Mangfoldsdebatten i teknologibransjen på riktige premisser

Årets Arendalsuke satte som vanlig dagsorden for en rekke viktige samfunnsdebatter, inkludert mangfold. Nå var jeg ikke fysisk på Arendalsuka, men fikk med meg mange gode debatter via nettet, blant annet fra Dagens Næringsliv, Atea og Computerworld. Sistnevnte hadde mange gode debatter, med et panel som i mange tilfeller glimret med mangfold, noe som også ble påpekt ved flere anledninger. For all del, mangfold er noe vi alle bør strebe etter. Men midt i denne debatten om kjønnsmangfold er det viktig å ikke miste av syne en enda større utfordring: Norge mangler fryktelig mange teknologer – uansett kjønn – og da er det uheldig at de få teknologene vi har, blir nærmest skambelagt fordi de er født med XY-kromosomer. 

Teknologidebatten og kjønn – en unyansert tilnærming?

Det er lett å forstå hvorfor mangfoldsdebatten har fått så mye oppmerksomhet de siste årene. En mer inkluderende teknologiindustri vil utvilsomt føre til bredere perspektiver, bedre beslutninger og mer innovative løsninger. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan vi fører denne debatten. Under Arendalsuka ble det flere ganger antydet at mennene som deltok i debattene burde føle seg litt skamfulle, som om deres kjønn var en del av problemet. En av debattlederne gikk så langt som å foreslå, riktignok humoristisk, at en skarp kniv på bakrommet kunne løse kjønnsubalansen – en kommentar som kanskje sier noe om hvor ensidig denne diskusjonen kan bli.

Men er det egentlig fruktbart å fremstille menn som en del av problemet? Eller risikerer vi å gjøre debatten om kjønn så dominerende at vi overser den virkelige utfordringen? Ifølge rapporten «Norges behov for ikt-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030», har Norge behov for 40.000 flere sysselsatte med it-utdanning innen 2030. Dette er en realitet som overskygger den pågående debatten om kjønn. En debatt som legger mer vekt på kjønn enn på den reelle mangelen på fagfolk kan være skadelig for teknologiutviklingen vår.

En teknologinasjon i manko på teknologer

Norge står overfor en stor utfordring: vi har altfor få teknologer. Ifølge NHOs kompetansebarometer for 2022, har nesten halvparten av bedriftene i landet et udekket behov for it-kompetanse. Dette er ikke bare et spørsmål om å fylle ledige stillinger; det handler om å sikre at Norge forblir konkurransedyktig i en stadig mer teknologidrevet global økonomi. Uten nok teknologer vil vi se et etterslep i utviklingen, noe som kan få store konsekvenser for både næringslivet og velferdsstaten.

Ja, teknologiindustrien har historisk vært mannsdominert, og det er ingen tvil om at flere kvinner i bransjen ville styrket mangfoldet og tilført verdifulle perspektiver. Men det er ikke nok å fokusere på kjønn alene. Det viktigste nå er å sikre at vi har nok fagfolk til å møte fremtidens utfordringer, uansett kjønn. Vi må unngå en situasjon der vi pålegger dagens teknologer en form for kollektiv skyld for kjønnsfordelingen i bransjen. De har valgt teknologi som sitt yrkesfelt, og det bør verdsettes.

Det er også verdt å merke seg at kvinner faktisk er til stede i teknologisektoren, men ofte i roller som ikke er direkte knyttet til teknologiutvikling. I europeiske teknologiselskaper utgjør kvinner 37 prosent av arbeidsstyrken, men bare 22 prosent av kvinnene som blir ansatt etter fullført utdanning får en teknisk rolle. Dette viser at det er en reell utfordring med å rekruttere kvinner til tekniske stillinger, til tross for at de er en del av økosystemet rundt teknologi.

Her ligger en del av utfordringen, men også en mulighet. Vi må gjøre teknologifagene mer attraktive for kvinner, og jobbe for å bryte ned de barrierene som hindrer kvinner fra å velge tekniske roller. Det handler ikke bare om rekruttering, men også om å skape en kultur som verdsetter og inkluderer alle typer kompetanse.

Mangfold og realisme – å finne balansen

Et annet kritisk aspekt er det begrensede antallet studieplasser. Ifølge ferske tall fra Samordna opptak, har hele 7199 søkere ikt som sitt førstevalg, men de kjemper om kun 2961 studieplasser. Dette betyr at mange unge med potensial til å bidra til teknologisektoren, uavhengig av kjønn, blir avvist allerede ved inngangsdøren til høyere utdanning. Her må det settes inn flere ressurser for å sikre at vi kan utdanne nok teknologer til å møte etterspørselen.

I denne sammenhengen er det avgjørende å finne en balanse. Selvfølgelig bør vi jobbe for et større mangfold, men det må skje på en måte som ikke skaper skam eller marginaliserer de som allerede er i bransjen. Vi trenger en tilnærming som oppmuntrer til deltakelse fra alle, uavhengig av kjønn, og som anerkjenner at teknologi er en karrierevei med stort behov for flere hoder, ikke bare flere kvinner.

Veien videre – konkrete tiltak

Så hvordan kan vi løse dette? For det første må vi fortsette å fremme teknologi som en attraktiv karrierevei for unge jenter. Dette kan gjøres gjennom bedre karriereveiledning, ved å fremheve kvinnelige rollemodeller, og ved å jobbe for å endre stereotypiene som fortsatt finnes om at teknologi er et "mannsyrke". Skoler og utdanningsinstitusjoner må også spille en rolle i å synliggjøre teknologifag som spennende og relevante for alle.

For det andre bør vi legge større vekt på å rekruttere flere teknologer generelt. Dette kan innebære mer målrettede kampanjer for å rekruttere teknologer fra andre land, oppgradere teknologikompetansen til eksisterende arbeidsstyrke, og ikke minst, sørge for at teknologistudier er tilgjengelige og tilpasset både unge og voksne.

Skal vi lykkes med å rekruttere teknologer fra utlandet, må mye av dagens næringspolitikk endres. Dagens regjering driver en næringsfiendtlig politikk som ikke bare driver næringslivsledere ut av landet, men reduserer også interessen for utlendinger å etablere seg i Norge. Foruten en helt ny næringspolitikk må også politikerne ta ansvar ved å snakke mer om teknologi generelt.

Under Arendalsuka var ble kunstig intelligens flittig debattert, men de diskusjonene jeg fikk med meg - fra de som befant seg utenfor teknologibransjen – var mest av alt begrenset til å handle om balansen mellom farene ved AI og behovet for å ta teknologien i bruk. Det ble snakket altfor lite om AI fra et kunnskapsmessig og utviklingsmessig ståsted, og hvordan vi kan bygge opp teknologikompetanse som setter Norge i førersetet for innovasjon.

Politikken må i større grad legge til rette for en nasjonal satsing på teknologiutvikling, ikke bare for å håndtere risiko, men for å utnytte mulighetene teknologi bringer med seg. Med en kvinnelig digitaliseringsminister på plass burde dagens regjering vært mye mer opptatt av nettopp disse problemstillingene, og mindre opptatt av at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk AI i løpet av året. 

En nyansert mangfoldsdebatt

Mangfold i teknologibransjen er viktig. Det er ingen tvil om at et bredere spekter av perspektiver vil bidra til en mer robust og innovativ bransje. Men vi må passe oss for å gjøre dette til en ren kjønnskamp der mennene i bransjen føler seg angrepet. Teknologisektoren trenger flere folk, og det er i hele samfunnets interesse at vi fokuserer på å få inn flere teknologer uavhengig av kromosomer. 

Kampen for bedre mangfold i teknologibransjen bør handle i større grad om å inkludere alle, ikke å ekskludere noen. Bransjen bør bli enda flinkere til å framsnakke seg selv, på en måte som skaper engasjement og nysgjerrighet utenfor bransjen. Norges fremtid er avhengig av at vi beholder de teknologene vi har, men ikke minst at det utdannes flere – uavhengig av hvilke kromosomer vedkommende måtte ha.