Bitcoin fyller 10, 3D-printet ribbein, robotslange går offshore

Vi ønsker alle et riktig godt nytt år, nå som hverdagen har kommet tilbake for de fleste av oss. Skal vi være ærlige, så tror vi ikke noe særlig på nyttårsforsetter, og har ikke satt opp noen heller. Men vi skal fortsette å komme med små interessante historier fra teknologiens og vitenskapens verden, selv om ikke det er et forsett – det er bare moro!

Bitcoin er 10 år gammel

Den digitale virtuelle kryptovalutaen Bitcoin så dagens lys den 3. januar 2009, da de første linjene med kode ble sjekket inn i den første blokken til blokkjeden til Bitcoin. Denne omtales som «skapelsesblokken», og den ble lagt inn av en ukjent person under det japanskklingende navnet Satoshi Nakamoto. Siden da har denne valutaen vært kontroversiell, volatil, omstridt, ettertraktet og omtrent et hvert annet adjektiv du kan komme på.

Tanken bak Bitcoin var å opprette et pengesystem løsrevet fra noen nasjonalbank, der betaler og mottaker kan være anonyme men likevel sikre på at transaksjonen er gyldig og svært vanskelig å forfalske. Ved å spre blokkjeden som Bitcoin baserer seg på ut i et åpent peer-to-peer nettverk, kan dette skje uten at det er nødvendig med en tiltrodd tredjepart.

Dette dukket opp i samme tid som store internasjonale bankkrisen, da banker hadde svært lav tillit mange steder rundt i verden. Anonymiteten og fraværet av statsmakter tiltrakk seg også internett-anarkister, teknokrater, ekstreme liberalister og andre fritenkere, som støttet opp om valutaen. Og kriminelle, selvsagt.

Nettstedet Silk Road ble opprettet med grunnideen om at alt kan omsettes, også det som myndigheter måtte mene er ulovlig, slik som narkotika og andre medikamenter, falske identitetspapirer, våpen og mye annet. Brukerne brukte Bitcoin i oppgjørene, og alt var anonymt. Amerikanske myndigheter slo ned på Silk Road i 2013, og beslagla alt utstyr der, inklusive snaue 150.000 Bitcoins. I dag ser vi oftest Bitcoins innen kriminalitet ved at utpressingsvare som krypterer harddiskene til folk ber om Bitcoins som løsepenger for å låse opp maskinen igjen.

Bitcoins er og har også vært et spekulasjonsobjekt som folk kjøper i påvente av en økning i verdien. Dermed har valutaen vært svært volatil, noe som toppet seg i romjula 2017, da verdien nådde snaue 20.000 amerikanske dollar for en Bitcoin. Tre måneder før var kursen under 5.000 dollar, og seks uker senere var kursen tilbake på dette nivået. I skrivende stund er en Bitcoin verd 3.840 dollar, eller sånn cirka 34.000 norske kroner.

Også her hjemme har Bitcoin vekket strid det siste året, fordi datasentre som utvinner valutaen har etablert seg i gamle kraftkommuner, med minimal sysselsetting og ulemper i form av støy for naboene. At denne virksomheten tilfører samfunnet for øvrig så veldig mye verdi kan diskuteres, og regjeringen foreslo å kutte avgiftsfritaket for strømmen til slike datasentre i sist statsbudsjett. Det er ingen tvil om at Bitcoins stadig er en fremmedartet nyhet som samfunnet har vanskeligheter med å forholde seg til.

Nettsiden The Verge forteller at den første gangen Bitcoins ble brukt som et betalingsmiddel for varer i den virkelige verden var den 22. mai i 2010, da Laszlo Hanyecz betalte 10.000 Bitcoins for to pizzaer. Den gang var kursen slik at dette var verd 30 dollar. I dag ville beløpet tilsvare godt og vel 300 millioner kroner. Vi håper pizzaen smakte.

3D-printet ribbein for implantering

Utviklingen innen 3D-printing går ufortrødent videre, selv om det kanskje har vært stille omkring denne teknologien det siste året eller så. 3D-printing har likevel funnet veien inn i en lang rekke industrier og vitenskaper, der muligheten til å lage en enkelt ting med presise spesifikasjoner har gitt nye muligheter.

Dette er særlig sant innen medisin, og derfra har vi de siste årene fått en jevn strøm av framskritt som var fullstendig utenkelige for ikke så veldig lang tid siden. Vi har vent oss til å se at 3D-printere lager ting av menneskelige celler, og flere og flere organer har blitt fremstilt på denne måten. For eksempel har det svenske selskapet Cellink lagd et stoff som kan iblandes levende celler, men som likevel holder fasongen godt nok til å 3D-printes.

I mange av disse forsøkene er både maskinene og materialene svært kostbare, noe som kan være til hinder for bred bruk i alle land – også de som ikke har så veldig god råd. Sett i den sammenhengen gir et 3D-printprosjekt i Bulgaria løfter om større tilgjengelighet for alle.

Der har en pasient blitt diagnostisert med deformitet i brystkassen sin, og vedkommende trengte å få erstattet et ribbein. Dette har vært gjort før, men da med implantater av for eksempel titan, et metall som er veldig dyrt. I tillegg er ikke dette metallet spesielt egnet som ribbein, med tanke på fleksibilitet og stivhet.

Det finnes nylonmaterialer som er godkjent for medisinsk bruk, som har bedre mekaniske egenskaper. Det tåler også varmen som må til for å sterilisere implantatet før operasjonen.

Dermed ble pasientens brystkasse 3D-skannet og et nytt ribbein skrevet ut på mindre enn 24 timer, melder nettsiden Digital Trends.

Det beste av alt er prisen: materialkostnaden, arbeid og maskintid ble til sammen på mindre enn 100 euro. Det er liten tvil om at 3D-printing kommer til å revolusjonere verden, det kommer bare til å ta litt lenger tid enn det entusiastene håpte for noen år siden.

Slangerobot på havets bunn

Årets første norske fredagstechsak kommer, nær sagt som vanlig, fra Trondheim. Det foregår veldig mye som er svært interessant i miljøene i og rundt NTNU og Sintef, særlig innen maritim og offshore-sektoren. Nå forteller Gemini, nyhetstjenesten til NTNU og Sintef, at det ikke er lenge før en slangerobot skal flytte inn på havets bunn i Nordsjøen, den skal bare ha noen ukers testperiode på 340 meters dyp i Trondheimsfjorden først.

Oljenasjonen Norge har naturligvis jobbet med undervannsteknologi så lenge vi har hatt en offshoreindustri. På 70- og 80-tallet ble mye av arbeidet under vann gjort av dykkere, men i takt med at kunnskapen om risiko økte og dypene ble større ble det opplagt at maskiner måtte overta jobben. De første dykkererstatterne var fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV – Remotely Operated Vehicle), mens nå har utviklingen gått mot utstasjonerte roboter som bor på havbunnen ved installasjonen de skal jobbe på, og som kan styres både med og uten kabel.

Det norske selskapet Eelume er en spinoff fra NTNU som har forsket og utviklet på slangeroboter for bruk under vann. Dette er som navnet indikerer en lang tynn robot som virkelig ser ut som en slange, men som egentlig er en mobil robotarm som kan gjøre en rekke oppgaver på store dyp. Den uortodokse fasongen gjør at roboten når til på steder en tradisjonell ROV med en tjukk kabelkveil hengende etter seg ville ha problemer med å nå.

Planen er at roboten skal ligge parat på havbunnen i en kombinert ladestasjon og verktøysbod når den ikke jobber, slik at den på kort varsel kan settes inn for å åpne og lukke ventiler eller ta en tur langs en rørledning for å inspisere den. Med tanke på at slikt arbeid i dag gjøres fra skip som må kalles ut for å senke ned en ROV, kan denne løsningen som lar seg fjernstyre fra land også bety betydelige innsparelser, melder Gemini.