En ubehagelig Apple-test

Jeg har nettopp gjennomlevd den sprøeste helgen i mitt liv. Natt til lørdag kollapset jeg på badet da jeg besøkte en god venn på Hamar. Badet lå i gjesteavdelingen i det store huset, langt unna soverommet der vertskapet sov, så ingen hørte at jeg falt i gulvet – med hodet som første kontaktpunkt.

Registrerte fallet

Men Apple Watch Series 4, som jeg hadde på meg, registrerte fallet gjennom sine akselerator- og gyroskop-sensorer. Jeg har sluttet å lade slikt utstyr på natta og hadde derfor klokka rundt håndleddet. Siden jeg lå bevisstløs på gulvet, greide jeg ikke å hindre at klokka ringte nødetatene. Det skjer automatisk etter 60 sekunder. Da tolker Apple Watch situasjonen slik at brukeren er bevisstløs. Hvilket jeg var.

Den nye Apple Watch-modellen, som har innebygd Esim-brikke og kan koble seg opp mot mobiltelefonnettet uten å måtte gå gjennom brukerens mobiltelefon, sørget da for å ringe 112-nødnummeret. Varselet ble snappet opp på politikammeret i Hamar, eller rutet dit – detaljene rundt dette vet jeg ikke noe om ennå. Først foretok politiet en kjapp undersøkelse som blant annet – er jeg blitt fortalt etterpå – innebar en telefonoppringning til kona mi hjemme i Oslo. Hun fikk en oppringning fra politiet i Hamar litt over klokka fire om morgenen med spørsmål om hun var gift med meg. Ikke den beste måten å våkne på, men det ble utvekslet viktig informasjon. Deretter sendte politikammeret en patruljebil med tre politikonstabler til adressen.

Der fant de meg, blodig og forslått. Jeg hadde så vidt våknet etter besvimelsen og kravlet meg tilbake til senga, forvirret og med store smerter. De kjørte meg umiddelbart til Hamar sykehus, der jeg ble sjekket og kontrollert og fikk sydd noen sting etter en flenge over det ene øyet.

Etter et par timer ble jeg satt i en taxi og fraktet videre Elverum sykehus, en annen avdeling av Sykehuset Innlandet, tre mil unna. Jeg fikk høre at arbeidsfordelingen mellom sykehusene tilsa at hodeskader skulle kontrolleres i Elverum.

Bruddskader og skjermforbud

Det ble påvist tre bruddskader i ansiktet, rundt det ene øyet, samt brudd i nesen, som var blitt skakk og skeiv. Øyet var blått som etter en slåsskamp. Jeg vil helst ikke ut og intervjue folk de nærmeste dagene.

Jeg fikk beskjed om å holde meg mest mulig unna skjermer en tid framover – tv, pc, nettbrett og mobil. Hvis ikke, kunne hodeskadene føre til problemer senere, med dårlig konsentrasjon, konstant hodepine og andre plager. I så måte skrives denne kommentarartikkelen ulovlig og i strid med sykehusets befaling. Men av grunner som er forklart nedenfor, må jeg bare gjøre det.

– Fallregistrering er interessant

Både sykepleiene og legene som undersøkte meg denne natta og utover formiddagen, virket interessert da de fikk høre at jeg kom så raskt på sykehus takket være alarmen fra Apple Watch-klokka.

I diverse publikasjoner i senere tid har vi sett at flere av dem som har testet den nyeste Apple-klokka, Apple Watch Series 4, har prøvd å gjøre realistiske tester av Fallregistrering, uten å få det til. Wall Street Journal leide ifølge DinSide inn en profesjonell stuntkvinne for å finne ut om klokken varsler når den skal, og for å sjekke at den ikke sender falsk varselmelding til nødtjenestene.

Så langt ser det ut til å ha vært vanskelig å finne ut av dette. Ingen vil jo risikere å bli arrestert og siktet for å ha forårsaket falskt varsel til nødetatene, selv i testsammenheng. De fleste har derfor måttet nøye seg med å referere til en liten håndfull aktuelle hendelser som har funnet veien til mediene, hendelser der Fallregistrering-teknologien har slått til. Blant annet om en 34 år gammel svenske som i fjor høst falt sammen ved siden av komfyren etter en ryggprolaps og ikke kunne røre seg. Ifølge Aftonbladet rakk han imidlertid å hindre sin Apple Watch i å ringe nødetatene, men fikk i stedet varslet en slektning.

Mediesirkus

Derfor er nyheten om virkelige hendelser knyttet til denne teknologien svært stor – overalt. Og derfor ble mediesirkuset rundt min ufrivillige test av Fallregistrering-teknologien i Apple Watch om mulig enda mer traumatiske enn selve besvimelsen. Akkurat dét har jeg opplevd før – jeg hadde tross alt hjerteinfarkt allerede da jeg var 43 år gammel, nå er jeg 67, snart pensjonist, sprek og oppegående, men med mange flere arbeidstimer i uka enn jeg sikkert burde ha.

Vår kjære datter, som kjørte av gårde fra Oslo til sykehuset i Elverum med min kone som passasjer tidlig lørdag morgen, er it-journalist, akkurat som meg, men jobber i et annet forlagshus. Sin vane tro – og med sin fars velsignelse, dette var jo bare myntet på bekjente – fikk hun lov å publisere et bilde av meg på Facebook, liggende i sykesenga. Med en kort forklaring til gode Facebook-venner om hva som hadde skjedd.

Lite tenkte vel både hun og jeg på at andre medier kunne plukke opp saken. NRK.no var først ute, og saken kom også opp i Dagsnytt på radio og ble nevnt i Lørdagsrevyen på tv. Søndag kveld dukket den opp på et av de største amerikanske Mac-nyhetsstedene, 9to5Mac, og vi så den også i danske medier. Hva som skjer videre, gjenstår å se.

Så var det PR-en, da

I noen av de mange debattinnleggene om saken er det påstått at den har gitt Apple urettferdig mye PR. Ingenting står fjernere fra mine tanker akkurat nå. Grunnen til at jeg står frem i denne saken, er at teknologien som ligger bak, åpenbart kan være med på å berge liv. Hvis denne oppmerksomheten kan bidra til å øke satsingen på å utvikle og forbedre slik teknologi, har ikke min besvimelse på et badeværelse på Hamar vært forgjeves.

At all oppmerksomheten er ubehagelig, skal jeg imidlertid være den første til å innrømme. Det samme gjelder hodepinen, som gjør at jeg nå må slutte å skrive. Og Doctor’s order.