert som det samme designprinsippet.

Dette gjør nye Macbook 1,95 cm smalere enn 11-tommersutgaven av Macbook Air og 4,45 cm smalere enn 13-tommers Macbook Air.

En av grunnene til at mange var begeistret for den gamle 12-tommers PowerBook, var at maskinen ikke var bredere enn tastaturet.

10 år senere har Apple nok en gang skapt en bærbar der tastaturet går helt ut til kanten. Det begeistrer.

Macbook har en dybde på 19,65 cm, noe som gjør at den er litt dypere enn 11-tommers Macbook Air, men ikke dypere enn 13-tommersmodellen. Den økte dybden skyldes proporsjonene på Macbook-skjermen. Den er i 16:10, det samme som på 13-tommers Macbook Air, mens 11-tommers Macbook Air har 16:9-skjerm. Mer om skjermen senere.

Men den dimensjonen Apple-folkene er mest hektet på, er tykkelsen. Eller som Apple sa da PowerBook G4 bygd i titanium ble lansert: Den var én tomme tynn. Altså ikke tykkelse, men tynnhet.

Og her innfrir Apple. Sammenlignet med 11-tommers Macbook Air er Macbook utrolig tynn. Riktignok bare fire millimeter tynnere enn Macbook Air på det tynneste. Det er kanskje ikke så mye. Men å greie å skjære bort en femtedel av tykkelsen på Macbook Air er likevel ganske imponerende.

Så er det vekten, da. Nye Macbook veier 0,92 kg, mot 1,08 kg på 11-tommers Macbook Air. 13-tommers Macbook Air veier «hele» 1,35 kg. Særlig sammenlignet med sistnevnte er det en betydelig vektreduksjon. Selv de som har båret på en 11-tommers Macbook Air en tid, merker forskjellen.

For å få Macbook så tynn har Apple vært nødt til å gjøre noen kompromisser. Macbook ligner definitivt på en iOS-enhet med sin åpenlyse mangel på inn- og utganger. Det eneste som finnes er en utgang for hodetelefon og én enkelt USB-C-port, som til forveksling ligner på, men er forskjellig fra Lightning-porten på Ipad-er og Iphone-er.

Mer minimalistisk er det vel ikke mulig å gjøre en datamaskin, i hvert fall ikke før trådløs lading blir standard.

Macbook har også en sterk familielikhet med iOS-enheter i og med at den kan fås i forskjellige farger: sølv, stellar-grå og gullfarget. Macbook-en vi hadde til test var av den stellar-grå varianten, og selv om forskjellen var minimal, var det morsomt for første gang på lenge å bruke en bærbar Mac som ikke var sølvgrå. En del brukere vil kanskje være så heldige at deres nye Macbook matcher Iphone-en og Ipad-en deres.

Apple-logoen på lokket er ikke lenger bakbelyst fra skjermen slik den er på andre bærbare Mac-er. I stedet er den utformet som et blankt speil, slik man kjenner det fra Ipad.

Med den litt mørkere gråfargen, den store skjermen og de store tastene minner nye Macbook faktisk litt om Googles Chromebook Pixel, som i seg selv er flott maskinvare, bare at Macbook er mye mindre. Fysisk er dette en enhet som demonstrerer Apples dyktighet som maskinvareutvkler og alt som selskapet har lært av å bygge Iphone-er og Ipad-er.

Dette er bærbar-pc-enes Ipad.

Styreflaten

I likhet med den nye utgaven av 13-tommers Macbook Pro som kom på markedet noen få uker tidligere, er også den nye Macbook utstyrt med Apples Force Touch-styreflate. Løsningen er god, selv om det kan ta en dag eller to før man blir vant til de beskjedne tilbakemeldingene som styreflaten gir til fingrene.

Å påstå at overflaten på denne styreflaten ikke beveger seg, er ikke helt sant. Materialet kjennes fleksibelt ut, om enn bare subtilt. Men klikkefølelsen som du kjenner, blir generert av en haptisk enhet som får overflaten til å vibrere svakt når sensorene detekterer at du har trykket med riktig mengde press. Nettoeffekten er at det kjennes ut som et klikk, men det er kontrollert av programvare.

Dette har flere konsekvenser. For det første har Apple lagt til en ny type klikkebevegelse som kalles Force-klikk. Dette er det som skjer når du klikker og deretter trykker enda litt hardere, inntil du kjenner et klikk nummer to.

Apple har bygd inn Force-klikkhandlinger i mange av sine programmer, inkludert Finder, og andre utviklere kan velge å støtte teknologien hvis de vil.

Utviklernes tilgang til den haptiske teknologien i styreflaten gjør at de også kan tilføre respons av en annen dimensjon. Apple kan sørge for at styreflaten vibrerer som ekstra feedback. La oss tenke oss at et program vil la deg deg kjenne at objektet som du er i ferd med å dra inn i et vindu, har nådd frem til sentrum i vinduet ved å gi deg en liten «trøkk» gjennom styreflaten. Det skal bli interessant å følge med på eksperimentene som vil komme på denne nye maskinvaren.

Men til sjuende og sist er dette en styreflate, og den kjennes ut som en – i tillegg til at den altså er programmerbar.

Tastaturet

Et av de viktigste kompromissene Apple måtte gjøre i prosessen med å designe Macbook så tynn og lett som mulig, var å lage et nytt og tynnere tastatur.

For å få til det valgte Apple å sørge for at tasteveien ble så kort som mulig, altså at du må kunne trykke tastene kortere ned enn før.

For folk som har skriving som levebrød og som er oppe i en skrivehastighet på rundt 115 ord per minutt, representerer dette en stor forandring. Den reduserte tasteveien merkes med en gang, blant annet på at man får mye mindre tilbakemelding fra hver enkelt tast som man trykker på.

Tastaturet kjennes ut som en krysning mellom et mer tradisjonelt Mac-tastatur og å skrive direkte på den harde glassoverflaten på en Ipad-skjerm, hvor man jo ikke får noen respons i det hele tatt.

Det ser ut til at Apple har innsett at den reduserte tasteveien gjør at dette tastaturet mindre tiltrekkende og derfor har prøvd å følge opp forandringer med en rekke andre endringer som skal forbedre skriveopplevelsen.

Under tastene er det derfor en såkalt sommerfuglmekanisme på toppen av fjærer i rustfritt stål som ifølge Apple gir økt stabilitet til hver enkel tast. I tillegg er tastene litt bredere enn på et tradisjonelt tastatur. Det er med andre ord et litt større område å treffe med fingrene.

Disse forandringene hjelper noe, men de kan ikke fullt ut oppveie for den kortere tasteveien. Macbook-tastaturet er kanskje bedre enn mange hadde ventet, og under denne testen ble det oppnådd et testresultat på 118 ord i minuttet på programmet TypeRacer. Men konklusjonen er likevel at tastaturet ikke er særlig komfortabelt.

På den andre siden – hvis du ikke er en tastatursnobb, merker du kanskje ikke forskjellen. Men for noen kan nok tastaturet være den ene grunnen til at man velger å avstå fra å kjøpe Macbook.

Bortsett fra endringene i selve tastebevegelsene byr dette tastaturet på flere andre interessante særtrekk. Hver tast er bakbelyst enkeltvis via LED-lamper, noe som skal føre til mindre lyslekkasje.

Men tastebelysningen er ikke helt jevn over hele tastaturet. Kanten på noen av tastene er mørkere enn på andre taster, som om de ikke er skikkelig belyst bakfra. Dette gjelder blant annet venstre side av ESC-tasten samt den nederste delen av slette- og tabulator-tastene.

ESC-tasten er blitt gjort lengre, mens funksjonstastene er smalere. Dette er ikke noe problem. Derimot vil noen oppfatte designen av piltastene som litt sjokkerende. Pilene oppover og nedover er fortsatt i halv høyde, mens høyre- og venstre-pilene er i full høyde. På Macbook Air er de like store alle sammen. En del har tidligere brukt åpningen over venstre og høyre piltast til å orientere seg ved å kjenne etter, men på Macbook-tastaturet er ikke dette lenger mulig. Nå må man visuelt forsikre seg om at man trykker på riktig tast.

Porten – bare én

Macbook blir trolig en historisk pc av én enkelt grunn: den har bare én enkelt inn- og utgang som skal brukes både til lading og til å koble maskinen opp mot andre enheter. Denne porten er av USB-C-typen.

La oss ta for oss singel-port-fenomenet først. MagSafe, den magnetiske ladeteknologien som har vært brukt på alle Apples bærbare pc-er siden 2006, er borte. Macbook kommer med en lader med USB-C-kontakt og en USB-C-til-USB-C-kabel, og det er den du lader med.

Mange kommer helt klart til å savne MagSafe. Med MacBook Air kan man dytte ut strømkontakt i én kjapp bevegelse, men med MacBook må man gripe fatt i maskinen med den ene hånden og deretter trekke ut kontakten med den andre.

Riktignok er det ikke mye ekstraarbeid å snakke om, men det er uansett et tilbakesteg. Og ja, hvis noen snubler i strømkabelen, kommer Macbook-en til å få seg en luftetur.

MagSafe-kontakten hadde et lite grønt LED-lys som viste at kontakten var tilkoblet riktig og at ladingen gikk som den skulle. Lyset er borte nå. En aldri så liten trøst er det jo at når du setter inn USB-C-kabelen i Macbook-en eller plugger den eventuelt allerede tilkoblede kabelen til strømkontakten i veggen, så gir Macbook-en fra seg en liten iOS-lignende lyd for å fortelle deg at nå begynte ladingen. Men det er ingen visuell indikasjon på at noe skjer.

Og så har vi det faktum at Macbook er den første Mac-en som leveres med en USB-C-kontakt, da. I løpet av noen få år kommer sikkert denne kontakten til å bli utbredt og vi kommer til å minnes epoken med den opprinnelige USB-kontakten med liten glede.

Men akkurat nå er dette helt ny teknologi som knapt er kommet på markedet, og overgangen kommer til å bli vanskelig.

Da test-Macbook-en ble startet opp for første gang, ble det gjort forsøk på å bruke Apple-programmet  Overføringsassistent for å flytte filer fra en Macbook Air til en Macbook.  T-tasten ble holdt nede ved oppstart for å sette Macbook i modus som måldisk. Så måtte man erkjenne at det fantes ingen måte å koble sammen de to enhetene på. Til slutt ble det opprettet kontakt via Ethernet-nettverket ved hjelp av to adaptere fra Apple, en USB Ethernet-adapter og en USB-C-til-USB-adapter.

Flere kjente produsenter av kabler og adaptere kunngjør i disse dager at de lanserer en rekke typer USB-C-kabler og -overganger, så USB-C-økosystemet er i ferd med å ankomme vår verden. Men rett ut av esken er Macbook trolig ikke kompatibel med noe du eier.

Så hvis du vil komme i kontakt med resten av verden, må du kjøpe en rekke adaptere og kabler. Hvis du for eksempel har noen som helst plan om å koble Macbook til en projektor, må du kjøpe en USB-C-videoadapter og ta den med deg overalt, for inntil videre det er ingen andre som kan hjelpe deg med oppkoblingen.

Etter en tid vil Macbook-ens avhengighet av USB-C ikke lenger være noe å snakke om. USB-C er i seg selv spennende ny teknologi. Du trenger ikke lure på om du er i ferd med å sette inn kontakten opp/ned, noe som etter hvert vil spare deg både for tid og frustrasjon. Det kommer garantert en flott dokkingstasjon som du kan bruke. Og alt dette kommer til å være allment utbredt. Men det er ikke det nå.

Apple argumenterer nå som da Macbook Air kom i 2008 med at alt er i ferd med å bli trådløst, så inn- og utganger spiller ingen rolle. Det er definitivt mer sant i dag enn for sju år siden. Macbook er en enhet bygd for folk som ikke plugger inn og ut eksterne enheter hver dag, og de som ikke trenger å gjøre det, er det flere av nå enn noensinne.

Men hvis du er en av dem som gjør det, er ikke dette den bærbare du venter på.

Skjermen

Alle snakker om størrelsen på Macbook og på den eneste porten, men kongen på haugen er egentlig skjermen.

Den 12-tommer store Retina-skjermen introduserer høyoppløselig Mac-skjermteknologi til en liten og lett ultrabærbar for første gang.

Skjermens fysiske oppløsning er 2304 x 1440 piksler, noe som betyr at den i standard «2x» Retina-oppløsning tilsvarer en 1152 x 720-pikslers skjerm.

Men i slik oppløsning virker 12-tommersskjermen liten. Veldig liten. Nesten ubrukelig liten.

Derfor bestemte Apple seg for å levere Macbook med standardoppløsningen skalert til å emulere en 1280 x 800-piksler skjerm. Dette er omtrent det samme skjermområdet som du finner på en 11-tommers Macbook Air.

Heldigvis ser den skalerte oppløsningen veldig bra ut. Men under testen ble valget likevel å sette oppløsningen høyere, tilsvarende 1440 x 900 piksler, som er oppløsningen på 13-tommers Macbook Air.

Macbook-skjermen er dekket med glass fra kant til kant, med en sort ramme under. Dette er stilen som Macbook Pro har hatt en stund, men for Macbook Air-brukere vil det representere en forandring. Macbook Air-skjermen har en stor sølvaktig kant rundt skjermen, men Macbook ser enklere og mer attraktiv ut, og det er ikke mulig å oppdage noe mer gjenskinn enn med Macbook Air.

Trenger du ikke høy fart?

Motoren i Macbook er Intels Core M-prosessor, som er designet for å være strømeffektiv og kjølig. Macbook har ingen vifte, den er fullstendig lydløs, selv når den stresses opp.

Dette er altså ikke en maskin som er designet for å være rask, og den er det ikke heller, i hvert fall ikke sammenlignet med de øvrige bærbare fra Apple på markedet for tiden.

Den er heller ikke rask sammenlignet med fjorårets modeller eller dem fra året før der igjen.

Under testen ble det plukket frem en rekke bærbare Mac-er fra de siste fire årene, og basismodellen av Macbook fra langsommere enn dem alle – selv om det skal medgis at den fire år gamle Macbook Air som den ble sammenlignet med, var den tidens toppkonfigurerte modell.

Likevel er det grunnlag for å si at Macbook byr på 2010-ytelse i 2015.

Gjør det noe? Ja, hvis du er en superbruker som liker å lese superlange testomtaler av Apples bærbare maskiner, kan det hende det gjør noe. Det ble faktisk vurdert å droppe testresultater i denne testen, for de som leter etter de lengste stolpene i grafene, vil ikke bli fornøyd med Macbook uansett.

På den andre siden har Intel-prosessorene i de bærbare Mac-ene vært så kraftige i så lang tid at det kan hende det ikke betyr noe for flertallet av brukerne. Med Macbook fikk vi faktisk kjørte et flerspors Logic-musikkprosjekt uten noen som helst problemer. Riktignok tok det lengre tid enn med en 5K Imac eller til og med med en Macbook Air fra 2014. Men dataene ble eksportert som de skulle.

På samme måten virket det som om begrensningen på åtte gigabyte med internminne ikke hemmet maskinen nevneverdig. Men det er klart – hvis du er dem som ikke kan bruke en bærbar Mac med bare åtte gigabyte RAM, passer nok en Macbook Pro bedre for deg.

Under testen opplevde vi aldri Macbook som sløv og langsom. Riktignok ble det ikke kjørt spill på den.  Men de som kjøper Macbook for å spille, har bommet kraftig. Den integrerte Intel HD Graphics 5300-prosessoren er mer enn kraftig nok til å drive Retina-skjermen uten etterslep, og alle Apples brukergrensesnitt-påfunn fungerte helt fint.

På samme måte som mange andre karakteristika ved datamaskiner som tidligere var ansett som essensielle, ser det ut til at også hastighet nå begynner å bli en luksus for de få.

Hvis man i 2010 hadde fått en ny bærbar pc som ikke var raskere enn en gjennomsnittlig Mac fra 2005, ville den trolig ha virket slapp og langsom. Men denne testen viser at Macbook er en utmerket reisemaskin. Sånn sett er den et godt valg for dem som foretrekker en liten 11-tommers Macbook Air fremfor en tyngre og raskere Macbook Pro.

Det at man foretrekker en liten og tynn bærbar maskin betyr ikke at man ikke får gjort jobben. Det er en lærdom som mange har fått med seg fra 11-tommers Macbook Air. Nye Macbook følger godt opp på dette sporet.

Batteriet

Apple hevder at Macbook har nok batterikapasitet til å kunne være i drift hele dagen, takket være Intel Core M-prosessoren og fordi en stor del av innmaten i maskinen faktisk er batteri.

Alt er relativt. Sitter man hele dagen og redigerer musikkfiler i Logic Pro, vil strømmen suges ut av selv den mest strømgjerrige bærbare.

Men generelt imponerte batteritiden på Macbook.

Under testingen ble det forsøkt å la maskinen være i bruk så lenge som mulig mellom ladingene, og Macbook tømte batteriet overraskende langsomt.

Det vil nok ta lang tid å få bukt med uvanen som bærbar-brukere har med alltid å se etter om det finnes noen strømkontakt i nærheten for å unngå rekkeviddeangsten. Men hvis det er noen bærbar på markedet som kan bidra til det, så er det Macbook.

Konklusjon

Nye Macbook er et fantastisk stykke maskinvare. Retina-skjermen er utmerket og det er lett å bli glad i Force Touch-styreplaten. Tastaturet kan nok oppleves litt så som så. Hvis du er en som er nøye på å ha et godt tastatur som du bruker hele dagen, kan det være nettopp det som styrer deg bort fra Macbook.

Dette er uansett en bærbar som vil tjene sin eier vel. De typiske kjøperne av Macbook er de som prioriterer størrelse, vekt og eleganse fremfor kompatibilitet, porter og datakraft.

Det er fristende å si at dette ikke noen bærbar for kraftbrukerne, men det stemmer ikke helt. Det er nok en ganske stor flokk kraftbrukere som faktisk ikke trenger mer datakraft enn det som Macbook kan stille opp med.

Men hvis arbeidsflyten din krever tilgang til en rekke USB-tilknyttet flashdisker og eksterne disker, hvis du har investert i Thunderbolt-disker eller -skjermer eller hvis arbeidet ditt krever minst 16 gigabyte med internminne og de raskeste prosessorene på markedet, passer ikke Macbook for deg. Heldigvis har ikke Apple tenkt å stanse produksjonen av Macbook Pro med det første, for den tilbyr alt du trenger og mer til.

En del av dem som har brukt Macbok Air lenge vil nok oppleve Macbook med blandede følelser – de er både positive til maskinen og litt skuffet. Dette er fremtiden for Apples tynne og lette ultrabærbare produktlinje, samtidig som det er en advarsel om at vi er i ferd med å bevege oss inn i en ny overgangsperiode for tilbehør etterhvert som Apple i økende grad omfavner USB-C.

Og det er det som er kjernen her. For å få tilgang til den nyeste og fremste teknologien må du ta med en del inkompatibilitet og en del begrensninger som følger med.

De av dere som vet at dere gjerne går gjennom ild og vann for få tak i et produkt som dette, vet selv hvem dere er. Det nye venter på dere. Resten av verden kommer etter om en stund.

Oppsummert vil vi si at nye Macbook er fremtidens bærbare fra Apple. Force Touch-styreflaten, Retina-skjermen og vekten på under 1 kg oppveier for Macbooks svake tastatur og langsommere ytelse, men alle kan jo ikke ligge forrest i racet.

Testmaskinen var den enkleste modellen med 1,1 GHz tokjerners Intel Core M-prosessor og 256 GB flashlagring. Man kan også få en modell med 1,2 GHz-prosessor og 512 GB flashlagring til 15.790 kroner, samt en speisialkonfigurasjon på 1,3 GHz. 8 GB internminne er standard i alle modeller og kan ikke endres.