Statsbudsjettet – der de store visjonene møtes for å dø

Statsbudsjettet gir noen småbeløp til digitalisering her og der. Summen av de enkelte bestanddeler blir mindre enn helheten.

I fjor høst sa statsminister Jonas Gahr Støre at fortsetter vi å digitalisere på den måten vi gjør i dag, risikerer vi å utvikle dårligere digitale tjenester til stadig større kostnader. Men ingen av de «nye» digitaliseringstiltakene i statsbudsjettet innebærer noen nytenkning, reflekterer noen ny visjon eller bærer digitaliseringsministerens bumerke. Tiltakene ville ha kommet uavhengig av digitaliseringsstrategi og utnevnelse av digitaliseringsminister.

Statsbudsjettet viser én ting: Det finnes ingen politisk tyngde bak anbefalingene i digitaliseringsstrategien.

Det er alvor nå

Det er alvor nå, sa Digdirs direktør Frode Danielsen under Digitaliseringskonferansen med henvisning til Rikets digitale tilstand 2024. Jeg kommenterte at utsagnet – som av noen ble betegnet som dystopisk –ga digitaliseringsministeren alle de argumentene hun trengte for å overbevise statsministeren og alle sine kollegaer om viktigheten av digitalisering for å møte samfunnets store utfordringer. Statsministeren sa da også da digitaliseringsstrategien ble lansert i Trondheim i forrige uke: Dette forplikter!

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeеrig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktшr Norstella, nе selvstendig nжringsdrivende (Stratit). 

Men har regjeringen forstått alvoret?

Perspektivmeldingen sier at offentlig sektor må bli mer produktiv, og næringslivet mer innovativt. Produktivitetsvekst kan bare skje gjennom digitalt samarbeid med næringslivet. Uten det blir det verken mer konkurransedyktighet eller velferd.

Omstillingen i offentlig sektor, kan ikke skje uten hjelp fra privat sektor, sa digitaliseringsminister Karianne Tung under Arendalsuka. Men dette er et statsbudsjett for digitalisering av offentlig sektor. ikke for samspillet offentlig og privat sektor, og ikke for næringslivet.

Digitaliseringsstrategien sier at næringslivet må bli mer omstillingsdyktig. En slik omstilling skjer ikke gjennom tildeling av midler til enkeltprosjekter alene, men ved satsing på grunnforutsetningene. Men statsbudsjettet reduserer tildelingene til disse grunnforutsetningene: forskning, virkemiddelapparatet, kunnskap/kompetanseutvikling og satsing på næringsklynger.

Hvor svikter statsbudsjettet i forhold til strategien?

Digitaliseringsstrategien snakker varmt om behovet for å utvikle en sirkulær økonomi. Da må vi satse på «twin technology», altså at teknologi og digitalisering skal bidra til å nå klimamålene og omstilling til grønn økonomi. Statsbudsjettet inneholder ikke noe av dette. Et eksempel:

For å nå klimamålene må bærekraftsmål innrapporteres fra bedriftene, også SMB-bedriftene. Innrapporteringen må forenkles. Men like viktig er at det disse dataene - som ligger spredd i ulike offentlige registre – må hentes tilbake til bedriftene for at de skal utnyttes av private aktører til å nå klimamål og grønn omstilling. Samler forvaltningen inn data kun for å løse sine egne lovpålagte oppgaver? Eller for at disse dataene skal gi grunnlag for at bedriftene skal kunne bruke dem til å nå bærekraftsmålene?

Et annet eksempel: Kommunenes digitalisering av sine tjenester.

Jeg hadde et treff med daværende «digitaliseringsminister» Sigbjørn Gjelsvik i Bergen i september i fjor. Han var veldig oppsatt på å lekke fra statsbudsjettet for 2024 at regjeringen ville oppjustere budsjettet for bredbåndsutvikling fra 400 til 420 millioner. Men var det ikke viktigere, spurte jeg, at staten kunne bidra til å finansiere kommunenes behov for å digitalisere sine tjenester. Han svarte at hvis den enkelte kommune (!) så at det var «regningsvarende» å digitalisere sine tjenester, ville de kunne finne midler til det i kommunenes eget budsjett!

Så langt hadde altså tenkningen kommet den gang. Etter det, har det blitt etablert et digitaliseringsdepartement og utnevnt en digitaliseringsminister. Men det har ikke ført til at tenkningen har kommet lenger:

Staten pålegger kommunene IKT-løsninger de ikke har bruk for; staten vil ikke finansiere den nødvendige infrastruktur og tildeler midler gjennom Helseteknologiordningen i strid med kommunesektorens anbefalte retningslinjer. Helseteknologiordningen styrkes med 20 millioner til ca. 190 millioner – langt under forventningene.

Altinn – som knapt er nevnt i digitaliseringsstrategien - er budsjettvinneren. Men da ikke som et strategisk satsingsområde for privat-offentlig samarbeid som del av et større økosystem, langt mindre som innovasjonsplattform, men for å «modernisere» plattformen, dvs. gjøre plattformen sikrere og mer brukervennlig.

En annen budsjettvinner er Fremtidens innkreving, et prosjekt jeg hadde gleden av å gi innspill til på deres kick-off våren 2020. For å nå målet Prosjektet har satt seg, må det til en datadeling mellom ulike aktører. Det har støtt på problemer med manglende hjemler for datadeling. Løsningen ligger nå i at bedriftenes fagsystemer kan fungere som "hub" for bedriftens data fra ulike forvaltningsorgan. Løsningen på en viktig offentlig digital satsing ligger altså i privat sektor – på utsiden av forvaltningen.

De «glemte» problemstillingene

Digitaliseringsstrategien åpner med å sitere Perspektivmeldingen:

• Kamp om arbeidskraften: Omsorgsoppgavene blir flere, men vi blir ikke flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem.
• Behov for omstilling: Økte spenninger i verden, klima- og naturendringer og avtagende petroleumsaktivitet fører til endringer og forsterker behovet for å bruke ressursene godt og riktig.
• Fortsatt god fordeling: Små forskjeller og stabil tilgang på velferdstjenester må bevares i møte med omstillingene og fordi mange lever lenger.

Dette skal digitaliseringen bidra med til å løse, sier strategien. Det er vanskelig å se spor av det i statsbudsjettet. Her finnes ingen antydning til kraftfulle tiltak for strukturendringer, produktivitetstiltak eller innovasjon.

Den forrige digitaliseringsstrategien fra 2019 vil for alltid bli forbundet med fokus på sammenhengende tjenester som et viktig satsingsområde. Denne strategien vil for alltid bli forbundet med maktesløshet.

Alvoret har nok ikke gått opp for regjeringen. Digitaliseringsministeren blir stående alene igjen på perrongen.