Kvinneunderskuddet

Utvikling og anvendelse av teknologi er en forutsetning for å løse noen av våre viktigste samfunnsutfordringer. I jakten på løsninger innen helse og klima – og for å bygge nye eksportnæringer som sikrer vekst og velstand i Norge – kommer det til å bli hard kamp om teknologitalentene.

Vi trenger flere som velger teknologifag, og vi trenger flere som kan omsette sin kompetanse til nye produkter og tjenester. I dette bildet er fraværet av kvinnene det lengste lerretet å bleke.

Blant 1.600 tech-selskaper som Investinor har studert siden 2009, er det bare én prosent som har kvinnelig grunnlegger, daglig leder eller styreleder. En fersk EU-rapport viser at Sverige har samme problem - også der er bare én prosent av tech-selskapene eid eller ledet av kvinner. Det landet som knekker den kvinnelige gründerkoden kan åpenbart få et fortrinn også utenfor landets grenser. Det bør Norge klare.

Mangelen på kvinnelige tech-gründere skyldes delvis manglende teknologikompetanse. Mens kvinnene utgjorde nesten 60 prosent av søkermassen i Samordna opptak for 2016, var kvinneandelen blant søkere med teknologi som førstevalg bare 26 prosent. Det er lavere enn i 2015, og lover ikke godt for den fremtidige kvinneandelen i teknologinæringen. Heldigvis har andelen økt de siste årene, men det er fortsatt bare 24 prosent kvinner i norsk ikt-næring, og kun 16 prosent av topplederne er kvinner.

Norge trenger problemløsere av begge kjønn for å skape nye kunnskapsarbeidsplasser og nye vekstnæringer. Mange av løsningene på våre største samfunnsutfordringer innenfor helse og klima handler om utvikling og bruk av ny teknologi. Vi kan ikke basere oss på at bare halve befolkningen skal delta i problemløsningen. Idérikdommen er åpenbart likt fordelt, spørsmålet hvordan vi kan bidra til å få frem gründere av begge kjønn.

Nylig utlyste Simula Innovation to gründer-stipender á 500.000 kroner, hvorav minst ett av dem skal gå til en kvinnelig tech-gründer. De har erkjent at kvinneandelen er altfor lav i Simulas gründergarasje og øvrige portefølje. Av de mange selskapene som har sitt utspring hos Simula, er ingen stiftet eller ledet av kvinner. Christian Bjerke i Simula Innovation mener det finnes stereotypier knyttet til kvinner og gründerskap, og tror det er behov for mentorordninger og synliggjøring av kvinnelige forbilder og suksesshistorier.

Sammen med Oda-Nettverk har Abelia denne høsten startet et eget utviklingsprogram for å få flere kvinnelige ikt-ledere, og vi har også tatt initiativ til en kåring av Norges 50 fremste teknologikvinner til våren. Vi tror imidlertid at det er behov for mer enn å stå på sidelinjen og heie på kvinnelige ikt-gründere.

Vi trenger flere som velger teknologifag, og vi trenger flere som kan omsette sin kompetanse til nye produkter og tjenester.

Abelias Omstillingsbarometer 2016 viser at Norge har gode oppstartsmuligheter for gründere i forhold til en rekke andre land. Vi har også middels tilgang til finansiering og et middels nivå på skatter og byråkrati. Motivasjonen vår til å starte nye bedrifter er imidlertid urovekkende lav, noe som gjør at Norge ender langt ned på listen for faktisk entreprenøraktivitet. Her er det et stort potensial som venter på å bli realisert.

Når vi skal mobilisere både politikere, investorer, næringslivet og det offentlige virkemiddelapparatet til å stimulere til mer gründerskap, er det all grunn til å finne løsninger som tar høyde for at vi stort sett bare rekrutterer gründere fra halve befolkningen.

Helse- og omsorgssektoren er dominert av kvinnelig arbeidskraft. Dermed er det også kvinnene som har best forutsetninger for å vite hvor skoen trykker – og dermed finne hvilke innovasjoner og forbedringer som kan øke produktiviteten. Den demografiske utviklingen gir store utfordringer for helse- og omsorgstjenesten, så her er vi avhengig av gode innovasjoner og godt gründerskap.

Det gjør ingenting om gründerskap som kan løfte nasjonen også kan løfte frem kvinnene.

Håkon Haugli er leder i Abelia.