Appen som vil deg vel

Det viktigste formålet med den delvis norskutviklede helseappen Sybod er å følge med på brukerens helse over tid på jakt etter mønstre som kan avdekke sammenhenger mellom hvordan man har det og hva som kan være årsaken til at man opplever endringer.

I neste omgang kan appen foreslå at brukeren endrer vaner og livsstil. Målet er å forbedre brukernes opplevde livskvalitet.

Kroniske plager

– Det er ikke minst folk med kroniske plager vi ønsker å hjelpe med denne appen, forteller Maryanne Sheyeen Liew, som er en av nøkkelpersonene bak utviklingen av Sybod-appen.

Sheyeen Liew kommer opprinnelig fra Australia og har omfattende teknologiutdanning. Et norgesbesøk for fem år siden satte sine spor på flere måter. Hun traff en nordmann som hun senere stiftet familie med, og et møte med norsk skisport endte med en kneskade som førte til langvarig kontakt med helsevesenet både i Norge og Australia – og som igjen bidro til mye av idégrunnlaget bak helseappen Sybod.

Sentralt i opplevelsen etter kneskaden var at de forskjellige delene av helseapparatet ikke kommuniserte særlig godt med hverandre, og at ansvarsfølelsen bare gjaldt for et begrenset område. Kirurgen var ferdig med jobben når operasjonen var unnagjort, selv om det fortsatt var lang tid igjen til pasienten kunne gå som før etter denne typen kneskade. Fysioterapeuten som overtok behandlingen etterpå, hadde begrenset innsikt i kneskadens effekt på pasientens samlede velvære.

Men enda viktigere for Sheyeen Liew var følelsen av å være motivert til å helbrede kneet 100 prosent, men uten å ha noe hjelpemiddel tilgjengelig i prosessen.

Selvinnsikt viktig

Erkjennelsen av at ingen egentlig bryr seg mer om enkeltpersoners helse og velvære enn vedkommende selv, var startskuddet for en jakt på verktøy som kan hjelpe brukeren til å skaffe seg størst mulig selvinnsikt og et grunnlag for å fatte bedre beslutninger om sin egen helse.

Et av problemene som Sheyeen Liew og utviklingsteamet ønsket å finne en løsning på, var spørsmålet om det mulig for folk å finne ut hvilke typer treningsopplegg, kostholdsråd og andre tiltak som passer best for dem i den situasjonen de er i.

For eksempel ønsket utviklerne å kunne hjelpe folk med matintoleranse å finne ut hva slags mat som frembrakte en reaksjon på individuell basis. For eksempel: Er det for person X noen sammenheng mellom å spise tomater og å pådra seg mageubehag?

Sykehus og andre helseinstitusjoner har kanskje en del av denne innsikten, men holder den gjerne for seg selv som et konkurransefortrinn, hevder Sheyeen Liew overfor Computerworld.

En av funksjonene med Sybod-appen er derfor at den samler inn mye helseinformasjon fra brukerne. Den store utfordringen for utviklerne er å bygge algoritmer som kan analysere all denne informasjonen og i neste omgang bidra til nyttige helse- og livsstilsråd til brukerne.

Foreløpig finnes Sybod-appen bare for IOS-enheter, og den er bare i beta. Blant annet har brukertestingen vist seg å være mer tidkrevende enn antatt på forhånd.

Automatikk og egeninnsats

Blant utfordringene er å finne den rette balansen mellom automatisk registrering av helsedata og hvor mye arbeid brukeren selv må legge ned i å ajourføre data.

Sybod-appen henter en del data fra andre apper og registreringer. Alle typer kroppsnære enheter som støtter Apple Health, vil dukke opp i Sybod, ifølge utviklerne.

Denne artikkelforfatteren har fått bekreftet dette via en rutine jeg har med å måle blodsukkeret og sjekke blodtrykket hver morgen.

Førstnevnte prosedyre går ut på å stikke seg i fingeren, hente ut en bloddråpe og få denne analysert av en blodsukkermåler. Data registreres manuelt i Apples Helse-app. og hentes derfra opp i Sybod-appen.

Blodtrykkssjekk gjøres ved hjelp av en blodtrykksmåler. Undertegnede bruker en enhet som automatisk sender resultatet til Iphone-en og som igjen automatisk plukkes opp av Sybod-appen – om enn med bruk av feil blodtrykksskala i betaversjonen av appen og som står på listen over ting som skal fikses.

Appen sørger med andre ord for at en del informasjon fra separate apper blir samlet ett sted med tanke på å sikre god oversikt over utviklingen i helsesituasjonen.

I tillegg lar den brukeren legge inn notater om symptomer og om hvordan situasjonen oppleves. Målet er å gi brukerne et totalbilde av helsesituasjonen sin, i stedet for bare tall og data uten sammenheng. Informasjonen som legges inn, kan være seg om den generelle følelsen av velvære – eller mangel på sådan – samt om trening, søvn, aktivitet, kosthold og så videre.

Et eksempel: Under undertegnedes årlige øyekontroller er det gjennom flere år detektert tegn på at grå stær er i anmarsj, men at den foreløpige ikke har utviklet seg til aktiv grå stær. I den siste måneden er det imidlertid skjedd en utvikling på det ene øyet, med uskarpe «flekker». Fenomenet kommer og går, og flekkene flytter på seg.

Og nå blir problemet behørig dokumentert i Sybod, som har en egen funksjon for å registrere «blurred vision» – versjonen av appen som er tilgjengelig nå, er egentlig på norsk for brukere her til lands, men har fortsatt en del uttrykk på engelsk.

I journalen som man etter hvert bygger opp i Sybod-appen, kan man legge inn mange typer oppfølging, både i form av treningsopplegg og behandling, og appen sørger for å minne brukeren om å utføre disse tiltakene.

I det hele tatt er det mange typer helseproblemer som Sybod har som mål å hjelpe med, fra den generelle helsesituasjonen til spesifikke helseproblemer som psoriasis, eksem, kviser, depresjoner, flåttbårne sykdommer, anemi, revmatisme, søvnproblemer, høyt blodtrykk og en rekke andre forhold. Listen er lang.

Anonymt og sikkert

Håndtering av helsedata krever mange sikkerhetstiltak, og Sybod-folkene forsikrer at de som sitter og analyserer dataene som appen samler inn, aldri får tilgang til informasjon som kan identifisere brukerne. For dataanalytikerne fremstår brukerne bare som et ikke-identifiserbart nummer, for eksempel #50.

Fremtiden

Med tanke på den knallharde konkurransen i markedet for helseapper blir det spennende å se hvordan utviklingen blir videre for Sybod-appen.