Forslag til digitaliseringsminister Karianne Tung: En åpen innovasjonsmodell for SMB-bedrifter

Regjeringen skal nå utarbeide en strategi for den grønne og digitale omstillingen i Norge. 95% av næringslivet består av små og mellomstore bedrifter (SMB). Disse er av regjeringen blitt nevnt som hjørnestenen i den digitale økonomien, og som avgjørende for omstillingen til grønn økonomi.

Rolf Lysjord, styreleder i NorStella, stilte under NorStellas arrangement Samhandlingsarena #20, spørsmålet om hvem som skal sørge for digitaliseringen av disse, siden de har små forutsetninger for selv å gjennomføre en «digital transformasjon». Hvilken strategi har regjeringen for SMB-bedriftene? 

SMB-bedriftenes utfordringer

Manglende innovasjonsevne. OECDs Global Index viser at Norge ligger på 19. plass i Europa når det gjelder innovasjon. Årsaken er at SMB-bedriftene tar liten risiko. Det fører til inkrementell, og ikke radikal, innovasjon.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktшr Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Manglende patentering. Patenter er en kilde til innovasjon. Til tross for dette ligger Norge langt bak andre land når det gjelder patentering. Det er svært få norske bedrifter som f.eks. tar patent på design, knapt 100. Unntaket er helseminister Jan Christian Vestre som har patentert produktene fra familiens møbelfabrikk! Mens de øvrige nordiske landene har flere hundre patenter innenfor KI, har Norge kun 22. 

Privat-offentlig digitalt samarbeid på myndighetenes premisser. Privat-offentlig digitalt samarbeid er ofte preget av at forvaltningens egne behov legges til grunn for samarbeidet og løsningen.

Manglende samordning. SMB-bedriftene alene er for små og får for liten drahjelp av bransjeorganisasjoner.

Privat-offentlig-digitalt samarbeid

Ligger løsningen for å lykkes med offentlige prosjekter i privat sektor? To eksempler:

Regnskapsselskapet Fiken fikk i oppdrag av Skatteetaten å lage en automatisert og oversiktlig avstemning av krav og betalinger i forbindelse med Fremtidens Innkreving, ett av de største digitaliseringsprosjektene i offentlig sektor. Dette var en komplisert oppgave som Skatteetaten selv ikke fant noen løsning på. Løsningen som Fiken utviklet, basert på Skatteetatens API-løsninger, har ført til færre henvendelser til Skatteetaten og mindre tidsforbruk for bedriftenes regnskapsmedarbeidere.

I nær fremtid vil et nytt stort offentlig digitaliseringsprosjekt, bli lansert: Fremtidens tollbehandling.

«Toll» i gamle dager var i hovedsak en relasjon mellom speditørene og tollvesenet basert på fraktbrev og deklarasjoner. I dag flyttes perspektivet over til de reelle leverandører av varene og bedriftene som mottagere av varen. 

Samfunnsutviklingen har gitt tollmyndighetene en større rolle for kontroll av grensekryssende vareførsel. Økt behov for samfunnsbeskyttelse skjerper kravene til dokumentasjon. Dette gjelder ikke bare tradisjonelle tollpapirer, men også handelsdokumenter (ordre, ordrebekreftelse og faktura). Samtidig skal det bli lettere for bedriftene å utnytte informasjonen i disse dokumentene til omstilling og økt konkurransekraft. For å oppnå dette søker en, som Skatt, samarbeid med private leverandører av f.eks. regnskapssystemer.

Flere eksempler finner du her.

Bærekraftdata som grunnlag for omstilling

Bærekraftrapportering oppleves i dag som en byrde for SMB-bedriftene, men kan vendes til et konkurransefortrinn.

1200 bedrifter må rapportere inn slike data fra hele verdikjeden etter en bestemt standard. Det innebærer en stor utfordring for SMB-bedriftene og kan ikke gjøres alene av den enkelte bedrift.

Bærekraftdata kan ha stor betydning for den enkelte bedrifts evne til både å spare kostnader, samtidig som grunnlaget for omstilling og innovasjon økes. Finans Norge viste ved et eksempel fra byggenæringen hvordan strømpris og byggets energiytelse, påvirker leietagernes betalingsvilje. Bærekraftdata bidrar til å vri kapitalen over i en mer bærekraftig omstilling.

Men bærekraftrapportering er i dag spredt over flere departementer: Finansdepartementet har ansvaret for regelverket for rapportering, Nærings- og fiskeridepartementet ved Brønnøysundregistrene har ansvaret for forenkling for næringslivet, og Klima- og miljødepartementet har ansvaret for målsetningene som skal oppnås.

Å overlate til private aktører å være kilde til bærekraftrapporter, vil føre til en fragmentering. Finans Norge foreslår at en etablerer én offentlig kilde for inn- og ut-rapportering av bærekraftdata og hvor private aktører kan bygge verdiøkende tjenester på toppen av denne kilden. Brønnøysundregistrene kan få tilgang til alle bærekraftdataene fra offentlig sektor for å gjøre dem tilgjengelig i standardisert format til næringslivet.

Datadeling som innovasjonsdriver

Datadeling har lenge vært ansett som den viktigste driveren for verdiskapning og økonomisk vekst. Men hva vil det konkret gi av verdi og hva må til for økt datadeling? Noen eksempler:

AquaCloud ble startet av oppdrettere i 2017. De har utviklet en felles plattform for kunnskap, innsikt og erfaringer fra hele næringen. Denne plattformen er tilgjengelig for alle aktørene i næringen, og gir bl.a. spesifikk kunnskap om data for å forebygge sykdom, dødelighet, mer effektiv forvaltning og bedre modellering av miljødata for fjord og havbruk. Ved bruk av sensorer, er det mulig å følge enkeltindivider av fiskene i merdene. Resultater er gevinster i milliardklassen.

Dataleverandøren MIMIRO har utviklet en lignende dataplattform hvor en ved bruk av KI kan hente data for planlegging av melkeproduksjonen. Kvaliteten i melkeproduksjonen er avhengig av gjødsling og når det er tid for slåing. Systemet gir bedre avlinger og bedre forutsigbarhet for mottakerne av produktene som Tine og Nortura, og for myndighetene som skal kontrollere produksjonen, spesielt Mattilsynet. 

Looping har utviklet et system for gjenbrukbar emballasje for bygge- og anleggsnæringen. Det legger grunnlag for en sirkulær forretningsmodell hvor en oppnår økonomisk vekst samtidig som en reduserer forbruket av ikke-fornybare ressurser.

Hva er lærdommene?

Disse eksemplene viser at:

• Offentlig og privat sektor er knyttet sammen i verdikjeder hvor datadeling er den sentrale innsatsfaktor for innovasjon og omstilling. Dette gir et fellesskap som er uutnyttet
• Grønn og digital omstilling er to sider av samme sak. Dermed blir den grønne omstillingen også den viktigste drivkraften for effektiv digital samhandling i næringslivet (verdikjedene) og mellom det offentlige og næringslivet
• For SMB-bedriftene skjer digitaliseringen gjennom leverandører av de systemene de bruker
• Privat sektors deltagelse i offentlige digitaliseringsprosjekter fører til bedre og raskere løsninger, og betydelig innovasjon og omstilling

Strategi for en åpen innovasjonsmodell

Norge har ingen helhetlig tilnærming til disse utfordringene. De gode løsningene finnes i enkeltprosjekter, spredt og tilfeldig.

En helhetlig strategi for SMB-ene må basere seg på samspillet mellom standardisering, datadeling, digital plattform, næringsklynger og «fireparts-samarbeid. En slik modell er beskrevet i et EU-prosjektet jeg deltok i. Vi skrev:

Instead of one-to-one projects in which an SME works with a single innovation service provider, SMEs would benefit from working with a wide range of partners for a faster diffusion of knowledge, technologies, and processes. More efforts could be made to foster multilateral projects bringing together a variety of actors to gather the necessary knowledge, experience and resources to respond to specific digitalization needs of small businesses.

De første stegene i en slik strategi er:

• Engasjere bransjeorganisasjonene til å lage felles arenaer for erfarings- og kunnskapsutveksling
• Når det offentlige skal utvikle nye digitale løsninger, må det gis plass til løsningsforslag fra systemleverandørene
• Det må fra myndighetenes side settes tydeligere krav til standardisering av grensesnitt for datadeling som også dekker næringslivets behov for samhandling