Hvor går veien videre for Helseplattformen?

I forrige uke ble det arrangert et åpent diskusjonsforum i regi av Akademisk Forum om Helseplattformen (HP). Den inneholdt viktige innlegg og en spennende debatt.

Det er en skam å snu

Innføringen av HP har fått massiv kritikk fra flere faglige instanser. Sist fra Folkehelseinstituttet om at de ikke får rapporter om fødselstall fra St. Olavs hospital. Det innebærer at publiseringen av Nasjonalt Fødselsregister må utsettes. Det viser at problemene med HP har en nasjonal effekt, og ikke bare er et regionalt problem.

Ett av spørsmålene som adm. direktør i Helse Midt-Norge (HMN), Stig Slørdahl, fikk på dette møtet, var om det nå var på tide å foreta en ny vurdering, blant annet en ny samfunnsøkonomisk analyse i lys av de problemene som HP har. Svaret var nei. Prosjektet er delvis lånefinansiert og det er «uvanlig at en snakker om nye analyser når Finansdepartementet er fornøyd med den lånesøknaden som ble levert i sin tid», sa Stig Slørdahl.

Som jeg har vist tidligere er den samfunnsøkonomiske analyse som ble utført i 2015, ikke relevant for dagens HP fordi den baserer seg på en felles, nasjonal løsning; HP i dag er en regional løsning.

Blir HP innført i Helse Møre og Romsdal i april?

Helse Midt-Norge har bestemt at Helse Møre og Romsdal (HMR) skal innføre HP 27. april til tross for at styret i HMR sterkt har advart mot dette. Forutsetningen er at de feil som Helsetilsynet påviste i sin Tilsynsrapport fra april i fjor, blir rettet. Dette gjelder låst journal ved samtidig bruk, legemiddeladministrasjon og manglende kontroll på ventelister – alle elementer som berører pasientsikkerheten. Her ble det svart at disse feilene var foreløpig «løst» ved kompenserende tiltak.

Administrerende direktør ved HP, Siri Berg, slo imidlertid fast at en innføring hos HMR ikke vil skje «uten at tilsynssakene er lukket, at vi har trygghet hos klinisk personell hos HMR og at de viktige områdene er håndtert».

Her kan det imidlertid oppstå en kinkig situasjon som har med beslutningsstrukturen i helseforetaksmodellen å gjøre: Hvis problemene ikke er løst, slik HMR ser det, innen 27. april, vil da HMN allikevel tvinge igjennom en innføring?

En ting er om det er lurt, en annen ting om de formelt kan gjøre det. Ifølge Forsvarlighetsprinsippet i helseloven pålegges enhver helseinstitusjon å ha prosedyrer, rutiner og organisering som ivaretar forsvarlige helsetjenester. Det er altså HMRs selvstendige avgjørelse - ikke HMNs - å vurdere om det er forsvarlig å innføre HP – på det tidspunktet eller i det hele tatt. 

Men i et innslag på NRK Møre og Romsdal heter det: «Samla risiko skal vurderast før systemet blir teke i bruk, og det er styret i Helse Møre og Romsdal som har ansvaret for at innføringa er forsvarleg. Samstundes blir det presisert at det er Helse Midt-Noreg som endeleg avgjer kva journalsystem helseføretaket skal ha og kva tidspunkt journalsystemet skal innførast».

Hvordan dette skal tolkes, blir interessant. Det er ingen ting som tyder på at politisk ledelse vil blande seg inn. Dette er det opp til helseforetaket selv å finne ut av.

 «Optimalisere» bruken av HP

Siri Berg var klar på at det var gjort feil underveis i prosessen. Hun sa at «en har ikke satt opp systemet optimalt på St.Olavs hospital, fordi HP ikke har hatt nok kompetanse og at det ikke ble satt av tilstrekkelig tid til å snakke om det».

Flere uttrykte skepsis til dette all den stund problemer som låsing av journalen fremdeles ikke er løst, og at en må opprette fiktive sengeplasser i systemet for å få en samlet kronologi i et reelt pasientforløp. Flere eksempler på praktiske problemer ble trukket frem av overlege Berit Grandaunet.

Ulik virkelighetsoppfatning

Møtet bekreftet at det er en dyp tillitskrise mellom prosjektet og brukerne.

Når Stig Slørdahl sier at budsjettet for HP er på drøyt 3 milliarder og at dette ikke er brukt opp ennå, mens BCG-rapporten sier at HP til nå har kostet ca. 6 milliarder, så vet en ikke hvem en skal stole på. Når Statens stråleverntilsyn sier at det er gjentatte brudd på forsvarlig strålebruk på St. Olavs, og at dette i hovedsak skyldes HP, svarer HP med at det skyldes manglende tilrettelegging av rutiner på St. Olavs. Denne ulike virkelighetsoppfatning har vært diskutert flere ganger tidligere, blant annet av professor Dag Svanæs.

Sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Are Brean, sa at prosjektet lider av et psykologisk selvbedrag, at en er gift med et narrativ som en ikke vil gi slipp på. Et eksempel på det, sa han, er når Ingvild Kjerkol sier det uaktuelt å snu fordi det allerede er investert så mange penger i løsningen. Da må vi ta pengene fra pasientene (!), skal hun ha sagt.

Er Helseforetaksmodellen det egentlige problemet her?

Et tema som ikke ble tatt opp, men som Akademisk Forum bør ta opp på neste møte om HP, er den forvaltningspolitiske side: Hvilken rolle har Helseforetaksmodellen spilt i anskaffelse, drift og forvaltning av HP?

Det har gjennom årene blitt rettet klare innvendinger, også fra forskerhold, mot helseforetaksmodellen:

Den fører til mindre demokratisk kontroll av spesialisthelsetjenesten, gir svekket, overordnet politisk styring, fører til tillitskrise mellom ledelse og ansatte, har hovedfokus på økonomiske mål som skaper etiske utfordringer med negative konsekvenser for pasientene. Dette er bare noen av innvendingene.

Både Senterpartiet og SV vil skrote reformen, og Høyre gikk i sin tid til valg (i 2012) om å avskaffe reformen. Modellen står imidlertid fjellstøtt i Arbeiderpartiets program.

En må se Helseforetaksmodellen i lys av en mer generell forvaltningspolitisk utvikling. Utfordringen er ikke bare at bedriftsøkonomisk styring erstatter samfunnsøkonomiske hensyn. Det er også en forskyvning av samspillet mellom beslutninger som springer ut av demokratiske prosesser og kontroll, til beslutninger tatt av selvstendige enheter (som de regionale helseforetakene er) som i realiteten kun står til ansvar for seg selv. (Eieren, helseministeren, blir i denne sammenheng et «gissel»).

Mangelen på et helhetlig perspektiv under demokratisk kontroll erstattes av maktfullkommen hensiktsmessighet.

Hvor går Helseplattformen?

Inntil nylig hadde ikke kommuner i Midt-Norge noe valg; de måtte slutte seg til HP uansett ifølge Helsedepartementet. Det er nå endret. Kommunene står fritt til å velge andre alternativ. Det har ført til at kommuner som Steinkjer, Levanger og Verdal nå ser etter andre alternativer.

Fra nyttår ble også en Helseteknologiordning lansert. Den skal gi støtte til de kommuner som vil anskaffe digitale helseløsninger. Det er satt av 150 millioner til ordningen. Det har kommet inn over 200 søknader på til sammen drøyt 330 millioner kroner. Mange av søknadene kommer fra kommuner som vil samarbeide om anskaffelse av løsningene.

På en leverandørkonferanse for felles journalløft denne uken, ble det gitt klare politiske signaler om hvordan en ser for seg digitaliseringen av helsetjenesten i kommunene fremover: En må se tjenestene i sammenheng, men ikke prøve å løse alt på en gang. En bør gå steg for steg for å teste ut i det små, sa statssekretær i Helsedepartementet, Ellen Rønning-Arnesen. Anskaffelser bør være innovasjonsprosjekt i samarbeid med brukerne og leverandørene, fremfor tradisjonelle bestillinger av implementeringsprosjekt. Altså det motsatte av hvordan HP blir innført.

Det viktige nå, sa områdedirektør Kristin Weideman Wieland i KS, er å se på flyten av helsedata, ikke journalsystemene i seg selv da disse kan ha ulike former. Flere leverandører følger nå opp denne tanken med en integrasjonsstrategi basert på åpne API-er og en åpen plattform. Datadeling gir en mer sømløs og effektiv helsehjelp på tvers av sykehus og primærhelsetjenesten i kommunene.

Mens HP i Helse Midt-Norge opprinnelig var et regionalt prøveprosjekt som ledd i en nasjonal utrulling, er HP i ferd med å bli et marginalt prosjekt i deler av en region.