Et av salgsargumentene for Pentax K20D er god beskyttelse mot støv og fuktighet. Vi har prøvd kameraet i både ørkensand og snøstorm.

Pentax har store ambisjoner på det norske markedet med den nye speilrefleksmodellen K20D.

Pentax K20D ble introdusert i januar, og nykommeren ble behørig presentert både her i bladet (nr. 2/2008) og på PCWorld.no.

Kameraet har arvet mye, inkludert design, fra sin forgjenger K10D. Men K20D har fått en helt nyutviklet bildesensor som sammen med signalprosessoren i kameraet – Pentax Real Image Engine, forkortet Prime – skal gi betydelig forbedret bildekvalitet. Jeg er kommet til at bildene jeg har tatt med kameraet i vinter, gir Pentax rett i påstanden om at kameraet kan by på meget høy bildekvalitet med stort dynamisk omfang.

Forgjengeren K10D hadde ccd-brikke. K20D har fått en nyutviklet cmos-brikke, noe som ser ut til å være trenden blant de mer avanserte speilrefleksmodellene hos mange produsenter. Brikken er utviklet av Samsung, og ifølge Pentax har man greid å øke det lyssensitive arealet på brikken og samtidig minsket omfanget av underliggende integrerte kretser. En av effektene skal være bedre registrering av diagonalt lys og dermed bedre utnyttelse av mye av den eksisterende Pentax-optikken. Den nye cmos-brikken gir også mindre digital støy, og man har fått mulighet til å benytte kameraet med lysfølsomheten satt helt opp til ISO 6400. Brikken har 14,6 effektive megapiksler

Pentax K20D har vibrasjonsreduksjon innebygd i kamerahuset, noe som gjør at løsningen fungerer omtrent uansett hvilket objektiv som benyttes. Selskapet hevder at løsningen vil kunne tilsvare fra 2,5 til 4 lukkertrinns forskjell, det vil si at du kan fotografere med en gitt blenderinnstilling og likevel få bilde uten bevegelses-uskarphet med opptil fire trinns lengre lukkertid. Erfaringene jeg har høstet tilsier at Pentax har rimelig rett også i denne påstanden.

Levende bilde

Ikke uventet har Pentax lagt inn levende bildefunksjon – Live View – i K20D. Tidligere kunne ikke digitale speilreflekskameraer vise levende bilde av motivet fordi speilet som sendte lyset fra objektivet opp til speilreflekssøkeren, blokkerte lysstrømmen mot bildesensoren, noe som gjorde at det ikke kunne genereres noe levende bilde på lcd-skjermen.

Kameraprodusentene har imidlertid funnet forskjellige løsninger på dette problemet, og de fleste nye speilreflekskameraer har i dag mulighet for levende bilde på lcd-skjermen.

På Pentax K20D aktiveres Live View ved at man i menysystemet velger at av- og på-knappen, som ligger som en ring rundt utløserknappen, setter i gang Live View-funksjonen når den dras enda et steg videre.

Den samme knappen kan også programmeres til andre funksjoner. En av dem er tradisjonell nedblending av objektivet for å sjekke dybdeskarpheten. Det er litt synd at man mister denne muligheten når man programmerer knappen til å slå Live View av og på i stedet. På den andre siden gir jo Live View en mulighet til å sjekke dybdeskarpheten via lcd-skjermen. Så noen alvorlig kritikk mot kameraet er ikke dette.

Den tredje funksjonen til den samme knappen er å gi en «digital forhåndsvisning». Da tas det et bilde som vises på lcd-skjermen, men som ikke lagres på minnekortet.

LiveView-funksjonen egner seg først og fremst til kontrollerte opptak i studio eller når man tar interiørbilder med kameraet på stativ. Man må fokusere manuelt – autofokus fungerer ikke.

Derimot kan man ikke ta opp video, slik man kan med kompaktkameraer. Men man kan gjøre serieopptak som er nesten like bra som video. I høyhastighetsmodus kan man ta opptil 115 bilder på rad med en hastighet på oppil 21 bilder i sekundet. Første gang aktiverte jeg funksjonen ved vanvare og skjønte ikke helt hva som skjedde, men resultatet ble altså en jpeg-sekvens med 1,6 megapiksler store bildefiler som man kan gjøre mye spennende med på pc-en etterpå.

Ordinære serieopptak i full størrelse kan tas med cirka tre bilder i sekundet i opptil 38 bilder i jpeg-format.

Tåler sand og snø

Pentax hevder at kameraets åpninger – batteri, minnekort, objektivfatning og så videre – gir god forsegling og beskyttelse mot fuktighet, sand, støv og snø. 74 deler av kamerahuset skal være utrustet med spesiell forsegling mot støv og fuktighet.

Jeg har ikke testet påstanden ved å gå så langt som til å grave ned kameraet i ørkensanden i Dubai, der presselanseringen fant sted, og hvor jeg fikk prøve en preproduksjonsmodell under en ørkensafari. Ved påsketider fikk jeg testet en ferdig produksjonsmodell, men jeg gikk ikke så langt som til å grave den ned i snøfonnene i Trollheimen for å sjekke hvor godt den tålte snø og fuktighet.

Jeg har likevel brukt kameraet såpass lenge under tøffe forhold – blant annet under tilløp til skikkelig snøstorm – at jeg personlig har fått tillit til kameraets evne til å håndtere elementenes herjinger.

Man bør likevel ikke overdrive troen på speilreflekskameraenes evne til å holde støv og fuktighet ute. De er ikke undervannskameraer. På PC Worlds nettsider ligger det en trist leserhistorie om en av våre lesere som hadde kjøpt seg et «værbestandig» kamera av et annet merke, dyrere enn Pentax K20D, og som likevel fikk det fullstendig ødelagt av fuktighet mens kameraet lå i ryggsekken under en fjelltur i øsende regn.

Jeg har også hørt proff-fotografer fortelle om lignende opplevelser. Kameraene deres i 40 000-70 000-kronersklassen kan være solide og tette som bare det, men en vakker dag setter man på et objektiv som ikke er like solid designet, og da er det gjort.

Uansett er det betryggende å vite at man med Pentax K20D har et kamera som i det minste er noe bedre beskyttet mot omgivelsene enn de fleste forbruker-speilreflekser.

For hvem?

Apropos forbruker-speilreflekser – hvem er K20D primært laget for? Det nye kameraet har fått kontakt for tilkobling av ekstern blits, som for eksempel kan være en stor studioblits. Er ikke det tegn på en profesjonell målgruppe?

Selv bruker selskapet betegnelser som «meget krevende fotoentusiaster» og «avanserte fotoamatører». Pentax har altså ikke noen planer om å bruke kameraet til å kapre markedsandeler i profesjonelle miljøer, for eksempel blant pressefotografer.

Selv om jeg i utgangspunktet testet kameraet med det rimelige 18-55 mm kit-objektivet, fikk jeg prøve førproduksjonsmodellen med noen av de litt dyrere Pentax-objektivene, zoomobjektiver som koster like mye som og mer enn K20D. Bildekvaliteten ble synbart en klasse eller to bedre. (En klar oppfordring til å spare til bedre optikk hvis man har kjøpt en kit-løsning.)

Dessuten virker kameraet solid bygd og har som nevnt rimelig god beskyttelse mot støv og fuktig. Når vi legger til et godt utvalg med tilbehør som kvalitetsobjektiver, ekstra batterigrep, blitser og mye annet, er jeg ikke i tvil om at dette er et kamera av profesjonell kvalitet, selv om Pentax velger å konsentrere ressursene sine om å markedsføre kameraet i den øvre del av forbrukermarkedet.

Avansert støvfjerning

Tilbake til kameraets beskyttelse mot støv og fuktighet: Noe av hensikten med å velge speilreflekskamera med utskiftbar optikk er jo nettopp at man av og til skal kunne bytte objektiv på kameraet, og i den prosessen kan det komme inn støvkorn.

Pentax slåss mot dette på flere måter. For det første er det et belegg over sensoren som gjør det vanskelig for støvkorn å feste seg. For det andre benytter Pentax små, raske rystelser av bildesensoren for å fjerne eventuelt støv. Og for det tredje vil de fleste løse støvkorn feste seg til et lite, klebrig felt eller ark i bunnen av kamerahuset, slik at sjansene for at noe fester seg på bildesensoren, er små. Et varslingssystem gir melding til brukeren hvis det er mye støv på det klebrige feltet, slik at kameraet kan bringes til service.

Selv om jeg fikk prøve Pentax-kameraet i ganske lang tid og under varierende forhold, merket jeg aldri noe tegn i bildene til støv på bildebrikken, noe som til tider har vært et stort problem på digitale speilreflekskameraer jeg disponerer som nå er fire-fem år gamle.

Grønn knapp for ekspertene

Så du trodde at grønne knapper bare var for ukyndige som ønsker rask tilgang til full automatikk? Hos Pentax kan grønne knapper også bistå avanserte fotografer som ikke kvier seg for å fotografere i manuell modus. Problemet er at når du fotograferer i manuell modus, tar det jo litt tid å stille inn riktig blender og lukkertid. (Riktig eksponering finner du fortsatt frem til under manuell eksponering, fordi lysmåleren jo er aktiv også da.) En hendig løsning.

På Pentax K20D kan du bare trykke på den grønne knappen ved siden av utløserknappen, så stiller kameraet inn en lukker- og blenderkombinasjon som fungerer bra under de rådende lysforholdene. Deretter kan du fortsette å eksperimentere med manuelle justeringer.

Kameraet har også andre «hyperfunksjoner» for raskt skifte mellom forskjellige modi som lukkertids- og blenderforvalg til automatisk prodgrammodus og så videre.

Beskjeden bildestøy

Bildestøy håndteres meget bra av det nye kameraet. Opp til ISO 800 er det ingen grunn til å bekymre seg for kornete bilder. Det er heller ingen dramatisk økning på ISO 1600, selv om det er vanskelig å nekte for at det er en viss bildestøy da. Først på ISO 3200 blir det en drastisk endring. I påkommende tilfeller kan man dessuten øke ISO-innstillingen til ukalibrert ISO 6400, men det er en nødløsning.

I menyen kan man velge om kameraet skal benytte RAW-formatet til Pentax eller Adobes RAW-format, DNG. Forøvrig har kameraet en 2,7-tommers lcd-skjerm med oppløsning på 230 000 piksler. Bildekvaliteten på skjermen er helt kurant.

For min del er jeg mer fornøyd med søkeren, som viser 95 prosent av bildeflaten i en forstørrelsegrad på 0,95x. Ikke noe oppsiktsvekkende med det, men dette er en god søker som gir følelse av god kontroll med opptakssituasjonen.

Autofokussystemet med 11 fokuspunkter fungerer godt, spesielt i forbindelse med at man selv kan velge å styre hvilke punkter som skal aktiveres, synlig i rødt i søkeren.Lysmålingen kan gjøres i 16-felts matrise, sentrumsveid eller som punktmåling.

Menysystemet er ikke så strukturert og elegant som hos enkelte av konkurrentene, men er rikholdig, med i alt 36 punkter man kan justere for en best mulig personlig tilpassing av kameraet.

Programvaren som følger med, omfatter Pentax Remote Assistant 3, der man kan fjernstyret kameraet fra en pc via usb-kabel. Kamerahuset veier 715 gram netto, 800 gram skuddklart med batteri og minnekort.

Konklusjon

Med K20D bør Pentax ha gode muligheter til å gjøre et innhogg i det norske speilrefleksmarkedet, spesielt blant kravstore fotoentusiaster. Det er ingen grunn til at entusiaster som velger K20D, skal gå rundt og føle seg underlegne når de treffer venner som har Nikon- eller Canon-logo på sine kameraer.