FRYKT: Even Bolstad i HR Norge tror at manglende kompetanse og risikoaversjon er to av grunnene til at arbeidsgivere ikke tilrettelegger for skybaserte tjenester. (Foto: Sverre Chr. Jarild/Lysbordet)

Frykter digitale A og B-lag

Arbeidslivindeksen antyder at det er store forskjeller mellom bransjer og regioner når det kommer til bruk av skybaserte samhandlingsverktøy.

Publisert Sist oppdatert

Det er mye snakk om digitale klasseskillerAndelen norske virksomheter som bruker skybaserte samhandlingstjenester vokser, men det er likevel store forskjeller mellom bransjer og regioner. 

Kantar TNS har spurt 1001 mennesker i arbeid om deres bruk av nettbaserte samhandlingsverktøy. 54 prosent av arbeidstakerne svarte at deres arbeidsgiver har innført slike systemer. 46 prosent av disse skal ha oppgitt at skybaserte samhandlingsverktøy, som Office 365 og Facebook Workplace, bidrar til at de gjør en bedre jobb.

Kantar TNS har, basert på opplevd nytte og bruksfrekvens, regnet ut at dette utgjør en forbedring på i snitt 14 prosent. Det skriver HR Norge i en pressemelding.

- Utviklingen er utrolig spennende og overveiende positiv, både for individ, virksomhet og samfunn. Bruk av slike tjenester gir større produktivitet og lavere kostnader. Når folk føler at de har det som skal til for å gjøre en god jobb, opplever de også mer trivsel, mestring og mening, sier daglig leder Even Bolstad i HR Norge, i pressemeldingen.

Store forskjeller

Det er likevel store forskjeller mellom bransjer og regioner. De bransjene som er de mest intense brukerne av slike tjenester er bank, finans og forsikring, media, reklame og PR, og telekom og it. Her skal mer enn 60 prosent av arbeidstakerne bruke skybaserte samhandlingstjenester.I offentlig virksomhet, inkludert statlig og kommunal forvaltning og offentlige tjenesteytende virksomheter, er gjennomslaget lavest. Der oppgir 61 prosent at de ikke bruker slike tjenester.Det er også store regionale forskjeller. Der det relativt sett er flest brukere av skytjenester er i Troms fylke.

- Dette peker mot at det er i ferd med å forme seg A og B-lag i det norske arbeidslivet, både mellom ulike bransjer og mellom ulike regioner, sier Bolstad.

Det er mye snakk om digitale klasseskiller.

- Det er mye snakk om digitale klasseskiller, men da tenker vi vanligvis på individuelle sprik i digital kompetanse. Undersøkelsen viser at vi også bør være oppmerksom på faren for at det danner seg A- og B-lag regionalt og bransjemessig, sier han.

Manglende kontroll

Arbeidsgivere som ikke tilrettelegger for samhandling i skyen fordi de opplever det som usikkert kan oppleve at ønsket om kontroll fører til at de ansatte likevel utveksler arbeidsrelatert informasjon, men da i en form som er utenfor arbeidsgivers kontroll, heter det i meldingen.Likevel tror Bolstad at arbeidstakerne i disse bransjene selv kan ønske å utforske mulighetene som ligger i slike verktøy.

- Stor, ukontrollert deling i åpne sosiale nettverk innenfor eksempelvis pleie, omsorg og barnevernstjenester er i seg selv mer bekymringsfullt enn de innvendinger man måtte ha mot leverandørenes avtalevilkår, sier Bolstad.HR Norge tror disse teknologiene, sammen med digitalisering for øvrig, gjør norsk næringsliv og forvaltning mer effektive og produktive.

Bolstad mener at det er viktig å bevege seg raskt, men forsiktig fremover om man ønsker å henge med i utviklingen. 

- De store internasjonale aktørene som Microsoft, Google og Facebook skal og må operere innenfor norsk og europeisk lovgivning, sier Bolstad, men peker på at det finnes et utall andre leverandører av slike verktøy, og at deres innsikt i og etterlevelse av norsk lov er i mange tilfeller nok er svært begrenset.

- Arbeidsgivere som ikke tilrettelegger for gode samhandlingsverktøy vil da raskt finne seg selv i en situasjon hvor de har minimal kontroll med hvordan de ansatte samarbeider i skyen, sier Bolstad.HR Norge mener at problemstillingen stiller økte krav til krysskompetanse.

- Dette er en tematikk hvor verken jus, teknologi, HR eller risiko skal styre utviklingen alene. Å koble denne kompetansen, tilføre et helhetlig strategisk perspektiv og gjøre nødvendige veivalg er et ansvar for toppledelsen i virksomhetene, sier Bolstad.

Frykt

Nettopp manglende kompetanse og risikoaversjon er to av de viktigste grunnene som oppgis for hvorfor arbeidsgivere ikke har tilrettelagt for skybaserte tjenester under kontroll av arbeidsgiveren.Frykt for å miste kontrollen og manglende kompetanse oppleves av arbeidstakerne som to av de viktigste årsakene til at virksomheter ikke tar i bruk skybaserte samhandlingsverktøy.Bolstad minner om at EUs nye datasikkerhetsdirektiv, som stiller svært strenge krav til leverandører av slike tjenester til europeiske kunder, blir en del av norsk lov fra 2018.

Stramme rammer stimulerer anarki.

- Da strammes skruen til. Praksis utvikles uansett og delvis uavhengig av hva virksomhetene bestemmer. For stramme rammer stimulerer anarki og gjør at virksomheter blir stående igjen på perrongen der hvor andre skaper seg konkurransemessige fordeler. Å ikke bevege seg vil kunne skape en opplevelse av lav risiko og trygghet som det slett ikke er grunnlag for, sier han.