Savnet og fraværet av en digitaliseringsminister

Forskjellen er å styre digitaliseringen for å dekke samfunnets fellesbehov.

Rikets digitale stillstand

Riksrevisor Karl Schjøtt-Pedersen pekte under Digitaliseringskonferansen 2023 på at olje- og skatteinntektene faller, samtidig som kostnadene øker fordi vi blir flere eldre. Perspektivmeldingen fra 2017 sier vi må skaffe flere inntekter. Skal vi øke skattene eller skal vi redusere offentlige tjenester, var hans retoriske spørsmål.

Svaret er å øke produktiviteten i offentlig sektor gjennom målrettet bruk av digitalisering. Men Norge faller på rankingen over verdens mest digitale land. I 2008 var Norge på 3. plass på FNs e-Government index. I dag er vi nr. 17, langt bak de øvrige nordiske landene. Det går for sakte, sa riksrevisoren. Kan vi akseptere at ulike departementsområder har ulike krav ut fra sine særbehov? Må ikke særbehovene vike – eller helst innordnes i felles enhetlige løsninger? Riksrevisjonen vil i fremtiden rette fokuset mot de som ikke utnytter mulighetene, heller enn de som prøver og gjør feil, «truet» han med.

Digdir-direktør Frode Danielsen var enda klarere i sin åpningstale. 25 % av etatene sier de jobber med sammenhengende tjenester. Det er en nedgang fra 30% i fjor. Bare 29% av statlige etater delte åpne data, i kommunesektoren er det kun 19%.

Samtidig viser en samfunnsøkonomisk analyse som Digdir har fått utarbeidet, at deling av data vil spare samfunnet for milliarder hvert år, langt mer enn de investeringene som trengs. Tallenes tale er derfor klare. - Vi må sette dei som styrer i stand til å forstå at digitalisering er avgjerande viktig for sikkerheit i Norge, for demokratiet vårt, for eit berekraftig samfunn og for at vi skal forvalte ressursane våre mest mulig effektivt, sa Digdir-direktøren.

Digitalisering må altså brukes målrettet på de tiltak som har størst betydning for fellesskapet.

Hva driver utviklingen?

Digdir deler hvert år ut en digitaliseringspris. Årets pris gikk velfortjent nok denne gangen til DigiUng.

Samtidig er den prisutdelingen betegnende for hva som driver digitaliseringen i offentlig sektor. Det var Adélie Dorseuil fra Helsedirektoratet som startet opp dette arbeidet i 2014 som et samarbeid mellom Helsedirektoratet og BufDir. Ungdommen, og ikke etatene, skulle være driverne for løsningen.

Det er ildsjelene, i akademisk teori kalt «boundary spanning», som er driverne for digitaliseringen. Det er enkeltpersoner innen innovative miljøer som tar rollen å samle ressurser på tvers av etater for å nå spesifikke mål. - Du skal aldri undervurdere hva en gjeng med motiverte byråkrater kan få til, sier Adélie.

Det finnes flere slike eksempler. De springer ikke ut av en overordnet digitaliseringsstrategi levert av en regjering. Tvert om leverer regjeringen mange av snubletrådene for å få dette til: Finansierings- og styringsmodeller som er uegnet for innovativ og målrettet digitalisering, er bare to av elementene.

Samtidig er Forvaltningsloven ikke til hinder for samarbeid, tvert om. Den enkelte statsråd har riktignok ansvar overfor Stortinget som kontrollinstans for den portefølje av saker som hen har i sitt departement og underliggende etater. Men det fratar ikke statsrådene ansvar for samordning på tvers av departementer og etater, når dette er nødvendig for å skape en mer effektiv forvaltning basert på et helhetsperspektiv.

Dette blir i liten grad brukt på grunn av de iboende interessekonflikter som strukturen gir – den enkelte statsråd må balansere helhetskrav mot egne departementsinteresser og prioriteringer. Den enkelte statsråd har få incentiver til å engasjere seg i samordningssaker i forhold til saker som er sentrale på eget saksområde.

En digitaliseringsstrategi er å legge til rette for at innovative tiltak kan oppmuntres og realiseres.

En digitaliseringspolitikk er noe helt annet.

Hva er digitaliseringspolitikk?

Politikk er å utvikle, forvalte og fordele verdier i samfunnet. Lånekassen ble etablert for å gi alle tilgang til høyere utdanning; oljepolitikken ble etablert for å øke skatteinntektene og skape en konkurransedyktig leverandørindustri; klimamålene er politikk som bare kan nås ved digitalisering osv.

I dette ligger også organiseringen av samfunnet – hva skal staten gjøre, hva skal det private gjøre og hvordan skal det privat-offentlige samarbeidet utvikles?

Konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted pekte i sitt innlegg under «toppleder-frokosten» som innledet konferansen, at staten må legge til rette for å etablere rammebetingelser for deling av data som er forutsigbar, rettferdig og kunnskapsbasert. Det er å sette det offentliges digitaliseringsstrategi inn i en digitaliseringspolitisk sammenheng.

De store tech-selskapene utnytter i dag offentlige data til å skape verdier for seg selv. Det er i ferd med å oppstå en skjevhet i byttehandelen mellom dem som leverer innsatsfaktorene i produksjonsøkonomien, og dem som vet å utnytte dem. Dette vil redusere Norges produktivitetsvekst og innovasjonsevne.

Dette er ingen ny problemstilling. Den var sentral i debatten under Arendalsuka allerede i 2019, og da Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon kom i 2021. Da kom forslaget om en næringsrettet satsing på digital infrastruktur som innebærer nasjonal kontroll for å sikre like vilkår for tilgang og bruk, dekning og sikkerhet. Lite har skjedd siden – De politiske prosesser går for sakte, vi trenger innovasjon i politikken, sa Kristin Skogen Lund da.

Norge har senere vedtatt omfattende bærekraftmål. For å lykkes med dette må en ha åpen tilgang til data og gode verktøy for å analysere data. Men dette arbeidet går for sakte.

Nå ønsker Brønnøysundregistrene (BR) å ta rollen for å hjelpe små og mellomstore bedrifter til å hente sine egne bærekraftdata selv for å bruke disse til å utvikle bedriftens egne bærekraftmål. Det BR gjør er å utvikle åpne API-er slik at egne data er tilgjengelig for dem fra ulike leverandører og etater. Med dette sparer både bedriftene og offentlig sektor store beløp

Midlene er små, effekten stor, bedriftene er svært positive og Klima og miljøminister Espen Barth Eide er begeistret. - Du skal aldri undervurdere hva en gjeng med motiverte byråkrater kan få til.

Men Norge vil ikke nå sine klimamål uten en aktiv digitaliseringspolitikk.

Den demokratiske utfordringen

Datadeling må derfor settes inn i et bredere politisk perspektiv, som også Robert Steen sa på en konferanse om bærekraftig digitalisering hos Bouvet samme dag. Den datadrevne økonomien setter demokratiet og samfunnet under press. Den utfordrer helsesektoren; den utfordrer utdanningssystemet; den utfordrer bosettingsmønsteret og den utfordrer de samfunnsmodellene vi har.

Men på den annen side skaper den store muligheter dersom vi evner å utnytte dette riktig. Da er ikke avhengigheten av de store tech-selskapene eller sendrektigheten i amerikansk lovgivning, veien å gå. Vi må gå vår egen vei som da vi skapte den industrielle utvikling for 100 år siden, eller de avanserte, teknologiske nyskapningene for 50 år siden.

EU bruker digitaliseringsstrategi som et virkemiddel for å nå målene i digitaliseringspolitikken som er bedre velferd for innbyggerne og økt konkurransekraft for næringslivet. Virkemiddelet er standarder og reguleringer. Norge har her mye å vinne på å bli en aktiv stemme i dette felleskapet.

Teknologien endrer rammebetingelsene for politikkutformingen. Men det må ikke føre til det er teknologien som styrer politikkutformingen. Men hvordan en kan styre digitaliseringen til å utvikle, forvalte og fordele verdier i samfunnet.

Savnet av en digitaliseringsminister – en som forstår sammenhengen mellom digitaliseringsstrategi og digitaliseringspolitikk, og som også finner tid til å delta på slike konferanser – er stort.