It-topp mener Norge ikke ser alvoret

– Vi har fått et departement som er viktig, og det er tydeliggjort. Jeg ser at Karianne Tung er på mange arenaer. Dette er en god start, sier Arne Mjøs.

Mjøs grunnla selskapet Objectware i 1995. De ble slått sammen med Itera i 1999, og fra 1. januar 2000 har han vært toppsjef og største aksjonær i Itera.

– Det skulle bare mangle at vi ikke har en digitaliseringsminister i Norge som rapporterer direkte til statsminister Jonas Gahr Støre. Akkurat som man har en CTO i lederteamet i et selskap. Men vi er i en tidlig fase, sier han.

Norge nr. 24

Mjøs er likevel ikke voldsomt optimist for digitaliseringen av Norge.

– Vi har litt for høy selvtillit til hvor flinke vi er til å digitalisere i Norge. Et eksempel på dette finner vi i «The Global AI Index» som viser at Norge havner helt nede på 24. plass for AI-kapasitet sammenlignet med resten av verden, sier Mjøs.

Øverst på listen ligger På topp er selvsagt USA, med Kina og Singapore som nummer to og tre. Finland er på 10. plass, mens Danmark og Sverige er på plass nummer 16 og 17. Spania er nummer 21 og 23.

Itera har hatt god vekst over flere år, og har nå i underkant av 800 ansatte fordelt på fjorten kontorer i åtte land i Europa, der 300 av de er ansatt ved selskapets kontorer i Ukraina, hvor de etablerte seg for 16 år siden.

«Nå må vi våkne»

– Det vi trenger er en «Sense of urgency». Vi hadde det under pandemien, men ikke nå. Da klarte vi å løse umiddelbare utfordringer, fordi alle samlet seg om en retning og vi jobbet sammen.

– Et land som har det, er Ukraina. Dette startet ikke da krigen kom, men lenge før. I hvert departement har de en «Chief Digital Transformation Officer» (CDTO) med et team av entreprenører som driver den digitale transformasjonen i departementet. Disse personene rapporterer til digitaliseringsministeren som har en koordinerende rolle og skaper en helhetlig plan, sier Mjøs.

– Det plager meg at vi i Norge ikke har noe «sense of urgency», gjentar Mjøs.

– Tar du bort oljeformuen, ville vi hatt det. Det er to kriger – krigen i Ukraina og klimakrisen. Nå må vi våkne.

Kunstig effektivitet

– Dessuten har vi betydelig høyere kostnader per innbygger for samme type tjeneste i offentlig sektor enn for eksempel Sverige. Når penger ikke lenger er mangelvare, er utfordringen å forvalte verdiene på beste måte. I dag er det for mye fokus på å strø ut penger på ulike prosesser og initiativer, og alt for liten grad på å løse problemer gjennom digitalisering og kunstig intelligens som er vår tids aller viktigste kilder til vekst, økt produktivitet og bærekraft, sier Mjøs.

Man kan si at kunstig intelligens gir det nye uttrykket kunstig effektivitet.

Samtidig sparker Mjøs litt tilbake til bransjens egne organisasjoner.

– I sum er bransjens egne organisasjoner altfor opptatt av å påvirke myndighetene med utgangspunkt i sine medlemmers interesser, og i for liten grad jobbe sammen som et lag. Det er mye bedre om de samler seg og jobber sammen med konkrete løsninger, handlingsplaner og veikart slik at det blir lettere for myndighetene å forstå hvordan de kan støtte på best mulig måte.

Internasjonale ambisjoner

– På grunn av at sikkerheten i Europa står på et vippepunkt med krigen i Ukraina har samarbeid og samhold i Europa blitt mye viktigere. EU er en drivkraft i de tre viktigste omstillingene vi står i, den grønne, den digitale og den sikkerhetsmessige. Vi er ikke medlem av EU, men vi er likevel en stadig større del av Europa. Det er mange disipliner hvor vi har en eksportrettet interesse, sier Mjøs.

Han vil dessuten sparke litt til næringslivet også.

– Vi kan bygge på industrier med eksisterende fortrinn i Norge, både innen energi, maritim næring, havbruk, miljøteknologi, transport og så videre. Der kan vi være med på å utvikle verdensledende industriell programvare og tjenester innen for eksempel havvind, sier Mjøs.

– Vi kan også legge til rette for utvikling av kompetanse og teknologi i klynger, tenke internasjonalt og operere langsiktig. For å lykkes er samhandling mellom myndigheter og næringsliv viktig. Vi må sette oss store internasjonale ambisjoner og jobbe som et lag. Da vil vi få nye perspektiver og muligheter som også er viktig for å skape gode produkter og tjenester i Norge som hjemmemarked, sier Itera-sjefen.

Finne muligheter

– Som investor og grunder er ikke jeg vant til å se etter feilene. Det har jeg ikke tid til. Jeg ser hele tiden etter muligheter og løser feilene. Det handler også om kultur, ifølge Mjøs.

– I Ukraina gjør de noe annerledes. De finner ikke bare fem feil, men de finner fem muligheter. Det gjør de fordi de har en «sense of urgency». De har ikke noe valg, de må finne mulighetene og løse problemene. Her i Norge bruker vi oljepenger i stedet for å finne bedre måter å drive frem utvikling på. Uansett tema er en vanlig reaksjon at dette må vi ta oss råd til, vi som er verdens rikeste land, mener Itera-toppen.

Digitaliseringsminister Karianne Tung sa til Computerworld 21. mai at hun har en «koordinerende og samordnende rolle», og at alle statsråder i praksis er digitaliseringsministre.

– Statsrådene er jo ikke det. De har fått et ansvar, men de har ikke kompetanse i sin organisasjon til å forfølge det. Men det kan skapes i samspill med næringslivet. De ulike bransjeforeningene kan være med i samtalen og lage konkrete digitaliseringsstrategier, handlingsplaner og veikart som speiler EUs digitale strategier og planer. Det behøver ikke være slik at for eksempel energiminister Terje Aaslands departement skal bygge dette alene, sier Mjøs.

Digital endringssjef

LES OGSÅ:

Ikke hensiktsmessig med strukturelle grep

– Vi bør ha en CDTO i alle departementer med stor grad av entreprenørskap. Når digitalisering og AI blir så enormt viktig for de fleste industrier, må vi ha kompetanse på alle områder, sier Mjøs.

– Det viktigste nå er at Karianne Tung har og tar denne koordinerende rollen. Så får vi i næringslivet henge oss på og bidra, legger han til.

I samme sak den 21. mai, sa Tung til Computerworld at det er verken hensiktsmessig eller fornuftig at hun skal ta over prosjektene som nå ligger i andre departementer, men at de får til mer sammen dersom de jobber på tvers og bruker alle de gode kreftene som finnes.

Tung til Ukraina

– Igjen er det læring fra Ukraina. Vi ønsker oss at Tung reiser til Ukraina for å lære hvordan landet - i krig - har kommet lenger enn foregangslandet Estland innen digitalisering av offentlig sektor. Mange andre drar dit for å lære, sier han og viser til flere andre land.

– USA, UK og Estland samarbeider nært med Ukraina innen digitalisering gjennom konkrete prosjekter. Samarbeidet med Estland startet allerede i 2019. I begynnelsen var det Ukraina som lærte mye fra Estland. I dag er det slik at Estland lærer vel så fra Ukraina og tar selv i bruk flere av de samme løsningene som er utviklet i Ukraina, sier Mjøs.

Greenfield Ukraina

Han viser til at Ukraina er blitt en magnet for ideskapning, innovasjon og nye løsninger i stadig flere industrier i lys av gjenoppbyggingen som pågår. Svært mange land og selskaper bidrar med verdensledende ekspertise, teknologi og løsninger og gjør landet til en greenfield marked på flere områder. Altså et område som er modent og mottakelig for utvikling, og som dermed blir et bra område å bygge og utvikle ulike nye markeder i.

– Den norske «selvgodheten» gjør oss litt blinde, så vi bør lære av andre land. Vi har de beste forutsetninger og alt for mye penger, sier Mjøs.

– Hva må til for å lykkes?

– Vi og bransjeforeningene har også en stor jobb å gjøre. Tung kan ikke lage alle strategiene og planene alene. Hun vil ikke klare det uten et nært samspill med industrien vi representerer.

Gjøre Norge ledende

– Ved å utnytte vårt hjemmemarked og skalere internasjonalt innenfor industrier hvor Norge har særlige konkurransefortrinn, kan vi gjøre Norge til en ledende digital nasjon, sier Mjøs.

– Vi kan skape en internasjonalt ledende IT-industri med betydelige eksportinntekter for landet, legger han til Mjøs.

– Vi må henge oss på EU. De har sett behovet og har startet å sette sammen flere industrier for å samarbeide. Digitalisering av for eksempel en by er avhengig av samspill på tvers av industrier. Dette gjelder også for land. Det er ekstremt komplekst det vi skal få fart i her i Norge med digitaliseringen.

– Vi trenger et målbilde på hvordan strategien skal se ut. Ved å standardisere i fellesskap ser vi muligheter for større skalering og et større marked også for it-industrien. Igjen kan du se på Ukraina, der mye drives av SMB-segmentet med høy grad av entreprenørskap. Små og mellomstore bedrifter er virkelig et av områdene de støtter opp om, sier Mjøs.

Støtte Ukraina

Itera-sjefen mener samtidig at matematikken med antall it-hoder i Norge går ikke opp.

– Vi er et veldig lite land, og antall digitale hoder vil ikke være tilstrekkelig for å gjøre Norge til en ledende IT-industri. Det drives mye lobby, men vi har ikke mange nok studieplasser, det har kommet en del nye, men det monner ikke, sier Mjøs.

Han trekker igjen linjene til Ukraina.

– It-industrien i Ukraina vokser med 50.000 talenter i året. Om noen få år blir landet den største It-huben i Europa. I Ukraina er denne industrien i stor grad eksportorientert og utgjør nå landets neste største eksportinntekt etter landbruket. Gjennom et tosidig samarbeid kan næringslivet og offentlig sektor i Norge bli selvforsynt med It-kompetanse, sier Mjøs.

– Samtidig kan vi være en viktig bidragsyter for å holde økonomien i gang i Ukraina. På den måten tar vi vare på vår egen sikkerhet ved å holde hjulene i gang bak frontlinjen i Ukraina og gjør oss selv i stand til å bli en digital nasjon, slår Mjøs fast.

– Her i Norge er det hele tiden mange av de samme argumentene som går igjen, som gjør at vi snur bunken hvert år. Men dersom Norge forsøker å tenke litt annerledes, kan vi komme oss videre.

– Det som irriterer meg, er at det er for få entreprenører i regjeringsapparatet, avslutter Mjøs.