Hva betyr de nye innleiereglene i arbeidsmiljøloven for it-bransjen?

Bakgrunnen for endringen er at lovgiver ønsker et arbeidsliv hvor arbeidstakere ansettes fast, der de utfører arbeidet. Lovgiver mener innleie kan medføre negative konsekvenser som kortvarig ansettelsesforhold, varierende stillingsprosent, lavere lønn, dårligere arbeidsmiljø, samt økt konfliktnivå.

Politisk synes endringene av reglene i særlig grad å være rettet mot bygg- og anleggsbransjen hvor bruken av innleie er stor. Utleie til it-virksomheter utgjør kun fire prosent av bemanningsforetakenes aktivitet. Derimot er det kartlagt av Respons Analyse i en undersøkelse for Akademikerne at 39 prosent av de som arbeider i konsulent- og rådgivningsbransjen er blitt utleid til andre virksomheter. Dette innebærer at de nye innleiereglene også får betydning for mange IT-virksomheter som leier ut konsulenter til sine kunder.

Vår erfaring er at it-virksomheter selv mener de «selger tjenester», og derfor havner utenfor arbeidsmiljølovens regler for innleie. Dette stemmer ofte ikke med realiteten, slik praksisen med mange store (særlig offentlige) konsulentrammeavtaler er i dag. Mange it-virksomheter leier ut én eller flere navngitte konsulenter til kunder, gjerne under en SSA-R rammeavtale, med SSA-B som spesielle vilkår. Ofte leverer disse arbeidskraft med en spesiell kompetanse kunden selv ikke har, på timebetaling og uten ansvar for resultatet. De(n) utleide ressursen(e) jobber helt og holdent under styring og ledelse av kunden, og som en integrert del av kundens organisasjon for øvrig.

For kunder som leier inn konsulenter fra it-virksomheter, vil et relevant spørsmål være hvorvidt it-virksomheten (utleier) er et «bemanningsforetak» (en virksomhet som har til formål å drive utleie) eller en «produksjonsbedrift» (en virksomhet som ikke har til formål å drive utleie). Dette fordi reglene for innleie er ulike for disse kategoriene. For kunden er risikoen ved ulovlig innleie at den innleide konsulenten kan kreve fast ansettelse og erstatning.

• Ved innleie fra det arbeidsmiljøloven definerer som bemanningsforetak, kan kundene i praksis kun leie inn vikarer. Med vikarer menes at innleien skjer for å dekke opp for en ressurs som av en eller annen grunn har fravær, f.eks. fødselspermisjon. Innleie fra bemanningsselskap kan også skje etter avtale med innleiers tillitsvalgte (må være organisert i en landsomfattende organisasjon med mer enn 10000 medlemmer). For it-virksomheter er det et viktig unntak, nemlig for utleie av konsulenter med spesialistkompetanse. Riktignok er dette i forarbeidene betegnet som et «snevert» unntak, men vil antakelig gjelde for en stor andel av innleie fra it-virksomheter. Ved lovlig innleie vil ikke kunden risikerer å måtte ansette konsulentene (om dette kreves av arbeidstaker), så lenge innleien ikke overstiger 3 år.

• Ved innleie fra en produksbedrift, er utgangspunktet større frihet for kundene til også å leie inn ressurser ved midlertidige behov. «Midlertidig behov» kan være behov for ressurser til et begrenset prosjekt eller for å ta unna arbeidstopper. En produksjonsbedrift innebærer at virksomheten leier ut «overskuddskapasitet», dvs. ressurser de ellers benytter til egen produksjon av f.eks. tjenester, i motsetning til virksomheter som «har til formål» å leie ut ressurser til kunder. Kunder som leier inn mer enn 10% av kundens arbeidstakere eller for en periode ut over ett år, må dessuten inngå avtale med de tillitsvalgte om slik innleie.

Hvorvidt oppdragstakeren er et bemanningsforetak eller en produksjonsbedrift avhenger av hva it-virksomheten tilbyr sine kunder, og må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke avgjørende hva virksomheten selv definerer seg som, og en virksomhet kan anses for å være et bemanningsforetak selv om det i hovedsak selger tjenester. For it-virksomheter er en slik miks nokså vanlig.

Virksomheter som regelmessig leier ut ansatte og har som formål å leie ut ressurser til kunder, og ikke bare sporadisk eller som resultat av overskudd på arbeidskraft, vil være å betrakte som et bemanningsforetak. Gitt den store mengden konsulentbistandsavtaler i dagens marked, så er det mange it-konsulentvirksomheter som sliter med å unngå å bli ansett som et bemanningsforetak. Virksomheter som kun sporadisk leier ut ansatte som et resultat av overskudd på arbeidskraft, vil bli ansett som en produksjonsbedrift.

Et annet viktig forhold er at alle bemanningsforetak skal være registrert i Arbeidstilsynets bemanningsforetaksregister for å kunne leie ut arbeidskraft. Per dags dato er det registrert 5572 virksomheter i registeret, men vi tror det i realiteten burde være mange flere. Innleie fra bemanningsforetak som ikke er registrert er ulovlig, og kan straffes med bøter til kundene.

Mange kunder ønsker selv å lede konsulentteamene som engasjeres, samtidig som it-virksomheten ikke ønsker å være et bemanningsforetak. Det er en utfordrende situasjon med de nye innleiereglene i arbeidsmiljøloven. Vi anbefaler derfor at it-virksomheter som tilbyr konsulenttjenester tar et klart standpunkt til hvilke tjenester de tilbyr, og at avtalene som inngås med kundene tilpasses dette.

Eksempel på avtaler som i et arbeidsrettslig perspektiv er innleie, er for eksempel levering av konsulenter under SSA-B, når fokuset på leveransen er navn og CV. Et annet eksempel er Dataforeningens Flex avtale, som regulerer innleie av konsulenter til et definert agilt prosjekt hos kunden. Sistnevnte er like fullt «innleie» om en ser forpliktelsene til konsulentene opp mot arbeidsmiljølovens kriterier for oppdragsavtaler vs innleie, så lenge fokuset på leveransen er navn og CV.

Hva gjør man?

Hva bør ditt it-selskap gjøre etter lovendringene, om virksomheten ønsker å være et produksjonsselskap?

Først og fremst, sørg for å levere tjenester! Om kundene etterspør innleie av navngitte konsulenter, må du prøve å påvirke hvordan kunden innretter innkjøpet og formulerer kontrakten. Avtalene må vris fra å være utleie av enkeltpersoner som jobber hos kunden (under kundens styring og ledelse), til for eksempel å levere et team med definerte kapabiliteter som skal løse oppgaver innenfor et definert område (selv om det ikke nødvendigvis foreligger en detaljert kravspesifikasjon ved avtalens inngåelse). Om behovet skal løses med kun én ressurs, må det fokuseres på spesifikasjon av oppgavene som skal løses og ikke på navn og CV. Med fokus på oppgavene som skal utføres, også under en SSA-B kontrakt, vil konsulenten (og dermed utleier) ha et ansvar for kvaliteten i leveransen, i motsetning når en kun inngår en «bodyshopping» avtale. Poenget her er «ansvar for resultatet» og at en har en selvstendighet i arbeidet som utføres (selv om kunden godt kan styre det overordnede prosjektet og prioritere hvilke detaljoppgaver som skal løses). it-virksomheten bør imidlertid sørge for kvalitetssikring av arbeidet som utføres, gitt dette ansvar, og for at dette prises inn i tjenesteprisen på en eller annen måte.

Som it-selskap bør man også være varsom med å bruke underleverandører ved leveranse av konsulenter til egne kunder. Rent bortsett fra at kunden/oppdragsgiver etter arbeidsmiljøloven ikke har lov til å leie inn konsulenter som ikke er fast ansatt i it-selskapet (dersom det er en produksjonsbedrift), så er det også større risiko for deg som it-selskap å måtte ansette ressursene fra underleverandøren dersom tilknytningen er i strid med arbeidsmiljølovens innleieregler eller underleverandøren i realiteten er å anse som fast ansatt i it-selskapet.

Siste ord om dette temaet er neppe sagt, og det blir spennende å følge med på om det kommer ny rettspraksis eller veiledninger som tydeliggjør reglene ytterligere.