TEST: ATI Radeon HD 4890 - Moderat forbedring fra AMD

ATI Radeon HD-arkitekturen ble lansert for snart to år siden gjennom HD 2000-serien av grafikkprosessorer. Dagens Radeon HD 4000-familie bygger videre på samme grunnarkitekturen. Da Radeon HD 2900XT kom i mai 2007 satte vi et stort spørsmålstegn med den videre grafikkprosessorsatsningen til AMD i konkurransen med Nvidia. Radeon HD 2900XT ga ikke like god ytelse for pengene som Nvidias Geforce 8800GTS på den tiden, samtidig som grafikkortene hadde et svært høyt strømforbruk og støynivå. Funksjonaliteten var heller ikke helt som antydet.

AMD svarte imidlertid med Radeon HD 3000-serien mot slutten av 2007, og etter den tid har AMDs grafikkprosessorer vært populære. AMD har i perioder ikke hatt grafikkprosessorer, eller grafikkløsninger, som kunne konkurrere mot det aller heftigste fra Nvidia. Men det har kanskje heller ikke vært så viktig. Markedet for de som er villige til å betale 3 – 4 000 kroner for et grafikkort er begrenset. AMD har i stedet fokusert på å ha gode løsninger i segmentene der man har hatt større salgsvolum. Var bedre ytelse ønsket ble Crossfire-teknologien lagt fram som et alternativ, der flere grafikkort kunne benyttes i samarbeid eller at man lagde grafikkort med flere grafikkprosessorer.

Radeon HD 4890

AMD har før lanseringen av HD 4890 to toppmodeller; 4870 og 4870X2. Sistnevnte er en løsning der to 4870-grafikkprosessorer samarbeider. Toppmodellen med en enkelt grafikkprosessor blir med andre ord 4870. Radeon HD 4890 bygger videre på denne. Arkitekturmessig er det gjort noen små endringer. Disse er gjort for at grafikkprosessoren skal kunne skaleres ytelsesmessig gjennom økte klokkefrekvenser.

Referansehastigheten for grafikkprosessoren er økt fra 750 til 850 MHz, samt at referansehastigheten for minne er økt fra 900 til 975 MHz. Videre er standard minnemengde økt fra 512 megabyte til 1 gigabyte. Riktignok var det en del produsenter som også hadde 1 gigabyte 4870-modeller. De fleste produsentene vil ha grafikkort som kjører på disse klokkefrekvensene, men man vil også se fabrikksoverklokkede modeller med litt høyere hastigheter – uten at det trenger å bety spesielt mye for den faktiske ytelsen.

Grafikkortet kan trekke opptil 190 watt. Med andre ord vil kortet stille en del krav til strømforsyningen i pc-en. Dette blir et relativt kraftig kort som også vil være rettet mot ellers kraftige pc-er. Å bruke det i en pc med svak prosessor vil gjerne resultere i at man ikke får utnyttet potensialet til grafikkortet.

Funksjonalitet

Siden lanseringen av Radeon HD-serien har ATI gitt støtte for «ekte» HDMI gjennom å ha en lyddekoder integrert i grafikkprosessoren. Dette fortsetter man nå med. For grafikkortene som har to DVI-kontakter kan man bruke en DVI-adapter og likevel få lyd. Dette gjøres uten at grafikkortet må kobles til lydkontroller på hovedkort eller lydkort. Det gir også muligheter for å lage kort med Displayport-tilkobling. Displayport gir, i likhet med HDMI, muligheten til å overføre lyd i samme kabel, men vi har ikke fått en avklaring ennå om dette er mulig med Radeon HD-grafikkprosessorene. Vi bemerker at en del bærbare pc-er med Displayport og ATI-grafikkprosessor ikke har gitt muligheten for lyd via Displayport, men vi vet ikke om dette skyldes grafikkprosessoren eller om det skyldes løsningen produsenten av den bærbare har valgt.

ATI Radeon HD 3000- og 4000-serien støtter DirectX 10.1. Noe stort element er dette ikke, men vi bemerker at vi blant annet i spillet H.A.W.X. hadde litt bedre ytelse og visuell kvalitet gjennom å aktivere DirectX 10.1-støtten. Det er etter hvert en del spill som støtter DirectX 10.1 og funksjonene det gir ekstra ovenfor DirectX 10 vil såklart også være en del av DirectX 11. Nvidia på sin side støtter ikke DirectX 10.1. Vil tror imidlertid ikke man vil se titler som vil kreve DirectX 10.1.

AMDs satsning på GPGPU går under navnet Stream. Foreløpig har dette begrenset viktighet for de aller fleste, men i tiden fremover vil vi se flere og flere programmer som kan utnytte grafikkprosessoren for å akselerere operasjoner ut over det prosessoren kan gi av ytelse, eller for å avlaste prosessoren. Et av de viktigste områdene kan være enkoding av video, og allerede har man programmer som kan benytte både AMDs Stream-teknologi og Nvidias CUDA-teknologi for blant annet h.264-enkoding langt raskere enn det selv de raskeste prosessorene klarer. Når det gjelder å avlaste prosessoren er Adobe Photoshop CS4 et eksempel, der Stream brukes i selve brukergrensesnittet – blant annet når man zoomer på et bilde eller panorerer. Når det gjelder GPGPU-bruk ser det imidlertid ut til, i hvert fall foreløpig, at flere aktører gir støtte for Nvidias CUDA-teknologi enn AMDs Stream-teknologi. Et uavklart element er hvilken løsning som er best når det gjelder fysikkprosessering. AMD samarbeider med Havok for å optimaliserte løsninger, mens Nvidia fra før har kjøpt opp Ageia for å kunne implementere deres PhysiX-teknologi. Kommende spill som utnytter disse teknologiene vil kunne gi et bedre svar for hva som fysikkmessig er best.