Meningsfylt arbeid med mye morro attåt

I Trelastegata 3, blant heisekraner og nyreiste høybygg, har Dips sine Oslo-lokaler. It-helse-leverandøren har mer eller mindre sikret seg panoramautsikt over hele byen.

Ventetid

Jeg står sammen med den relativt ferske HR-sjefen Stian Sørensen og venter på heisen. Bygget vi befinner oss i huser et tosifret antall forskjellige bedrifter fordelt på 16 etasjer. 

Jeg kjenner at jeg hadde hatet dette tidlig på morgenen. Å vente på heisen er én ting. 14 etasjer kan utgjøre dusinvis av sekunder med pinlig stillhet i heisen - spesielt om man ikke har fått i seg morgenkaffen. 

Heldigvis er Stian en blid fyr som ler mye. Praten går lett. 

Førsteinntrykket

– Førsteinntrykket mitt da jeg kom inn her for første gang, var at det faktisk ikke er så stort som man skulle tro, sier Stian, og åpner dørene inn til Dips Oslo.

Det aller første du legger merke til når du kommer inn er uten tvil utsikten. Den er formidabel. Nesten på grensen til å være svimlende.

Det andre man ser er en liten lounge. Her er det sorte vegger, grå tepper, røde møbler og en gedigen svart stålampe. Ganske typisk «kontor-trendy». Du har sett det før, ikke noe revolusjonerende kanskje, men det funker.

Dette er første gangen jeg besøker Dips sine lokaler i Oslo. Det samme gjelder for Stian. Likevel er han på hils med de fleste. Nå skal det sies at han ikke er helt ny i jobben. Stian har allerede vært en dipser i en måneds tid, men han sitter primært i Bodø, hvor Dips har sitt hovedkontor.

Mens Stian viser meg rundt i lokalene, tenker jeg at han har rett. Jeg hadde nok forventet meg litt større lokaler.

Bodøværinger

I Dips har de åpent kontorlandskap, og de ansatte sitter sammen i team. Det er også et pauserom med sofa og bord, og et lite, koselig kjøkken. Det er her vi setter oss ned for å prate om hvordan det er å jobbe i Dips. Vi får selskap av kommunikasjonsjef Thomas Bratteteig. Han er også temmelig ny i sin stilling, med kun noen få måneder på baken i selskapet.  

Jeg får tildelt maskinkaffe av ukjent opprinnelse, men på kjøkkenbenken kan jeg skimte to stykk kaffetraktere. Her har man altså valgmuligheter når det kommer til kaffepausen.

Jeg rekker så vidt å håndhilse på Thomas, før det kommer enda en person og setter seg. Det er Bengt Olsen, viseadministrerende direktør og dipser på 14. året. Også han har til vanlig tilholdssted i Bodø. 

Støydemping

Bygget vi sitter i nærmer seg ti år og skal være et av de første byggene som dukket opp i nye Barcode. Det er under ett år siden it-helse-selskapet flyttet inn i disse lokalene. Ifølge Bengt var det ganske traust her før de tok over. Da var det Jernbaneverket som gikk inn og ut av dørene her, og de satt i cellekontorer.

Dips har gjort en massiv jobb med å rive og pusse opp. Og de har vært ekstremt ivrige med lydisoleringen. 

I oppussingen av lokalet ble det lagt stor vekt på lyd-dempende materialer. Dette finner du i både vegger og tak. Pultene har linoleum-overflater fordi dette lydabsorberer bedre enn tre.

Jeg har som vanlig med meg et spørreskjema. Mens de tre kollegene sitter og prater om hva de skal svare på spørsmål om kleskoder og sommerfester, kan jeg både se og høre at det kollegiale fellesskapet er på topp. Jeg tar meg selv i å lure på om det kanskje kan ha vært en ekstra baktanke rundt dette med støydempingen.

Meningsfylt

I Dips møter man på mange fra helsesektoren, og Stians inntrykk er at folk er genuint interessert i at du skal ha det bra.

Hva som er det aller beste med å jobbe i Dips, er det Bengt som svarer på. 

– Det er jo produktet vi lager! Vi lager produkter som helsearbeidere i Norge bruker hver eneste dag. Målet vårt er å gjøre hverdagen deres bedre, og hvis vi klarer å lage noe smart eller bra, som forbedrer hverdagen til en sykepleier eller en lege, så kan vi jo i ytterste konsekvens kanskje også være bidragsytere til å redde et liv.

– Noe mer meningsfylt er vanskelig å se for seg, tenker jeg da, sier Bengt.

At helse står i fokus er ikke vanskelig å forestille seg. Foran meg står det to fruktkurver. Her er det mer å velge i enn epler, pærer og tørre appelsiner.

Også i kantina skal det være et godt og spennende utvalg.

– Onsdager er det noe som kalles gourmet-lunsj, og da snakker vi skikkelig sånn fancy-pancy retter, forteller Bengt. 

Skulle man ha behov for et lite energi-kick, så finnes det trenings- og inspirasjonsrom. Her skal det være farger på veggene og du kan spille musikk om du ønsker det. Har du behov for et lite avbrekk kan du slappe av i en massasjestol. 

Det høres ikke helt feil ut.

Sosialt

Etter det jeg forstår skader det ikke å være sosial om du jobber i Dips. Er du ikke sosial av natur får du midlertidig nok av sjanser til å jobbe med saken. Dette samtidig som du får opp kondisjonen.

Stian forteller om gåturer, skiturer, padleturer, løpeturer og toppturer. Enkelte av toppturene går riktig nok til øverste etasje (og sky-bar) på Oslo Plaza, men sett bort i fra dette mangler det ikke på anledninger til å komme seg opp av sofaen og ut av døra. Selskapet deltar også på årlige arrangementer, som blant annet Holmenkollstafetten. 

Til og med dipser-barna får lov til å henge med på moroa. kanskje ikke på bar-turene riktig nok, men enkelte sosiale tilstelninger med brettspill eller bowling.

I tillegg arrangerer Dips årlige juletrefester. Ofte foregår dette utendørs der det rigges til med nissebesøk og leting etter godteposer i skogen.  

Hvert år er det også duket for sommerfest. I fjor ble den utsatt og endte opp som Oktoberfest. Da skal det ha vært lederhosen og dansing på bordet. 

I tillegg holdes det en årlig skreimiddag. Da spises det fersk fisk med lever og rogn. På vinterstid er det julebord, men da helt ribba (haha!) for julemat.

– Alt det sosiale dreier seg ikke om at man har en fest, men at folk har lyst til å tilbringe tid sammen, sier Stian.

Trivsel

Jeg får følelsen av at Dips er gode på variasjon. Det er fest og moro, men også trening og friluftsliv. Selv om fruktkurven er på plass, går det ikke bare i sunn snacks og råkost.

I Oslo kan de nesten alltid by på smågodt på fredager. Det er gjerne også pølsefredag en gang i måneden. Kakefredag er heller ikke et ukjent fenomen.

– Hver for seg er dette ganske små ting, det er ikke noe som koster så veldig mye, men det er investering i trivsel og tilhørighet, påpeker Stian.

Og det er kanskje nødvendige goder. For selv om det er mye gøy, er det ikke mangel på hard jobbing. 

– Vi jobber mye. Nå høres det kanskje ut som at vi bare har fest og moro her, men det er litt for å kompensere for at det er veldig mange som jobber veldig mye, sier Bengt.

DIPS leverer e-helsesystemer til norske sykehus, og har avtale med tre av fire regionale helseforetak. Det jobbes frem mot leveranser, og når det nærmer seg en leveranse er det alltid travelt. 

Når jeg spør de tre mennene om hva som kunne vært bedre i selskapet, er det dette de svarer:

– I perioder jobbes det veldig mye. Man kunne kanskje ønsket at vi var bedre på å fordele det over tid, slik at det ikke hoper seg opp. 

Så får jeg forklart at de selvfølgelig holder seg innenfor arbeidsmiljøloven, og at de har fleksitid. All jobb over arbeidstid kompenseres for.

Om det er som et plaster på såret eller bare for å være snill, vites ikke, men administrerende direktør i selskapet, Tor Arne Viksjø, har tildelt de ansatte en ekstra fridag. Tor Arne-dagen er betalt, og kan disponeres akkurat slik de ansatte selv måtte ønske.

Familie

Selskapet har også lagt til rette for at det skal være enkelt å sjonglere arbeid og fritid. 

– Vi har litt hårete arbeidstider her. Vi jobber syv og en halv time, inkludert lunsj. Man er ferdig på jobb klokken 15:30, om man ønsker, sier Stian, og fortsetter:

– Det betyr jo at hvis du har unger i barnehagen så er det litt enklere å nå dit til klokken fire enn hvis du skal jobbe til klokka 16. Når du jobber i større byer, så betyr jo det noe.

Selskapet ønsker også å legge til rette for å kunne beholde de ansatte om de flytter på seg. Med avdelinger i Bodø, Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen, skulle ikke det være noe problem.

Dessuten er de gode på dette med velferdsordninger.

– Vi har veldig gode ordninger. Det er mer slike hygienefaktorer som det heter, men de er på plass – personalforsikringsordninger og tipp topp pensjonsordning, sier Stian.

– Hva med ammefri?

– Ja! Det får du!

Som relativt nybakt mamma er dette en av tingene som opptar meg om dagen. 

– Og dere ser på det som noe...?

– Positivt. Det er mange som benytter seg av det.

Det var muligens et litt ledende spørsmål, men jeg fikk det svaret jeg ville. 

Åpent og ydmykt

På spørsmålet om hvordan strukturen i selskapet er, får jeg litt blandede signaler.

– All empiri og forskning viser at jo friere man klarer å jobbe innenfor de rammene man har satt, jo mer effektivt er det, så vi ønsker å blande oss minst mulig, sier Bengt, og fortsetter:

– Men det er klart - noen rammer må man sette. Det handler om at man skal gi fra seg et produkt som har en gitt kvalitet i forhold til det kundene har behov for.

Likevel forteller Bengt om lite hierarkisk respekt. Her behandles alle likt. Alle sitter de rundt det samme bordet og diskuterer, og det er stor grad av åpenhet. 

– Vi har en verdi som sier ydmyk. Det er litt av dna-et vårt. Er du ydmyk så er du også lydhør og respekterer de andre. Og det er på tvers, det gjelder alle veier, sier Stian.

Hyggelig

Jeg reiser meg for å ta noen bilder, men glemmer å ta av objektivdekselet på kameraet mitt. Gjett om jeg får høre det! Bengt og Stian er ikke fremmede for å komme med morsomheter. Selv om akkurat denne spøken var på min bekostning, så er gutta ganske morsomme. Det ikke første gang jeg har dratt på smilebåndet under besøket mitt hos Dips. Her er det høyt under taket og latteren sitter løst.

Ekstremt enkel forskning viser at dipsere kan være litt høylytte, noe frekke, ekstremt sosiale, litt morsomme, og ganske så trivelige. De heisturene hadde kanskje ikke vært så ille likevel.