TEST: Fujifilm FinePix X100 - eksentrisk utfordrer

Fujifilm FinePix X100 er et usedvanlig digitalkamera. Det ser ut som om det stammer fra 1960-tallet eller enda tidligere, men høster likevel ovasjoner for design og bildekvalitet tilpasset kravene i 2011. Fujifilm selv kaller det «ekte høyteknologisk nostalgi».

Riktignok har kameraet fått kritikk for enkelte sider ved meny- og betjeningssystemet samt for treg skriving av RAW-filer til minnekortet. Men det ser ut til at selv svorne speilrefleksbrukere gjerne kan tenke seg en X100, om enn som supplement til og ikke erstatning for sin kjære speilrefleks.

Kamera for gatefoto

X100 ser ut til å være designet med tanke på dem som liker å flanere gatelangs og knipse folk og bymiljø diskret, med et beskjedent kamera hengende rundt halsen. Dette var jo stilen til noen av de klassiske Leica-fotografene, som en del fotointeresserte gjerne vil tråkke i fotsporene av den dag i dag.

At kameraet skal være beskjedent, går riktignok bare på størrelse og form, men fordelen er at den som bærer kameraet, får en litt uskyldig «turist-look». Går man i gatene med store speilreflekskameraer og kraftige teleobjektiver, oppleves man som litt truende, i hvert fall overfor privatlivets fred – man mistenktes for å ville ta nærbilder på lang avstand. Men med et lite «turistkamera» på magen oppleves man som uskyldig og ufarlig. Og det gjør man til tross for at kameraet man bruker, kanskje er en Leica til mange titusener av kroner.

Dessverre er det ikke alle forunt å kjøpe så dyrt kamera. Fujifilm kan ikke skilte med et like eksklusivt merkevarenavn som Leica, men X100 bringer likevel med seg noe av Leica-følelsen – til en brøkdel av prisen. Med en veiledende pris på over 10 000 kroner er det dyrt nok til å gi folk flest en fornemmelse av eksklusivitet – selv om mange speilrefleks-amatører går rundt med fotobagen full av utstyr til det dobbelte. Men for Fujifilms vedkommende gjelder prisen for bare et beskjedent kamerahus med fastmontert optikk og en tilsynelatende gammeldags gjennomsiktssøker. Sett i et slikt lys er det jo ikke noe billig-kamera, heller.

Det er vanskelig å spå hvordan salget av X100 vil bli og om kameraet vil gjøre noe innhogg i speilrefleks-salget. X100 ble lansert på Photokina-messen i Köln i fjor høst og kom i salg sent i vår, med forsinkelser i leveransene på grunn av Japan-tsunamien. I ventetiden vokste forventningene skyhøyt. Da fotofagpressen endelig kunne begynne å teste kameraet, kom det kjapt noen overraskende motforestillinger. Om det nå vil dempe salget, gjenstår å se.

Nisje-kamera med aha-opplevelser

Vi kommer uansett ikke utenom at dette er et nisjekamera for spesielt interesserte. Men kolleger og andre som har fått prøve noen knips da vi hadde det til test, ga uttrykk for aha-opplevelser med X100.

De to hovedkommentarene har gått på det ekstremt store og lyse søkerbildet i gjennomsiktssøkeren og på den nesten lydløse fotograferingen. Hybridsøkeren er verdt mange oppfinnerpriser. Den kan veksle på å være klassisk gjennomsiktssøker, om enn med all nødvendig informasjon om kamerainnstillingene, og elektronisk søker. Kameraet er også herlig å betjene med lukkertidshjulet på toppen og blenderringen rundt objektivet. Det er når man må begynne å bla i menyene med fireveis-betjeningen på baksiden at det glipper. Det er altfor lett å bomme, og menyene er rotete.

På den andre siden er bildekvaliteten under de fleste forhold svært imponerende. Vel mykt i kantene på blender f/2, men ellers topp.

Savnet vi zoom? Nei, egentlig ikke. Så stillesittende som vi er blitt, har vi godt av å «zoome» ved å bevege kroppen i stedet for bare en hendel på kameraet. Men det er jo godt å ha en speilrefleks med zoom i tillegg...

Et vanskelig kamera å fastsette karakteren på, men vi lar nåde gå for rett og gir en femmer for den fantastiske foto-opplevelsen – og håper at Fujifilm får fikset kritikk-punktene snarest mulig.

(PS: Etter at denne testartikkelen ble publisert i PC World Norge, har Fujifilm lagt ut en firmware-oppgradering som forbedrer kameraet på flere viktige punkter.)