Digital etikk handler om mer enn AI
KRONIKK: Digital teknologi påvirker i økende grad livene våre gjennom hvordan vi jobber, lever og leker. Nå tar virksomheter og institusjoner løpende etiske valg som får langsiktig betydning for hvilken retning digitaliseringen tar.
Over ett tiår inn i den digitale revolusjonen, kan vi se både fordelene og de utilsiktede konsekvensene av digital teknologi. Samtidig har virksomheter blitt mer oppmerksomme på personvern, takket være innføringen av GDPR. I år lanserte EU etiske retningslinjer for kunstig intelligens, og Regjeringen arbeider med en nasjonal strategi for hvordan vi skal anvende denne teknologien til det beste for samfunnet og enkeltmennesker. Begge deler er et tydelig signal fra myndighetene om at det er nødvendig å regulere digitaliseringen. Likevel er det mange områder innen digitalisering og kunstig intelligens der regelverket ikke holder følge med den teknologiske utviklingen. Derfor har retningslinjer for digital etikk blitt etterspurt de siste årene.
Teknologisk utvikling har alltid reist etiske spørsmål, og det finnes eksempler der etikk er glemt når mulighetsrom utforskes eller gevinster må realiseres. Digital etikk er viktigere enn noen gang på grunn av den raske utviklingen og de endeløse mulighetene digitalisering gir, særlig ved bruk av kunstig intelligens (AI) og store datamengder. Men digital etikk handler ikke bare om AI og om beslutninger selvkjørende biler skal ta, men om hva alle former for digitalisering burde brukes til og hvilke utilsiktede konsekvenser det kan få.
Åpenhet gir tillit
Åpenhet er sentralt i den offentlige forvaltningen, men utfordres stadig av automatisering gjennom bruk av roboter og kunstig intelligens. Åpenhet om hvordan beslutninger blir tatt og hva som legges til grunn i vurderingene, påvirker vår tillit til automatiserte beslutningsprosesser. Samtidig har teknologien innført mekanismer for å gi garantier i en dialog som reduserer behovet for tillit mellom aktørene, fordi begge parter ønsker å bevise alle transaksjoner. Når tillit ikke er tilstrekkelig og vi krever dokumentasjonsspor på handlinger, hvordan påvirker det vårt generelle forhold til tillit? Er presset på garantier i ferd med å erodere bort behovet for tillit, som igjen svekker tilliten til teknologien?
Vi ser den samme trenden også i dagliglivet. I tillegg til å bli overvåket selv i arbeidstiden, overvåker vi barna våre gjennom klokker og telefoner. Velger barn å avstå fra å teste ut ting fordi de vet at foreldrene ser, eller fordi de forstår at de går utenfor grensene som er satt? Og hva med oss som utvikler teknologien? Hvilket ansvar har vi for hva den brukes til og hvilke konsekvenser det får for barns handlingsfrihet? Og, ikke minst: Hvordan sikrer vi at informasjonen som samles inn ikke misbrukes?
Analyseselskapet Gartner mener at å lykkes med utvikling og implementering av kunstig intelligens forutsetter at man bygger en kultur som kjennetegnes av ansvarlig bruk, tillit og åpenhet, og fremhever digital etikk som en av nøklene til suksess på dette området.[1] Det er ikke tilfeldig at etikk er et gjennomgående tema på Arendalsuka i år.
En mer helhetlig tilnærming
Lenge før AI ble lett tilgjengelig har den teknologiske utviklingen påvirket arbeidstakere og arbeidsplasser, og hatt implikasjoner for åpenhet og tillit. Når organisasjoner blir stadig mer digitale stilles det krav til at etiske dilemmaer inkluderes når mulighetsrom utforskes. Så langt har mye av diskusjonen om etiske dilemmaer og potensielle negative konsekvenser av digital teknologi fokusert på kunstig intelligens, som for eksempel hvordan autonome kjøretøy tar beslutninger når ulykker er uunngåelige. Den etiske diskusjonen burde derimot løftes til å spørre om teknologi eller menneske gjør best beslutninger for å redusere dødsfall og skadde i trafikken.
I Sopra Steria er vi opptatt av å ha et mer helhetlig syn på utfordringene hvis vi virkelig skal forstå dem og definere konkrete tiltak. Vi tror ikke det er riktig å enes om én digital etikk som passer for alle. Enhver virksomhet må integrere digital etikk i sin strategi, styring og kultur tilpasset den bransje og sektor de tilhører. Virksomheter må drøfte etiske dilemmaer som digitaliseringen aktualiserer for dem, og styrke den etiske muskelen. I tillegg må man gjøre praktiske tiltak skreddersydd det behovet virksomheten har, til det beste for samfunn og enkeltmennesker.
Helene Øien, forretningsrådgiver i Sopra Steria
Preben Gustavsen, director i Sopra Steria
Kilder: [1] https://www.gartner.com/en/documents/3895092/predicts-2019-digital-ethics-policy-and-governance-are-k
