Robotene tar ikke jobbene våre – men de vil være med og bestemme
KOMMENTAR: Mange frykter at teknologi kan koste dem jobben, skriver Knut Alnæs.
Ifølge Gartner er det få tegn på at virksomheter kutter ned på investeringer i kunstig intelligens, til tross for pandemien. Analytikerne hos Gartner mener tvert imot at kunstig intelligens har passert toppen av selskapets såkalte «hype cycle», og har nådd et punkt der teknologien begynner å skape verdier for virksomhetene.
En stor studie – Work 2035 – viser at 60 prosent av ansatte tror fast ansatte medarbeidere vil være en sjeldenhet i 2035, og at arbeidsstyrken vil utgjøres av uavhengige frilansere og eksperter som leies inn ved behov. 34 prosent tror mer enn halvparten av jobbene i selskapet de er ansatt i vil bli erstattet av avansert teknologi som kunstig intelligens. Studien er gjennomført av Citrix sammen med noen av verdens fremste eksperter på fremtidens arbeidsliv.
Mer enn 500 ledere og 1000 ansatte i Europa og USA er spurt, og undersøkelsen kan derfor gi et godt grunnlag når man skal planlegge hvordan vi skal jobbe de kommende årene.
Ansatte mer pessimistiske enn ledere
Noe av det mest interessante med undersøkelsen, er at ledere har et langt mindre pessimistisk syn på fremtiden enn de ansatte.
Bare 19 prosent av lederne tror fast ansatte vil være en sjeldenhet i 2035, mot altså 60 prosent av de ansatte. Ledere er gjennomgående mer positive til fordelene som teknologi og kunstig intelligens vil bringe, mens ansatte er bekymret for sin egen rolle i et arbeidsliv som er i rask endring.
Work 2035-studien viser at veldig mange ansatte fokuserer på risikoen for å bli erstattet av maskiner, i stedet for å tenke at dagens roller i arbeidslivet vil utvikle seg – og at det vil oppstå helt nye roller som også de vil kunne passe inn i.
Robotene vil ikke ta jobbene våre. Ikke bare vil det være mulig for mennesker å jobbe sammen med teknologien – dette er også det mest sannsynlige scenariet. Samtidig er det også en realitet at enkle og repetitive arbeidsoppgaver kan gjøres maskinelt, for eksempel av chatboter. Å frigjøre ressurser fra slike oppgaver, slik at man kan fokusere på mer verdiøkende oppgaver er og vil være en del av arbeidslivet fremover. Et annet eksempel er hvordan man innenfor helsevesenet kan bruke kunstig intelligens til å gi mer treffsikre diagnoser.
Blir sjefen overflødig?
77 prosent av de spurte tror kunstig intelligens i 2035 vil gjøre dem i stand til å ta beslutninger vesentlig raskere enn i dag, og gjøre dem mer produktive. Og faktisk så tror så mange som 57 prosent at kunstig intelligens har potensiale til å ta de fleste forretningsavgjørelser i 2035 – noe som vil fjerne behovet for et tradisjonelt toppleder-team.
At topplederne virkelig blir overflødige i fremtiden, har jeg ingen tro på – men det er i hvert fall veldig sannsynlig at ledelse i fremtidens virksomheter vil se ganske annerledes ut enn i dag. Jeg tror såkalt «assisted intelligence» vil bli viktig for fremtidens ledere – slik at man kan ta raskere og mer treffsikre beslutninger.
Det er forståelig at mange ansatte frykter at teknologi vil koste dem jobben. «Athazagorafobi» er ikke bare et ord som er nesten umulig å uttale, for mange er det en reell frykt. Det er derfor viktig at ledere fokuserer på hvilke muligheter teknologien kan skape, uten at noen blir overflødige. Ny teknologi gjør at virksomheter må tilpasse seg endringer stadig raskere, og da gjelder det å vise medarbeiderne hvordan teknologien ikke fjerner jobben deres – men i stedet gjør jobben enklere, kanskje til og med morsommere.
Pandemien har vist oss at vi ikke kan vite hvordan verden kommer til å se ut neste uke, eller i årene som kommer. Samtidig ser vi hvor viktig gode medarbeidere er for bedrifter, og ikke minst betydningen av et godt samspill mellom mennesker og teknologi når jobben skal gjøres utenfor den faste arbeidsplassen.
Jeg ser ingen grunn til at dette skal endre seg de kommende årene.