Hvem blir ny direktør i Digdir?

Steffen Sotorius har sagt opp sin stilling som sjef for Digdir, bare 5 måneder etter at han fikk forlenget sitt åremålsengasjement på 6 år, og bare 5 dager etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Det er en merkelig timing. Det setter både Digdir og digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor i en vanskelig situasjon.

Drømmejobben

Da han fikk forlenget sitt åremål, sa han i et intervju at dette var drømmejobben. «Å få lede Digdir er en av de mest meningsfulle jobbene jeg kan tenke meg i offentlig sektor. Jeg synes vi har fått til mye i løpet av de to første årene, og nå ser jeg fram til å skape mer sammen med eiere, medarbeidere og alle våre gode samarbeidspartnere».

Han går nå tilbake til en stilling som direktør hos sin tidligere arbeidsgiver. I en uttalelse her i Computerworld begrunner han sin oppsigelse blant annet med usikkerheten i åremålsstillinger: «I slike åremålsbaserte lederstillinger som min i offentlig sektor, lever vi i bunn og grunn på lånt tid».

Da åremålsstillingen ble utlyst i februar, var det kort søknadsfrist og uten bruk av rekrutteringsfirma. Både departement og politisk ledelse syntes innstilt på at Steffen skulle fortsette, og en fikk inntrykk av at dette var mer proforma enn en reell, åpen konkurranse. Men blant søkerne var det to kvinnelige kandidater som var unndratt offentlighet. Minst en av dem var godt kvalifisert, og skal visstnok ha vært meget aktuell. Men departementet valgte til sist den de mente best kunne videreføre digitaliseringsstrategien.

Om man angrer nå er uvisst, men ikke usannsynlig. Spørsmålet som stilles er hvorfor ikke Steffen ga seg allerede i våres når han nå mener at «en av de mest meningsfulle jobbene i offentlig sektor» ikke var så attraktiv allikevel, sammenlignet med en (bedre betalt?) stilling i et konsulentfirma.

Oppsigelsen gir både Digdir og digitaliseringen i offentlig sektor flere utfordringer. Digitaliseringen i offentlig sektor er nærmest satt «på pause» etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Det inneholder reduserte bevilgninger både til Digdir, og til digitaliseringen i det hele. En sjef på oppsigelse i den fagetaten som skal være «strategisk rådgiver» for regjeringen i digitaliseringsspørsmål, vil ha liten tyngde i prosessen for å endre dette frem til budsjettet blir endelig vedtatt i desember.

Digdirs to store utfordringer

Finansiering av fellesløsninger

En av de mest sentrale oppgavene Digdir har, er «ansvar for strategisk planlegging av videreutviklingen av en helhetlig digital infrastruktur for offentlig sektor».

For noen måneder siden kom det signaler om at kommende statsbudsjett, ville redusere bevilgningene til denne infrastrukturen (felleskomponenter). Dette er selve grunnmuren i digitaliseringsarbeidet og «gjør veien til digital samhandling kortere».

Steffen tok initiativ på vegne av Digdir og sentrale etatsledere om å sende en bekymringsmelding til regjeringen om konsekvensene ved manglende finansiering av felleskomponentene. De fikk rett. Midlene er redusert i statsbudsjettet til tross for at felleskomponentene har økt i bruk og betydning.

Men Steffen var tilsynelatende klar for å kjempe for økte bevilgninger. Han skrev i et innlegg i sommer:

«For at suksess skal avle suksess og vi skal klare å øke digitaliseringstakten, må vi ha finansieringsmodeller som holder tritt med den økte bruken og dermed de økte kostnadene til å utvikle og drifte fellesløsningene….. Som samfunn må vi unngå at virksomhetene begynner å lage egne løsninger i stedet for å bygge på og bidra til stadig bedre fellesløsninger. Det vil være å kaste bort fellesskapets ressurser som kan brukes til langt viktigere formål, som utdanning og helse, og det skaper en mer fragmentert og mindre brukervennlig offentlig sektor. Digdir sitt klare råd er å sikre finansiering for fellesløsningene, både de tverrgående og de som finnes i sektorene». (Min utheving).

«Vi kan love at Digdir, i godt samarbeid med Skate og mange andre gode samarbeidspartnere, har gitt, og skal fortsette å gi, vårt eget og andre departementer tydelige, konkrete og av og til smertefulle faglige råd som premissgiver». (Min utheving).

Halve ledergruppen i Digdir skal erstattes

I løpet av det siste året har 3 av 8 i ledelsen av Digdir sluttet av ulike årsaker. Dette gjelder områder som virksomhetsledelse, sammenhengende tjenester og livshendelser og strategi og samhandling; alle tre helt sentrale områder. Prosessen med å fylle disse stillingene er nå i gang med hjelp av et rekrutteringsfirma. I påvente av en endelig ansettelse er vakansene besatt med interne (godt kvalifiserte) ansatte.

Bruk av rekrutteringsfirma har som formål også å få gode kandidater eksternt til å søke. Fornyelse og nytenkning er alltid viktig i en ledergruppe. Nå vil det ta minst et halvt år å rekruttere inn ny leder for Digdir. Hvordan vil det påvirke prosessen med å besette viktige mellomlederstillinger? Vil ikke potensielle kandidater vite hvem som er toppsjef som de skal samarbeide med før de eventuelt søker? Det er uvanlig først å ansette mellomledere for så å ansette toppsjefen.

Digitaliseringen av offentlig sektor henger etter

Det er ikke bare manglende finansiering til felleskomponenter som er problemet. Store deler av offentlig sektor blir rammet av regjeringens innsparingstiltak. Mens regjeringen i Hurdalsplattformen lovet et taktskifte i digitaliseringen, opplever en nå det motsatte.

De kostnadskutt som regjeringen foretar på digitaliseringsområdet, er så små at de nærmest ikke synes i den store sammenheng. Samtidig er gevinstene ved økt digitalisering enorme:

• Deling av data gir økt produktivitet i både offentlig og privat sektor i en tid hvor produktivitetsveksten er fallende.
• Økt digitalisering er med på å opprettholde og videreutvikle vår velferdsmodell.
• Det er liten tvil om at offentlig sektor på mange områder drives lite effektivt, at endringer og tilpasninger bare skjer gradvis og at utviklingen av nye digitale tjenester skjer for sakte.

Undersøkelser både fra FN og EU viser også at Norge faller på rankingen når det gjelder digitalisering av offentlig tjenester. FNs undersøkelse fra juli i år, viser at Norge faller ned til en 17. plass sammenlignet med andre land. Alle de andre nordiske land er blant de 10 beste i verden. It i praksis for 2022 viser at vi faller både på digital samhandling mellom offentlige etater, og på digital samhandling mellom privat og offentlig samarbeid.

Det er altså ikke mangler på utfordringer for en som vil bekle «en av de mest meningsfulle jobbene i offentlig sektor».

Hvem blir ny sjef for Digdir?

Digitaliseringen av offentlig sektor står overfor en betydelig krise. En ny leder må takle den krisen. Da må nye egenskaper tillegges lederrollen. Det er i krise en trenger ledelse, og det er i motgang en får testet sine lederegenskaper.

Da åremålsstillingen ble utlyst i februar år, skrev jeg denne analysen av Digdirs utfordring, og hva dette ville kreve av egenskaper hos ny leder. Dette mener jeg har gyldighet også i dag. Men jeg kan legge til og presisere disse lederegenskapene:

• Å kunne motivere og begeistre medarbeidere
• Å ha evne til å skape tillit hos samarbeidspartnerne
• Å ha evne til å stå opp mot politisk ledelse og departement i viktige digitaliseringsspørsmål

Det siste er ikke det minst viktige. Det er en tradisjon innen forvaltningen at departementene er lojale mot politisk ledelse. Intern uenighet kommer nesten aldri frem. Noe annet er forholdet mellom et fagdirektorat og politisk ledelse og tilhørende eier-departement. Det er flere ledere i fagdirektorater som har stått sterkere opp mot politisk ledelse og eier-departement enn det Steffen har klart. Det er en slik ledelse Digdir trenger hvis direktoratet fortsatt skal spille en rolle i «digitaliseringen av Norge».

Vi får håpe departementet lykkes bedre med rekrutteringen denne gang.