Digitalt utenforskap: Det må ikke bli et mål at ting skal gå saktere

At Norge er et av verdens mest utviklede land digitalt, er til lite nytte for de 600 000 personene i Norge som regnes for å være digitalt utenforstående. På Arendalsuka ble problemstillingen tatt opp av et topptungt panel, der den kanskje sterkeste bekymringen er at vi risikerer å få et samfunn med A og B-borgere.

Det dreier seg både om mennesker med behov for universell utforming på grunn av for eksempel syn eller hørsel, men også om en stadig økende gruppe eldre i samfunnet.

Lommerusk

Regjeringen har bevilget åtte millioner, eller i overkant av en tier per digitalt utenforstående, til en støtteordning kommunene kan søke på for å få midler til å hjelpe på problemstillingen. En sum debattleder Christian Strand tørt bemerket.

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, sa til Computerworld etter debatten at han ikke tror det offentlige har tatt innover seg hvor mye det egentlig koster å utvikle og vedlikeholde applikasjoner med intuitive og inkluderende grensesnitt.

En sentral problemstilling er hvorvidt penger skal bevilges til å etablere alternative analoge løsninger for å slukke en brann, eller om midlene heller bør dreies mot å gjøre grensesnitt og brukeropplevelser bedre.

– Dette er et reelt problem og et viktig problem. Tilgang til finansielle tjenester gir trygghet og aktiv deltakelse i samfunnet. Vi tar det på alvor, men har mye igjen å gjøre, sa Kreutzer i panelet, som også var tydelig på hvor brorparten av investeringene bør gjøres.

– Norge er et av de dyreste landene å drive. Digitalisering er en forutsetning for konkurransedyktighet og produktivitet.

– Det må ikke være løsningen at ting skal gå saktere. Det er vanskelig å finne land som har bedre offentlige tjenester enn Norge, og det er bra. Men så må vi tillate oss å lære underveis, sa Kreutzer.

Eksplodert

De siste to årene har utviklingen gått i et rasende tempo som følge av pandemien, og behovet for å kunne utføre samfunnsoppdrag uten fysisk frammøte. Steffen Sutorius, direktør i Digdir satte tall på den enorme utviklingen i offentlig sektor.

– For to år siden hadde vi syv hundre løsninger for selvbetjening, nå har vi syv tusen, sa han under debatten.

– Mye av driveren har vært pandemien, også har vi ikke vært flinke nok til å ha alternative tilbud, sa Sutorius.

Det skal være mulig å reservere seg fra digitale løsninger, men det er ikke alltid like lett å finne fram til eller det kan være lite tilgjengelig. Resultatet er at mange gir opp fordi språket er for vanskelig og de føler at alt går for fort. I tillegg er det mange som synes skjemaene og informasjonen de må oppgi framstår forvirrende og meningsløs.

– Utfordringen for eldre er at de nesten gir opp. Man blir ledd av, eller møtt med et sukk. Det er ikke lett, og det er ikke gøy. Dette kan være folk som har hatt høye stillinger som ikke henger med bare kort tid etter at de har gått av, sa Kristin Ruud, generalsekretær i Seniornett.

Liv Dingsør i Digital Norway trakk inn at utenforskapet ikke nødvendigvis starter etter at man han gått ut av jobb. Samtidig med at eldrebølgen skaper et ønske om at man skal stå lengre i jobb, går utviklingen veldig raskt.

– Vi må passe på at de er komfortable også i arbeidslivet. Mange blir usikre og mister selvtillit i møte med ny teknologi allerede mens de står i jobb, sa hun.

Stor utfordring

Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet Gunn Karin Gjul anerkjenner at dette er en utfordring, men ønsker heller ikke at digitaliseringstempoet skal ned.

– Det har kanskje gått litt for fort på noen områder, samtidig ser vi at det går sakte i andre sektorer. For eksempel helse og elektroniske journalsystemer og flyt av informasjon på tvers. Der jobber vi med problemstillinger i dag som vi jobbet med for ti år siden, sa hun.

Med støttemidlene regjeringen bevilger til kommunene håper hun hjelpetjenester kan bli mer tilgjengelige.

– Alle borgere i Norge har rett til gode tjenester. Vi må ha hjelpetjenester som gir hjelp også til de som ikke klarer å bruke de digitale tjenestene. Det må være slik at datamaskinene må frigjøre tid til at de som jobber har tid til å jobbe med folk, sa hun.