Bent Høie og Nicolai Astrup var rykende uenige om hvordan Helseplattformen skulle innføres

Rapporten vurderer ikke funksjonaliteten i systemet, bortsett fra dårlig brukerkvalitet. Men faktum er at HP baserer seg på helt andre kliniske prosesser enn dem som brukes i Norge. Dette har helsepersonell pekt på hele tiden. Problemene med HP skyldes altså ikke sutrende og lite omstillingsvillig helsepersonell.

Politikernes ansvarsfraskriving

Da rapporten ble debattert i Dagsnytt 18, sa helseminister Jan Christian Vestre (AP) at dette systemet ble innført av den forrige regjeringen, og at vi nå har en ny digitaliseringspolitikk som sier at det skal bli slutt på de store IKT-prosjektene.

Men beslutningen om at det nå var slutt på de store IKT-prosjektene, kom allerede i 2015. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) sa at nå skulle en jobbe stegvis og smidig slik regjeringens digitaliseringsstrategi sa.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Da kontrakten med Epic ble inngått i 2019, var Nicolai Astrup (H) digitaliseringsminister. Han ville at gjennomføringen skulle skje stegvis og smidig i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi. Men det ville ikke helseminister Bent Høie (H). På et møte i Nokios i forrige uke, sa Astrup at han hadde vært rykende uenig med Bent Høie om dette. Det skal ha vært harde diskusjoner. Bent Høie vant.

Ingvild Kjerkol (AP) ble ny helseminister i 2021. I januar 2022 sa hun til kommunedirektører, ordførere og helsepersonell at HP skulle bli et utstillingsvindu for hele landet, og hun oppfordret alle kommuner og fastleger om å ta i bruk HP.  Kommuner i Midt-Norge som ikke ville slutte seg til HP, kunne ikke velge noe annet.

I april 2024 ble ny nasjonal helse- og samhandlingsplan lagt frem. Der fremgikk det at HP ikke hadde noen rolle i den nasjonale e-helsestrategi. Kommunene i Midt-Norge som ikke ønsket å slutte seg til HP, kunne nå fritt velge en annen løsning.

Mens Høyre hadde intern strid i partiet om dette, var Ingvild Kjerkol kun i strid med seg selv.

Det har vært mangelfull styring fra begge regjeringer, men det politiske ansvaret for den skandale som HP har blitt, ligger hos tidligere helseminister Bent Høie.

Styret i Helse Midt-Norge overså alle faresignaler

Riksrevisjonen påpeker at styret i Helse Midt-Norge, overså absolutt alle faresignaler da de i 2015 bestemte seg for å skifte journalsystem. Målet var et journalsystem som skulle være felles for alle helsetjenestene i regionen.

Helsedirektoratet pekte på at et slikt konsept, ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom det begrenset seg til kun én region. De påpekte også at fastleger og kommuner trolig ville motsette seg et slikt system.

Helse Midt-Norge mente i 2016 at det å skaffe et helhetlig system, ville være risikabelt. En ville derfor redusere risikoen ved å gå for et system som skulle ha begrenset behov for utvikling og tilpasning. Risikoen skulle i tillegg reduseres ytterligere gjennom god planlegging og styring.

Helsedepartementet krevde i 2017 at alternative konsepter måtte utredes fordi finansieringen av anskaffelsen var avhengig av lån fra staten. Den utredning som ble foretatt, inneholdt ingen slike alternativer og heller ingen samfunnsøkonomisk analyse. Til tross for det fikk styret i Helse-Midt-Norge lånet.

Problemene med tilsvarende system i Danmark og Finland ble oversett, til tross at de var godt kjent.

Riksrevisjonen bebreider departementet, dvs. politisk ledelse, for at de ikke gjorde grundig nok arbeid før anskaffelsen. Men det var styret i Helse Midt-Norge – med hjelp av statsråden – som kjørte dette igjennom til tross for alle advarsler.

Trondheim kommunes ansvar

Kort tid etter at Trondheim kommune tok i bruk HP, oppsto problemer med å sende meldinger i systemet. Det ble også avdekket dårlig brukskvalitet. Kommunen meldte inn feilene til Helseplattformen AS, men der ble de liggende. Problemene ble ikke tatt videre og løst. Dermed arvet St. Olavs hospital kjente problemer da de tok i bruk systemet, sier Riksrevisjonen. Det gikk utover pasientsikkerheten.

For egen del vil jeg legge til følgende hendelse:

Det var meningen at Trondheim kommune og St. Olavs skulle gå «live» samtidig 30. april 2022. Men St. Olavs fikk 5 måneders utsettelse. Trondheim kommune hevdet den gangen at de ikke fikk melding om dette.

Det satte sinnene i kok i Trøndelag. Trondheim kommune stemplet sykehusets beslutning som uansvarlig i et leserinnlegg i Adresseavisen. I Dagens Medisin ble det hevdet at kommunen ikke var blitt involvert i St. Olavs konsekvensutredninger eller beslutningsprosesser. Men som jeg pekte på den gang, ved gjennomgang av styredokumenter, måtte Trondheim kommune ha visst om de betenkeligheter St. Olavs hadde.

Riksrevisjonen sier at kommunikasjonen har vært preget av mange ulike interesser: St. Olav av pasientsikkerhet, styret i Helse Midt-Norge av økonomi og gjennomføring. Partene har ikke hatt tillit til hverandre og ingen har hatt ansvaret for helheten.

Helseplattformen AS var til hinder for gjennomføring

Helseplattformen AS ble etablert i 2019 for å bistå i gjennomføringen. Den er eid av Helse Midt-Norge og kommunene.

Det er en konstruksjon som er eiendommelig: Organisasjonen blir både bruker og eier av løsningen. Leverandøren Epic advarte mot å etablere et slikt mellomledd.

Det har hele tiden vært diskusjoner om hvor mange ansatte en bør ha i dette selskapet, og hvilken kompetanse og rolle det skal ha. Dette har ført til forsinkelser i feilrettingen og et stort innslag av innleide konsulenter. Helseforetakene opplever at denne organiseringen har hatt negative konsekvenser for innføringen.

Kostnadsoverskridelsene er enorme

Investeringen i nytt system ble budsjettert til å være 4, 1 milliarder kroner (2023-kroner). Resultatet til nå er 6,7 milliarder. De videre kostnadene er ikke kjent. Ingen vet hva den nye fastlegeordningen vil koste. De videre utviklingskostnadene er heller ikke kjent. Målet var som nevnt å kjøpe et system som skulle ha begrenset behov for utvikling og tilpasning.

Driftskostnadene var i 2023 ca. 500 millioner. Det er anslagsvis 160 millioner mer enn tidligere antatt. Driftskostnadene fremover vil ligge på ca. 800 millioner kroner pr. år. I dette regnestykket er det ikke tatt med de kostnadene helseforetakene har hatt til opplæring, innleie av personell og redusert produktivitet.

Driftskostnadene i Trondheim kommune er anslått til 80 millioner pr. år; gevinstene til mellom 80- 100 millioner. Men det forutsetter at fastlegene er med, noe de trolig ikke vil.

Riksrevisjonens dom er knallhard: Helse Midt-Norge har ikke hatt en god nok økonomisk styring. Det har vært fokus på innføringskostnadene, og ikke på fremtidige utviklings- og driftskostnader. Det er stor usikkerhet om hva brukerne må betale for å benytte HP framover. Regningen vil gå ut over helsetjenestene i Midt-Norge i flere år fremover.

Hva nå?

Flere kommuner i Midt-Norge vurderer nå å velge et annet journalsystem. Da oppstår en interessant problemstilling: Vil HP dele helsedata med andre journalsystemer slik de er lovpålagt å gjøre? En overlege ved St. Olavs har pekt på at HP ikke gir tilgang til Kjernejournalen.

Kan kontrakten sies opp?

På spørsmål om HP nå bør skrotes, sier helseminister Jan Christian Vestre at Helse Midt-Norge sier at det vil koste mange milliarder, at det vil kunne ta mange år og at det er ingen garanti for at man får et bedre system.

Vestre burde kanskje lese hva Riksrevisjonen sier om kontrakten som er inngått:

• Selve avtalen er basert på statens standardavtale og har en varighet på 10 år etter siste leveranse. Ved uenighet om avtalens innhold og/eller brudd med den, er det norsk lov som gjelder.
• Vedlikeholdsavtalen kan sies opp med 12 måneders varsel.
• Hele eller deler av kontrakten kan sies opp med tre måneders varsel hvis en kommune eller et helseforetak ønsker å avvikle bruken av HP.

Finnes det alternativer? De tre andre regionale helseforetakene har gjort andre valg. Og lever godt med det.