Det digitale kompetanseløftet
KRONIKK: Våre politikere må trappe opp studieplasser innen it, og gjøre det enklere å hente inn kompetent utenlandsk arbeidskraft.
Fremtidig velferd og konkurranseevne er avhengig av digital kompetanse i alle deler av arbeidslivet og samfunnslivet, og fordrer høy digital modenhet og kompetanse blant innbyggerne. Derfor er det urovekkende at Norge har store utfordringer med å sikre tilstrekkelig fremtidig ikt-kompetanse.
Samtidig har norske ledere og arbeidstakere lav digital kompetanse og bruker uforholdsmessig lite tid på digital transformasjon og hvordan digitalisering kan benyttes i virksomhets- og forretningsutvikling.
Skal vi lykkes med digitalisering i Norge må vi altså ha ledere og ansatte i både offentlig og privat sektor med digital kompetanse. Samtidig opplever vi nå som næring at offentlig sektor konkurrerer med ikt-næringen på vår aller knappeste ressurs - våre ansatte. Ikt-næringen er i dag underbemannet, og det er en økende tendens til at offentlig sektor rekrutterer flere og flere med seniorkompetanse fra næringen for selv å bygge opp store it-avdelinger. I tillegg drives lønnsnivået opp. Det er et balansepunkt mellom selv å ha digital kompetanse og forståelse, og det å kjøpe tjenester fra næringen.
Ikt-Norge har likevel aldri hevdet at det offentlige selv ikke skal ha god digital kompetanse internt, slik Computerworld har hevdet på lederplass. Snarere tvert i mot mener vi at vi først vil lykkes med digitaliseringen når vi også har kompetente kjøpere i offentlig sektor.
Både offentlig og privat sektor har viktige oppgaver for å bidra til felles velferd. I motsetning til offentlig sektor skal privat sektor skaffe skatteinntekter og eksportinntekter. Det er viktig at offentlig sektor ikke bruker sin makt til å utkonkurrere private løsninger. Vi ser en økende tendens til at offentlig sektor selv utvikler nye digitale løsninger i konkurranse med næringen.
Ikt-Norges prinsipielle holdning er at offentlig sektor ikke selv skal utvikle nye, digitale løsninger, men gjennom å være en god og krevende kunde bidra til at privat sektor gjør det.
Vår største utfordring blir å bygge tilstrekkelig kompetanse.
Ikt-næringen er en global og sterkt konkurranseutsatt næring. Norge må dra nytte av ikt-kompetanse både innenfor og utenfor landets grenser. Vår største utfordring blir å bygge tilstrekkelig kompetanse for fremtidige behov. En av fire nødvendige it-stillinger vil være ubesatt i 2030. Det betyr at vi må utdanne flere it-spesialister ved å øke antall it-studieplasser. I 2016 var det kun en av ti søkere til it-studier som fikk tilbud om studieplass.
Derfor må våre politikere sikre tilstrekkelig kapasitet for fremtiden gjennom å innføre programmering som en del av grunnopplæringen, trappe opp studieplasser innen it og ikke minst gjøre det enklere å hente inn kompetent utenlandsk arbeidskraft.
Heidi Austlid er generalsekretær i Ikt-Norge.
