Test: Nikon D600 - Beskjedent kamera i stort format

Fullformatkameraer har til nå vært forbeholdt profesjonelle fotografer. Eller fotoentusiaster med stor lommebok.

Fullformatkameraene har vært dyre. Eller store og tunge. Eller begge deler.

Et dyrt og tungt eksempel er Nikon D4. Det veier over 1,3 kg – uten optikk – og koster over 47 000 kroner hos FotoVideo.

Et lettere, men enda dyrere eksempel er Leica M til 52 000 kroner i samme butikk.

Altfor dyrt – eller tungt – for de fleste av oss.

Hvorfor fullformat?

Tross høy pris og vekt er det noe eget ved å ta bilder med et fullformatkamera. Et begrep som i dag altså betyr et digitalkamera med bildesensor som er like stor som det klassiske småbildeformatet på 36 x 24 millimeter, som mange av oss som har fotografert en stund, brukte da vi fotograferte med film i kameraet.

Det fantes – og finnes – andre formater, både større og mindre. Men ettersom store bildesensorer er dyre å produsere, har flertallet av digitalkameraer frem til nå hatt mindre bildesensor enn det klassiske 36 x 24 mm-formatet.

Dermed er det dette formatet som er blitt hetende «fullformat», til tross for at det både på film og digitalt finnes vesentlig større formater. Jeg tror det har noe å gjøre med at den klassiske 36 x 24 mm-størrelsen er noe vi ivrige digitalfotografer i underbevisstheten har satt oss som et slags mål vi har håpet å kunne nå en gang i fremtiden. Litt sånn tilbake til dit vi kom fra.

Jeg sa at det er noe eget ved å ta bilder med et fullformatkamera. Det betyr ikke at du uten videre kan peke på et bilde – i ramme på veggen eller uten ramme på en pc-skjerm – og si at, ja, det bildet der er åpenbart tatt med et fullformatkamera. Opplevelsen av at fullformat er noe spesielt, ligger nok mer hos fotografen enn hos betrakteren.

Uansett er en av de største fordelene med fullformatkamera at du får større kontroll over dybdeskarpheten. Eller mer korrekt: Du får mindre dybdeskarphet når du bruker det samme objektivet med samme blenderåpning på et fullformatkamera enn på et vanlig APS-C-kamera (som er formatet de fleste digitale speilreflekskameraer benytter – for eksempel Nikon D7000, Canon EOS 650D osv.).

Reell brennvidde

En annen fordel er at brennvidden på objektivet er reell, eller sagt på en annen måte: Den brennvidden som er oppgitt i produktnavnet og som er innfrest på objektivet, er den du må forholde deg til, uten omregninger.

Hvis det står at objektivet har et brennviddeomfang på 24-70 mm, så vil bildeutsnittet se ut som om det ville ha gjort på et filmbasert speilreflekskamera med et 24-70 mm-objektiv. På et APS-C-kamera fra Nikon, for eksempel Nikon D7000, må du gange med 1,5 for å finne ut hva slags brennvidde du i praksis jobber med, i dette tilfellet 36-105 mm. På et APS-C-kamera fra Canon, for eksempel Canon EOS 650D, må du gange med 1,6. Da får du svaret 38-112 mm.

Forvirrende? Ikke hvis du bruker et fullformatkamera.

Nikon D600

Nikon D600 er etter Nikon-sjargong et FX-kamera, det vil si et fullformatkamera. Nikon kaller APS-C-formatet for DX, og har dessuten et eget brikkeformat kalt CX for sine speilløse systemkameraer i Nikon 1-serien.

Den forrige Nikon-speilrefleksen jeg testet, var fullformat-modellen D800. Et herlig kamera, men jeg følte samtidig at det var litt «overkill». Vekten på kamerahuset på rundt 900 gram var litt i meste laget for en som er begeistret for små speilreflekskameraer. Oppløsningen på 36 megapiksler – i utgangspunktet en «wow»-funksjon – ga fantastisk råmateriale, men filene ble så store at de ble langsomme å jobbe med på en liten bærbar pc ute i felten.

D600 opplevde jeg derimot som et nesten perfekt kamera for den brukergruppen jeg selv tilhører – fotoentusiaster som gjør noe jobbrelatert fotografering innimellom, men som helst vil være ute i skog og mark, eller ute i bygatene, på jakt etter spennende motiver.

D600 har bortimot perfekt ergonomi. Det er mange knapper og betjeningshjul, men alt føles «riktig» plassert. Menysystemet til Nikon er alltid en utfordring, men det får vi leve med.

Et kontroversielt element er modusvelgeren, et dobbeltratt ved siden av søkerprismet. På proffkameraene sine unngår Nikon slike ratt, fordi proffene klager over at de lett slår dem over i feil posisjon, noe som kan ødelegge kritiske opptak. De vil ha knapper i stedet. Men på D600 må du først trykke ned en knapp for å låse opp rattet, så da er det nok trygt. Dessuten er dette en mer velkjent løsning for dem som rykker opp fra amatørkamera-klassen.

De som har Nikkor DX-objektiver liggende, kan forresten glede seg over at de får bilder på over 10 megapiksler hvis de bruker disse objektivene på D600.

Følelsen av kontroll

I testperioden tok jeg mye video med kameraet under et fire-dagers besøk i Disney-parkene i Florida. Mange av opptakene ble gjort i dårlig lys innendørs, eller ute i mørke. Både til foto og video har kameraet svært gode mørke-egenskaper.

Det hjelper også på følelsen av kontroll at søkeren er større og lysere enn på speilrefleksene for amatørmarkedet. Den viser 100 prosent av motivet med 0,7x forstørrelse. Ypperlig.

Kameraet har forøvrig god vær- og støvbeskyttelse, og er solid, med mye magnesium i konstruksjonen. Og det er mye tilbehør tilgjengelig, blant annet GPS-enhet, trådløs-enhet, flere typer fjernutløsere og så videre.

Konklusjon

Med D600 er Nikon med på å etablere en ny kameraklasse med mer kompakte og rimeligere fullformat-speilreflekser enn vi har hatt før. Erkerival Canon har allerede fulgt opp med en modell med forholdsvis like spesifikasjoner, Canon EOS 6D.

Jeg tror Nikon har truffet blink. Mange flere fotoentusiaster har råd til D600 enn til D800. Nesten like viktig som prisen er størrelse og vekt. Profesjonelle fotografer, for eksempel pressefotografer, synes å være mye mindre opptatt av størrelse og vekt på kamerautrustningen enn entusiaster og hobbyfotografer. Kanskje fordi proffene bærer med seg kamerautrustningen bare når de er på jobb, mens entusiastene har kameraet med seg overalt – også når de bærer på handleposer, manøvrerer barnevogn eller er ute og sykler.

Nettopp den reduserte størrelsen på D600 – 20 gram lettere enn APS-C/DX-kameraet Nikon D7000 – vil gjøre det veldig attraktivt for disse målgruppene. Særlig hvis Nikon greier å få frem flere kompakte FX-objektiver. (For det er jo ingen vits i lett kamera hvis man dynger på med tung optikk.)

Veiledende pris på kamerahuset er ifølge Nikon 17 390 kroner inklusive mva., men vi fant nettbutikker som selger kameraet for under 15 000 kroner, selv om flertallet i skrivende stund ligger på rundt 16 000 kroner.