Behovet for omstilling skaper mer innovative kommuner

Kommune-Norge gikk 4 milliarder kroner i minus i 2024. Geopolitiske utfordringer, klima- og naturkatastrofer og dyrtid, setter press på kommuneøkonomien også i årene fremover. Politiske vedtak setter nye krav til kommunene, samtidig som kommuner som Nordre Follo planlegger omfattende kutt- og omstillinger på 243 millioner over tre år.

Dette kan ikke løses uten bruk av teknologi, sa KS-direktør Geir Aga under eKommune 2025. Men teknologi alene, er ikke nok. Nye former for samarbeid i sammenheng med innovativ bruk av teknologi, vil være avgjørende.

Utvide handlingsrommet

Før påske la regjeringen frem sin klimamelding. KS har pekt på at det er kommunene som må stå for den praktiske gjennomføring av denne klimameldingen.

Dette er ett av flere eksempler på politiske vedtak som krever gjennomføring på kommunalt nivå. Staten fastsetter politikken; kommunene leverer løsningene. Geir Aga mener kommunesektoren bør bli invitert inn på de strategiske arenaene hvor slike beslutninger blir drøftet. Kommunene må ha en strategisk og ikke bare operativ rolle, for statens politikk.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktшr Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Kommunenes oppgave er å ha ansvar for helhetlig samfunnsplanlegging, og for å løse langsiktige utfordringer innen eldreomsorg, folkehelse, bomiljø og boligmarked og tilgang på arbeidskraft. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge ansvar for en svært bred og omfattende oppgaveportefølje som også omfatter tjenester til innbyggerne gjennom hele livsløpet.

Kommunene er i hovedsak finansiert gjennom en rammefinansiering. Det betyr at kommunene har handlingsrom til å prioritere i tråd med egne vurderinger og innbyggernes behov.

Men samtidig legges nye oppgaver og ansvar over til kommunene: Styringstrykket i form av detaljert styring fra statens side, øker. Dette påvirker det lokale handlingsrommet, sa områdedirektør Kristin Weidemann Wieland: Summen av oppgaver som pålegges kommunene, overstiger kommunenes ressurser.

Samtidig sier Perspektivmeldingen at effektivisering og innovasjon i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon, vil kunne motvirke det økte presset mot offentlige finanser. Staten bør styrke den lokale handlefriheten ved å fjerne uhensiktsmessige reguleringer av ressursbruken i kommuner og fylkeskommuner og unngå å innføre nye.

Men når staten ikke leverer på den utfordringen som Perspektivmeldingen gir, hva kan da kommunene selv gjøre for å øke handlingsrommet til kommunene? Det er her de tre tiltakene som ble presentert under eKommune 2025, har betydning:

Samarbeid med Digital Norway

I 2018 fikk Digital Norway i oppgave av Næringsdepartementet å utarbeide en digitaliseringsstrategi for næringslivet. Resultatet ble Digital 21.

Da Kristin Weidemann Wieland fikk se den rapporten, sa hun til sin styreleder: Her kan dere bytte ut næringslivet med kommuner og fylkeskommuner i nesten hele rapporten, og det vil stå seg godt! Nå har en tatt skrittet fullt ut og inngått samarbeidsavtale mellom KS og Digital Norway.

Samarbeidet bygger på et felles idégrunnlag: Digitaliseringen må være brukernær og praktisk. Små og mellomstore bedrifter – som er Digital Norways fokusområde – har de samme utfordringene som små og mellomstore kommuner. Gode løsninger kommer av samarbeid på tvers og at digitale løsninger utvikles med og av sluttbruker. Det er samtidig en avgjørende forskjell mellom de to. Mens store deler av kommunesektoren er opptatt av byråkratiske prosesser, og at ideer må utredes før de settes ut i livet, er Digital Norway opptatt av kompetansebygging, erfaringsutveksling og å sette gode ideer raskt ut i livet. Det vil utfordre mye av tankesettet hos kommunene, slik også tanken (bokstavelig talt!) er.

Selve grunnlaget for kommunal forvaltning er nærhetsprinsippet: Å legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig (kommunelovens §2), og at tjenestene som leveres skal være effektive, tillitsskapende og bærekraftig (kommunelovens §1).

Et eksempel på det er samarbeid mellom kommuner og private aktører om utvikling av brukernære pleie- og omsorgstjenester:

En ny velferdsmodell

Nordre Follo har i likhet med andre kommuner, sviktende inntekter og manglende bemanning for å levere velferdstjenester. For å møte denne utfordringen, har nå kommunen presentert en omfattende kutt- og omstillingsplan. Handlingsplanen omfatter ikke bare bruk av teknologi, men like viktig er samarbeid med andre kommuner og eksterne samarbeidspartnere.

Nordre Follo deltar i arbeidet med å utvikle og teste en ny velferdsmodell, sammen med Lillestrøm kommune, bydel St. Hanshaugen i Oslo og Nyby - som organiserer arbeidet. Samarbeidet har en eksperimentell tilnærming der en skal teste ut en ny styringsmodell gjennom konkrete løsninger i praksis. Nordre Follo ser på organiseringen av hjemmesykepleien, mens bydel St. Hanshaugen ser på hvordan mennesker utenfor arbeidslivet kan få nye karriereveier i helse- og oppvekstsektoren. Over 30 kommuner har sluttet seg til et læringsnettverk for å følge utviklingen og lære av dette samarbeidet.

Tiltaket har sitt utspring i Teknologiløftet i Lillestrøm som er et eksempel på å tenke helhetlig på problemet, og radikalt nytt på løsningen.

Målet med denne type åpne innovasjonsprosesser er å snu utviklingen av digitale brukernære tjenester fra å være tilbudsstyrt til å bli etterspørselsdrevet.

Samarbeid om anskaffelse av nye journalsystemer

Norske kommuner er basert på «generalistkommuneprinsippet». Det betyr at alle kommuner har det samme ansvaret for å levere lovfestede oppgaver. Men de har ulike forutsetninger for å løse oppgavene, avhengig av både kommunestørrelse og kompetanse.

Men når alle kommuner skal levere like gode (digitale) tjenester til alle, og de samtidig har ulike forutsetninger for å gjøre nettopp det, hvordan skal en da organisere kommunesektoren med de rammebetingelser som staten setter?

Svaret er samarbeid for å løse utfordringer som er felles for små og store kommuner. Et eksempel på det er anskaffelse av nye pasientjournalsystemer. Over 70 % av kommunene planlegger nå å gå til anskaffelse av nytt pasientjournalsystem (EPJ) i løpet av de neste årene.

De fleste vil gjøre dette i samarbeid med andre kommuner. Fremst blant disse er Stavanger og Bodø. De har inngått regionalt samarbeid med til sammen over 40 kommuner. Anskaffelsesverdien er i alt på 1 milliard kroner. Også de 22 kommunene i Midt-Norge som ikke vil slutte seg til Helseplattformen, har utlyst anbud på nye journalsystemer. I tillegg har Oslo kommune startet en markedsdialog med aktuelle leverandører av EPJ-systemer.

Stavanger kommune vil inkludere - som første kommune i Norge -, en klausul om value engineering i anskaffelsen av nytt journalsystem. Dette er en strukturert metode for å forbedre en leveranse etter at kontrakten er inngått. Det gir større handlingsrom for innovasjon i samarbeid med leverandøren etter at kontrakten er signert

Kan kommunesektoren lykkes i sin omstilling?

Handlingsrommet for kommunesektoren må økes. Det innebærer større grad av finansiering av de tiltakene som staten pålegger kommunene, mindre detaljstyring og en endret rolle overfor staten.

I påvente av at staten følger opp Perspektivmeldingen på dette området, må kommunenes handlingsrom økes:

• Fordommene om at ikke private aktører kan delta i utviklingen av brukernære digitale løsninger, må fjernes
• Samarbeid på tvers av kommunesektorene må ytterligere oppmuntres. Barrierer for skalering av løsninger, må fjernes
• Gevinster ved digitaliseringen uttrykkes ofte i «økt kvalitet i tjenestene». Det blir et retorisk argument mot å ta ut gevinstene i reduserte utgifter. Gevinster av digitaliseringen må få direkte effekt på bunnlinjen i kommunenes budsjetter

Målet er ikke mest mulig digitalisering i kommunene, men best mulig digitalisering på områder med størst betydning for bevaring og utvikling av velferdsstaten.