Fremtidens digitale Norge leverer ikke på de viktigste utfordringene

Perspektivmeldingen sier at Norge har to utfordringer: Mangel på arbeidskraft og press på statsfinansene ved at statens utgifter vil overstige statens inntekter i 2033. Da må tre tiltak iverksettes: Norsk næringsliv må bli mer innovativt, offentlig sektor må bli mer produktiv og omstillingsevnen økes.

Det forutsetter et tettere samarbeid mellom privat og offentlig sektor for å løse felles utfordringer. Samspillet er viktig fordi innovasjonsevnen i privat sektor kan overføres til offentlig sektor og øke produktiviteten der, sier Perspektivmeldingen.

Digitaliseringspolitikken må altså bli mer næringsrettet.

Tallmagien

Strategien vil tallfeste ambisjonen om å bli verdens mest digitaliserte land i 2030 – opp fra 4. plass.

For å oppnå dette skal alle i Norge ha bredbånd med 10 ganger større hastighet enn i dag innen 2030. Gjennomføringen er basert på en kjent forretningsmodell: Markedet finansierer den utbyggingen som er bedriftsøkonomisk lønnsom, mens staten finansierer ulønnsom utbygging i ytterkantene av distriktene. I årets budsjett har regjeringen satt av 440 millioner kroner til det. Hva som kommer neste år, får vi vite i statsbudsjettet 7. oktober.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeеrig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktшr Norstella, nе selvstendig nжringsdrivende (Stratit). 

Vi skal altså bli et gigabyte-samfunn. Det er lett å argumentere for hvorfor dette er viktig. Det er en forutsetning for å skape gode helsetjenester og produktivitet i næringslivet. Dette er med andre ord et mål som dekker både forvaltningens og næringslivets behov.

De andre måltallene som digitaliseringsstrategien opererer med, er meningsløse. Hvorfor skal andelen private bedrifter som bruker offentlige data opp fra 42% til 60%, når regjeringen ikke har noen næringspolitisk strategi for deling av data?

Da er andre tall viktigere:

· En EU-studie viser at Norge ligger på 19. plass i Europa på innovasjon

· Perspektivmeldingen sier at offentlig sektor må ha en produktivitetsvekst på 0,6% for å øke handlingsrommet i finanspolitikken når statens kostnader overstiger statens inntekter i 2033

På disse områdene er tiltakene vage, lite forpliktende og ikke målbare. «Fremtidens digitale Norge» inneholder mye bra, men den er ikke målrettet og konkret nok på de viktigste utfordringene:

Næringslivet må bli mer innovativt

Det er flere grunner til at vi ligger langt etter andre land på innovasjon: Manglende bredbåndsutbygging i distriktene, at satsing på forskning og utvikling har falt med mer enn 30% det siste året, og at Norge er lite flinke til å omdanne innovasjon til praktiske løsninger. Fokus er mer på inkrementell utvikling fremfor radikal innovasjon. Norge ligger også etter på eksport av teknologibaserte produkter.

Mye av årsaken ligger i næringsstrukturen hvor hovedvekten er små og mellomstore bedrifter (SMB-bedrifter). Det er disse som vil få de største utfordringene i «Fremtidens digitale Norge». Kravene til bærekraftsrapportering, bruk av KI og å stå imot cyberangrep, er eksempler på hva disse bedriftene ikke kan gjøre alene. Etablering av «økosystemer», samarbeid mellom aktørene i verdikjeden inkludert offentlig sektor, er helt nødvendig.

Strategien sier at næringslivets konkurransekraft skal styrkes frem til 2030 gjennom innovativ bruk av data og digitalisering. Dette skal særlig gjelde energi, helse og maritim næring. Men de tiltakene som foreslås er enten «mer av det samme» eller uforpliktende utredningstiltak.

Offentlig sektor må bli mer produktiv

Statsminister Jonas Gahr Støre pekte på mangel på arbeidskraft som den største utfordringen Norge står overfor. Bruk av teknologi vil langt på vei kompensere dette, ikke ved at teknologien erstatter mennesker, men at teknologien gjør mennesker og arbeidsprosesser mer effektive.

Men verken digitaliseringsstrategien eller Støre nevner den andre utfordringen Perspektivmeldingen peker på: Presset på statsfinansene, noe som vil ha betydelige konsekvenser for både finansieringen av velferdsstaten og fordelingspolitikken. Det er her den største utfordringen ligger.

Perspektivmeldingen sier at offentlig sektor må ha høyere produktivitetsvekst i tiden fremover. Digitaliseringen må derfor føre til bedre offentlige tjenester som produseres til lavere kostnader, eller at kvaliteten på tjenestene opprettholdes med lavere ressursbruk. Dersom produktivitetsveksten tas ut ved lavere sysselsetting i offentlig sektor, vil det øke handlingsrommet i finanspolitikken samtidig som den frigjør arbeidskraft til andre næringer, sier Perspektivmeldingen.

Det er ikke uvesentlig hvor produktivitetsveksten kommer. Produktivitetsvekst i privat sektor vil i liten grad påvirke de offentlige utgiftene fordi de i stor grad er knyttet til lovpålagte overføringer til f.eks. pensjon. Nav har i dag en tredjedel av statens utgifter.

Det er i offentlig sektor produktivitetsvekst vil ha direkte konsekvenser på statens utgifter. Perspektivmeldingen sier at en mer effektiv offentlig forvaltning som reduserer veksten i offentlig sysselsetting, vil bidra til å løse problemene med mangel på arbeidskraft. Den sier også at et nærmere offentlig-privat samarbeid for utvikling av digitale tjenester, vil bidra til å løse produktivitetsproblemet i offentlig sektor. Produktivitetsvekst i privat sektor vil ved et slikt samarbeid øke produktiviteten i offentlig sektor, sier Perspektivmeldingen.

Strategien nøyer seg med å si at Regjeringen vil vurdere (!) om personellkonsekvenser skal utredes som del av beslutningsgrunnlaget for offentlige digitaliseringstiltak. Uforpliktende og lite målbart.

Omstillingsevnen i offentlig sektor

En undersøkelse som Digdir har gjennomført, sier at åpen innovasjon hvor flere går sammen og skaper nye samarbeidsformer, ofte gir gode resultater. Det er evnen og viljen til omstilling i offentlig sektor som vil være avgjørende for både innovasjon og produktivitetsvekst i tiden fremover – ikke «digitaliseringen» alene.

Omstillingsevne ligger selvsagt mye i kultur og holdninger. Men det er helt feil å tro at dette alene er avhengig av endrede holdninger. Dette er først og fremst en strukturell og styringsmessig utfordring.

Innovasjon i offentlig sektor er vanskeligere enn i privat næringsliv på grunn av de regler og forordninger en må forholde seg til. En median kommune har flere lover og regler å forholde seg til enn antallet innbyggere.

En digitaliseringsstrategi må derfor ha som mål å gjøre offentlig sektor mer innovativ og produktiv enn i dag. Da må holdningene endres: Fokus må være å løse samfunnets behov og ikke forvaltningens eget behov alene. Det innebærer at «økosystemet» også må omfatte private tjenesteleverandører, og at de digitale løsningene noen ganger vil finnes på private aktørers egne digitale flater.

KI-debatten må nyanseres

Ikke uventet spiller KI en viktig rolle i «Fremtidens digitale Norge».

KI har i seg både store muligheter, men også store utfordringer. Igjen gjør Karianne Tung et viktig politisk – om enn ikke strategisk – valg: Hun fokuserer utelukkende på mulighetene.

En må få en mer reflektert debatt om KI. Peder Skjelbred og Aksel Braanen Sterri spør om vi ikke må ha et nytt perspektiv på KI, med referanse til Stuart Russells Kavli-forelesning. Dette er avfeid som «dommedagsprofetier» av digitaliseringsministeren.

Men hvordan vi velger å bruke KI, vil avgjøre om vi får et samfunn som er mer rettferdig og bærekraftig eller preget av økt ulikhet og tap av personvern, slik Christian Horn i IKT Norge påpeker.

Den debatten bør også Karianne Tung være interessert i.

Visjon vs realitet

 Digitaliseringsstrategien foreslår å etablere en nasjonal infrastruktur for tungregning for å utnytte mulighetene KI gir. Forskningsrådet har anslått det totale behovet for å realisere dette til å være 2,6 milliarder. Tung «lekket» at det kommer 40 millioner kroner til (utredning av?) dette i statsbudsjettet.

Er festen over når statsbudsjettet legges frem 7. oktober?