Går Helseplattformen mot økonomisk kollaps?

Styret ved St. Olavs hospital vil i dag (mandag) be om at det innen 30. juni gjøres forbedringer i løsningen slik at pasientsikkerheten ikke settes i fare slik tilfelle er nå. Adm. Dir. Grethe Aasved sier i sitt saksfremlegg til styret: «Situasjonen er ikke bærekraftig, og det er nødvendig at sykehuset så raskt som mulig og senest innen 30. Juni 2024 kan ivareta pasienter og ansatte uten kompenserende tiltak som følge av journalløsningen».

Status i dag

Situasjonen pr. i dag er at 19 kommuner, ett sykehus (St. Olavs) og to legesentre har tatt i bruk løsningen. 15 kommuner har inngått en tjenesteavtale/opsjon om å ta løsningen i bruk.

• 30.11 sa Stjørdal kommune - helseministerens egen hjemkommune - klart nei til å ta i bruk HP
• I7.12 besluttet Styret i Helse Møre og Romsdal å utsette innføringen av HP, noe Legeforeningen mener er klokt. Utsettelsen er beregnet til å koste 600 millioner kroner
• 31.1 har Høyres ordførere/varaordførere i en rekke kommuner innkalt til åpent møte for å diskutere veien videre 
• Flere kommuner er nå  avventende til den videre utvikling
• Ledelsen i Helseplattformen AS er nå i USA for å diskutere endringene i fastlegemodulen

Hva skjer videre? Det er helt avgjørende at Styret i Helse Midt-Norge nå må svare på følgende spørsmål:

• Hvor mange kommuner, sykehus og fastleger må ta i bruk HP for at løsningen skal bli samfunnsøkonomisk lønnsom?
• Hva vil kostnadene ved å skrote HP være i forhold til en fortsatt utvikling?
• Hvorfor har en valgt å etablere løsningen i et AS som eksponerer kommunene for høy økonomisk risiko?

Er HP samfunnsøkonomisk lønnsom?

Det er ikke foretatt noen egen samfunnsøkonomisk analyse av HP. Grunnen er at helseforetak ikke er underlagt statens krav til utredningsinstruksen.

Helse Midt-Norge viser til en konseptanalyse som ble utarbeidet i 2015. Det er en alternativ analyse av de konseptene som lå til grunn for realiseringen av visjonen om «Én Innbygger - én journal».

Ett av alternativene var et radikalt teknologiskifte i form av en felles nasjonal løsning. Det alternativet har en positiv netto nåverdi på 5, 1 milliarder. Forutsetningen var imidlertid at helsepersonellet ville spare tid og en ville få færre medisinske feil. Erfaringene fra St Olav støtter ikke disse antagelsene.

Det andre konseptet er en videreutvikling av eksisterende, regionale løsninger. Det viser en negativ netto nåverdi på 6 milliarder.

Ingen av disse konseptene er identisk med det konseptet HP er i dag. HP er et regionalt prosjekt og ingen nasjonal løsning. Den samfunnsøkonomiske analysen fra 2015 er derfor ikke relevant.

Utviklingen av HP er delvis lånefinansiert og skal nedbetales av sykehus og kommuner. HP er derfor helt avhengig av at flest mulig slutter seg til løsningen. Det er ut ifra forutsetningene nærmest utenkelig at HP noen gang blir samfunnsøkonomisk lønnsom.

Det er vanskelig å beregne gevinstene. En av grunnene er at St. Olavs opplever at løsningen ikke leverer relevante produksjonsdata som viser effekten av innføringen av HP.

Professor emeritus i helseøkonomi Ivar Sønbø Kristiansen, har i en artikkel i Dagens Medisin, gjort en analyse av de samfunnsøkonomiske gevinstene. Han konkluderer med at «da HP ble vedtatt innført, var det altså liten grunn til å tro at HP ville bli samfunnsøkonomisk lønnsom med de antagelser som er angitt ovenfor».

Hvorvidt det lønner seg å skrote systemet fremfor å fortsette med de store kostnadene det medfører, er bla helt avhengig av hvilken avtale en har inngått med leverandøren Epic. Den er unndratt offentlighet.

Hvorfor er løsningen organisert i et AS?

Siden dette er en løsning som mange skal kunne ha nytte av, har en valgt å etablere en egen juridisk enhet eid av Helse Midt-Norge med 60% og deltagende kommuner med 40%. Den skal på vegne av fellesskapet forholde seg til den egentlige leverandør. 

Dette er en uvanlig konstruksjon som skaper mer problemer enn den løser. Som deltaker i AS’et tar man ansvar for både utvikling, drift og vedlikehold, men også økonomi og risiko som i et hvert annet aksjeselskap. Det gir Epic ansvarsfrihet og sykehusene/kommunene fullt ansvar for løsningen og økonomien.

Stjørdal kommune er den som klarest har pekt på de utfordringer dette gir. Kommunedirektør Tor Jacob Reitan sier til meg følgende:

«Dette innebærer at man både er kunde og leverandør. Ved mangler i leveransen må en reklamere eller eventuelt saksøke seg selv.

Man har som eier ikke bare ansvar for den kommunale biten i Helseplattformen, men også for leveranser og mangelfull pasientsikkerhet på sykehusene. Er man eier av et aksjeselskap, har man ansvar for hele selskapets virksomhet.

Alle eiere må også påregne å skyte inn kapital ved overskridelser eller nye kapitalbehov.

Helseplattformen AS og eierne kan saksøkes av pasienter, og det er jo en viss risiko for dette da Statsforvalter har konkludert med skadefølge p.g.a. Helseplattformen.

En annen risiko er at alle eiere må påregne å dele på den regningen som kan komme når store forsinkelser og kostnader som ikke er finansiert i prosjektet, oppstår».

Alternativet til denne modellen er å skille mellom kjøper og leverandør slik en vanligvis gjør. At flere aktører (kommuner) går sammen om et innkjøp, øker bare markedsmakten uten at det forrykker balansen og ansvarsfordelingen mellom kjøper og selger.

Konstruksjonen Helseplattformen AS er rett og slett ubegripelig, både juridisk og praktisk.

Hvem tar beslutningen om skroting eller videreføring av HP?

En rekke stortingspolitikere har tatt til orde for at HP nå bør skrotes. Men Stortinget har ingen myndighet i slike saker. Det følger av Helseforetaksmodellen med tilhørende lovgivning, jfr. paragraf 30 i Lov om helseforetak.

Slik situasjonen er per i dag, er det lite trolig at Helse Midt-Norge vil vedta skroting. Helseministeren kan gjøre det som eier – og skylde (med rette) på foregående helseminister Bent Høie. Men da undergraver hun også selve foretaksmodellen.

Det er mange grunner til å endre Foretaksmodellen, men jeg tviler på at omstendighetene rundt HP vil føre til noen endring av modellen. Et utvalg nedsatt av regjeringen i 2022, la nylig da også frem en utredning uten forslag til vesentlige endringer i modellen.

Beslutningen om igangsetting av HP i 2016

Beslutningen om etablering av HP ble tatt på et foretaksmøte i juni 2016. Forutsetningen var at dette skulle være en begrenset geografisk utprøving av visjonen bak én pasient – én journal,  som et første steg i gjennomføringen av en felles nasjonal løsning. Dette forutsatte et nært samarbeid med øvrige helseforetak, kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner, med tilhørende nasjonal representasjon i programrådet.

HP er ikke lenger en utprøving for en senere nasjonal løsning; det er et geografisk begrenset tiltak. Det er heller ikke organisert med nasjonal deltagelse fra sentrale aktører utenom Midt-Norge. De forutsetninger som HP ble etablert på i 2016, er derfor ikke lenger til stede.

Konklusjon

Debatten om HP og veien videre for HP, dreier seg derfor ikke bare om svakhetene ved den valgte løsning. Det er mer grunnleggende problemstillinger som nå aktualiseres:

• Det er ikke gjennomført noen egen samfunnsøkonomisk analyse av HP. Kostnadene er blitt langt høyere enn planlagt. Kostnadene ved å skrote systemet vil antagelig være mindre enn å fortsette implementeringen. Men dette vet man ikke fordi avtalen med Epic er unndratt offentlighet.
• Deltagende parter i organiseringen av løsningen gjennom et AS, er eksponert for høy økonomisk og juridisk risiko.
• Stortinget kan ikke gripe inn, det følger av helseforetaksloven. I så fall må den endres. Styret i Helse-Midt Norge kan gjøre det, men de er lite sannsynlig at de er motiverte for et slikt skritt nå. Men Helseministeren som eier kan gjøre det. Vil hun det?

I mens løper kostnadene.