Tidenes viktigste dataprodukt

Det var ikke noe problem å komme opp med en liste over 20 produkter som har hatt stor påvirkning på it-utviklingen gjennom tidene. Problemet var å avgrense.

Ambisjonen har ikke vært å finne de 20 mest innovative produktene, eller de 20 som har hatt størst markedsdominans. Målet har vært å finne 20 produkter som har spilt en rolle. For it-utviklingen, for samfunnet.

Vi har presentert 19 produkter. Du kan være med å nominere det siste produktet ved å stemme i pollen til venstre i artikkelen.

Som du forstår, selv om vi i PC World liker å gi deg objektive tester, er denne kåringen alt annet enn det. Her er det ingen kriterier som er vektet. Så sett deg ned og kos deg med en omtale av 20 produkter som har hatt stor påvirkning på de fleste.

Nettverksruteren (1960-tallet): Nettverkets stifinnere

Hvordan finne fram mellom tusener og millioner av pc-er og tjenermaskiner? Og hva om noen av disse skulle gå ut av funksjon? Nettverksruteren, boksene som sørger for å oversette og videresende datatrafikk, er umulig å komme utenom om vi skal skjønne nettverk – og internett.

En av drivkreftene bak strukturen som ble internett, var at den skulle være lite sårbar og delvis selvreparerende. Den militære tankegangen var at store deler av datanettverket skulle kunne overleve en atomkrig. En umulig målsetting i seg selv, naturligvis, men strukturen som ble bygd var at alle bokser som kontrollerte trafikk, kjente eller kunne slå opp adressen til alle andre bokser eller nettverk – med reserver.

Simula (1960-tallet): Fundament for programmering

Simula regnes for å være et av de aller første programmeringsspråkene som innførte prinsippet om objektorientert programmering. Dette er en programmeringstankegang om å benytte objekter for å designe og utvikle programvare.

Ildsjelene bak prosjektet var nordmennene Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard. De startet utviklingen av programmeringsspråket på Norsk regnesentral på 1960-tallet.

I dag er de fleste Simula-objekttypene implementert i programmeringsspråket C++, og mange snakker derfor om betydningen Simula har hatt for utviklingen av moderne programmeringsspråk. For øvrig fyller Simula 40 år i år. Vi gratulerer så mye.

Datamusa (1964): For eller mot mus?

I siste halvdel av 1980-tallet, da grafisk brukergrensesnitt begynte å bli en mulighet også på «IBM-kompatible pc-er», raste det en heftig debatt: for eller mot mus? Datamusa vakte heftige følelser hos pc-brukere. Mus-motstanderne publiserte vitenskapelige undersøkelser som beviste at risikoen for å gjøre noe galt med pc-en var betydelig større hvis man styrte den med musepeker. Mange bommet, ganske enkelt.

Men musa og det grafiske brukergrensesnittet vant kampen, selv om det i lys av musesyke og ødelagte sener er mange som bruker tastatursnarveier på en del av sin pc-styring.

Datamusas røtter går tilbake til Stanford Research Institute, der den norsk-svensk-amerikanske forskeren Douglas C. Engelbert oppfant musa så tidlig som i 1964.

Unix (1970): Os-enes stamfar

Hva var vel it uten Unix? Unix er operativsystemet som både finnes i gratis og betalbare versjoner, og som har dannet basis for hvordan data skal behandles og en modell for programvare som er brukt på imponerende mange områder

Unix var designet for flerbruk og fleroppgavekjøring som utgangspunkt, samt deling mellom kjerne- og brukerdata-område. I praksis innebærer dette at brukerfeil i liten grad skal forstyrre driften av os-et – eller ødelegge for andre brukere.

Navnet har utgangspunkt i «Uniplexed Information and Computing Systems». Unix har sin største konkurrent i operativsystemet Linux, som noen mener står for «Lett Unix», eller «Linus Torvalds Unix».

Intel x86 (1976): Seiglivet arkitektur

Det er over 25 år siden IBM lanserte sin første Intel x86-pc, hvilket ga grunnlaget for maskinarkitekturen de fleste sitter med i dag. Prosessorarkitekturen har flere ganger blitt spådd en snarlig død, spesielt i forbindelse med debatten om CISC vs. RISC, men står i dag sterkere enn noensinne.

Den første x86-prosessoren var 8086, som ble lansert i 1976, for så å bli etterfulgt at 8088 i 1979. Dette var 16-bitprosessorer med en klokkefrekvens som startet på 4,77 MHz. 8088 var prosessoren IBM tok i bruk i den originale IBM PC-en.

Visicalc (1979): Viktigste pc-program?

Datanytte for hvermannsen: Hva var den første seriøse programvaren for pc-er? Det var en vanskelig avveining, men etter hvert trådte det ganske klart fram at det antagelig var regnearket som var «killerapp'en», og da var Visicalc programmet som blinket seg ut som vinneren.

Forarbeidet til Visicalc ble lagt i sekstiårene, men regnearket slik vi kjenner det forutsetter et grafisk brukergrensesnitt som ikke var på plass før i 1970-årene.

VisiCalc ble kjøpt opp av Lotus, som med Lotus 1-2-3 fra 1983 i realiteten ble synonymt med regneark inntil Excel fra Microsoft tok over på nittitallet.

Vi har presentert 19 produkter. Du kan være med å nominere det siste produktet ved å stemme i pollen til venstre i artikkelen.

LES VIDERE: Se flere produkter på neste side