Nå rydder vi i begrepsjungelen

Ta for eksempel begrepet barn. Er et barn en person under 12 år, eller gjelder begrepet også personer under 16, 18 eller 22 år? Betyr det noe om barnet ikke bor hos foreldrene sine? Eller hva med begrepet inntekt? Inngår bonus i begrepet, er det snakk om brutto- eller nettoinntekt? Slik kunne vi fortsatt.

For å forstå hva ulike begreper betyr i en gitt kontekst, må vi definere innholdet og gjøre det tilgjengelig. Det gjør vi nå. Denne sommeren lanserer Brønnøysundregistrene i samarbeid med Difi og Språkrådet en felles begrepskatalog. Dette er en portal hvor du enkelt kan slå opp og sammenligne begreper som offentlige virksomheter har definert. Begrepskatalogen er en naturlig fortsettelse av arbeidet med Felles datakatalog.

Stadig flere aktører, også private, melder sin interesse for å gjenbruke opplysninger som det offentlige samler inn. Disse aktørene har ulike behov når de bruker opplysningene i nye verdikjeder og prosesser. Samordning av begrepene er en forutsetning for å lykkes med datadelingen. Ved å ta i bruk Felles begrepskatalog blir informasjonen til borgerne og næringslivet åpent og tilgjengelig for både mennesker og maskiner.

Når hver enkelt virksomhet dokumenterer sin begrepsbruk, har vi kommet veldig langt. Felles begrepskatalog skal være et verktøy for å samordne alle begrepene som brukes i det offentlige. Dermed slipper innbyggere og næringsliv å oppgi samme informasjon til det offentlige flere ganger, slik at vi er ett skritt nærmere å realisere “kun én gang-prinsippet”.

Skal vi forstå hverandres begreper, må vi ha en felles måte å beskrive dem på. Det er derfor laget forvaltningsstandarder for hva som skal og kan tas med i begrepsbeskrivelsene, og for hvordan de kan gjøres maskinelt tilgjengelige. Det legges også til rette for flerspråklige faguttrykk og definisjoner. Alt dette gir gode språkdata til gjenbruk i språkteknologiske verktøy, for eksempel programmer for automatisk oversettelse og kunstig intelligens.

Systemutviklerne vil bruke begrepskatalogen sammen med datasett, programmeringsgrensesnitt (API-er) og informasjonsmodeller i Felles datakatalog for å lage nye tjenester. Innbyggerne kan bruke begrepskatalogen for å forstå informasjon fra det offentlige i ulike skjemaer, nettsider, veiledninger og datasystemer. Videre gir katalogen innsikt i hvordan forvaltningen tolker regelverket.

Vi er stolte av dette samarbeidet. Brønnøysundregistrene har ledet utviklingsarbeidet og laget portalen som en del av Felles datakatalog. Difi har lagt premissene for standardiseringen og sørget for forankring i virksomhetene. Språkrådet har vært en pådriver og gitt råd om terminologi og begrepsarbeid.

Skatteetaten har vært en ivrig deltaker i arbeidet og har en stor mengde begreper som omverdenen er nødt til å forholde seg til. Nå er over 3.000 av Skatteetatens begreper definert og ligger tilgjengelige i den nye begrepskatalogen.

Samarbeidet om Felles begrepskatalog har bidratt til en positiv delingskultur og erfaringsutveksling mellom offentlige virksomheter. Men for å kunne høste de virkelig store gevinstene er vi avhengige av at langt flere virksomheter hjelper oss å fylle katalogen med begrepsbeskrivelser. Først da kan vi for alvor få ryddet i begrepsjungelen og skape enda bedre digitale tjenester for samfunnet.

Da vil også innbyggerne og næringslivet forstå informasjonen fra det offentlige bedre og lettere få oppfylt sine rettigheter og plikter.

Lars Peder Brekk, direktør i Brønnøysundregistrene

Knut Bjørgaas, avdelingsdirektør i Difi

Hans Christian Holte, direktør i Skatteetaten

Åse Wetås, direktør i Språkrådet