TEST: Haswell for stasjonære
Slik er ytelsen for Intels nyeste toppmodell.
I første omgang har Intel lansert 13 nye modeller for stasjonære pc-er. Seks av modellene er Core i7, mens de resterende er Core i5. Alle i7-modellene har fire kjerner, mens man også finner tokjernemodeller blant i5-modellene.
Videre vil Intel følge opp med lanseringen av prosessorer for bærbare pc-er.
Core i7-4770-serien er den raskeste prosessoren. Her finnes det tre versjoner som skilles gjennom betegnelsene 4770, 4770K og 4770R. 4770 og 4770K er på papiret svært like. Forskjellen mellom disse er at K-varianten er såkalt «ulåst», hvilket betyr at prosessoren gir bedre muligheter for overklokking. R-modellen, som har Intels nye Iris Pro-grafikkløsning, skal vi komme tilbake til senere i artikkelen. Også Core i5-4670K er en prosessor som vil være aktuell for dem som ønsker å overklokke.
Som for dagens generasjon av Core-prosessorer er en av de sentrale forskjellene mellom Core i7 og i5 at i5-modellene mangler støtte for HyperThreading.
LES OGSÅ:
Teknologiforbedringer
I utgangspunktet bygger Haswell videre på Nehalem-arkitekturen som ble lansert i 2009, da de første Core i-prosessorene kom. Her har man sett gradvise forbedringer gjennom arkitekturoppdateringene Westmere, Sandy Bridge og Ivy Bridge.
I tillegg er det forbedringer i forhold til produksjonsteknologi - inkludert bruken av såkalte 3D-transistorer - som har gitt mulighet for bedre ytelse, har man også sett endringer i arkitekturen som skal gi bedre ytelse og nye funksjoner. Man har også hatt modeller for vanlige stasjonære pc-er hvor man har gått opp til seks kjerner.
Nye funksjoner som har kommet underveis har blant annet vært QuickSync der applikasjoner kan ta i bruk grafikkprosessordelen av prosessoren for akselerasjon, AES-akselerasjon for raskere krypteringsoperasjoner og AVX-instruksjonssettet som vil kunne gi forbedret ytelse på en rekke omrpder med mye flyttallsoperasjoner.
AVX skal ifølge Intels presseinformasjon ha blitt forbedret gjennom AVX2. Forbedringer knyttet til de integrerte grafikkprosessorene vil også kunne gi bedre QuickSync-ytelse - for eksempel ved kompresjon av video. Andre endringer er blant annet bedre båndbredde og kortere forsinkelser mot prosessorens hurtigbuffere og forbedringer av Intel Virtualization Technology for kortere forsinkelser i forbindelse med virtualisering.
Flere endringer er gjort for å gi lavere strømforbruk. Man skal ikke her bare se på verdiene for maksimalt strømforbruk, men strømforbruket gjort for hele plattformen og hvordan strømforbruket er under samme type belastning. Blant annet er det gjort endringer i forhold til spenningsregulatorer som man tidligere fant på hovedkortet er blitt integrert i prosessoren for å gi en mer presis og raskere regulering av spenningen. Endring av såkalt Power State skal kunne skje 25 prosent raskere med Haswell kontra Ivy Bridge. Det er også gjort endringer i forhold til brikkesett
Fortsatt er prosessorene produsert med 22 nm produksjonsteknologi, i likhet med Ivy Bridge-generasjonen av Core-prosessorer.
LES OGSÅ:
Grafikken
De senere generasjonene av Intels prosessorer har hatt grafikkprosessoren som en integrert del av prosessoren. Man har også sett en god forbedring fra Intels side for ytelsen og funksjonaliteten knyttet til den integrerte grafikkprosessoren.
De fleste av de nye prosessorene bygger videre på den samme grafikkprosessorarkitekturen som man har hatt for forrige generasjon. I praksis er dette en løsning som burde gjøre en god jobb for de fleste når det gjelder vanlige kontorapplikasjoner, generelt nettbruk og videoavspilling. Gjennom QuickSync kan grafikkprosessordelen også være med på å akselerere oppgaver som videoenkoding/konvertering. Dette krever riktignok programvare som støtter teknologien - og mange aktører har implementert dette. I hovedsak har det vært snakk om kommersiell programvare som har gitt denne støtten, men nå har også det populære gratisprogrammet Handbrake fått støtte for QuickSync. Foreløpig er det imidlertid kun utviklingsversjoner (beta-versjon) som har dette.
For Haswell-prosessorene vil Intel ha en rekke forskjellige grafikkprosessorimplementasjoner. Noen prosessorer vil ha grafikkprosessorer som bygger videre på HD Graphics 4000-arkitekturen, som vi så med Ivy Bridge. Toppmodellen her er GT3e - også kalt Iris Pro 5200. I tillegg til at man her har fått en grafikkprosessor med langt høyere prosesseringsytelse enn tidligere, har Intel også festet 128 megabyte minne - kalt eDRAM - på prosessoren. Denne er ikke en integrert del av prosessorkjernen, men er direkte koblet til prosessorkjernen.
Tidligere har systemminnet blitt benyttet som grafikkminne. Det gir langt lavere båndbredde mellom minne og grafikkprosessoren enn den nye løsningen. Det belaster også minnebussen såpass at ytelsen på andre områder når det gjelder prosessering kan gå ned.
Intel har valgt å ikke implementere Iris Pro på de raskeste prosessorene for stasjonære pc-er, for eksempel i7-4770K. Bakgrunnen for dette er at de regner med de som satser på en slik prosessor i stor grad uansett ville benyttet et dedikert grafikkort.
Av prosessorene for stasjonære pc-er nå, er det kun i7-4770R som har den nye integrerte Iris Pro-grafikkprosessoren. 4770R har også et maksimalt strømforbruk som er lavere enn 4770-modellene ellers, og vil dermed også kunne være aktuell for noe kraftigere alt-i-ett-pc-er uten dedikert grafikkprosessor. Også flere andre versjoner av de nye Core i5- og i7-prosessorene er spesifisert med lavere maksimalt strømforbruk og varmeutvikling, hvilket gjør de mer egnet til alt-i-ett-pc-er og mer kompakte stasjonære pc-er.
Iris Pro gir en utfordring til AMD og Nvidia når det gjelder de rimeligere grafikkprosessor-modellene fra selskapene.
LES OGSÅ:
Brikkesettet
Med at Intel gradvis de siste årene har flyttet mer og mer fra brikkesettet over i prosessoren, er brikkesettene blitt enklere naturligvis. Når det gjelder funksjonalitet for 8-serien av brikkesett ser man en økning fra fire til seks USB 3.0-porter og fra to til seks Serial ATA 6 Gbps-porter.
Intel har med 8-serien av brikkesett også fjernet muligheten for hovedkortprodusentene til å implementere vanlige PCI-kortplasser. Ikke at så mange hovedkort fra Ivy Bridge-generasjonen hadde dette.
Når det gjelder hovedkort for de nye prosessorene benyttes en ny prosessorsokkel. For Ivy Bridge-generasjonen av Core-prosessorene kunne man bruke hovedkort utviklet for den foregående generasjonen - Sandy Bridge.
LES OGSÅ:
Ytelse
Når Ivy Bridge-prosessorene for stasjonære pc-er ble lansert i april i fjor konkluderte vi tildels med at forventningene fra markedet til prosessorene nok hadde vært en del høyere enn den reelle ytelsesforbedringen.
Og også i dag kan man nok si at for dem som sitter med en Ivy Bridge-prosessor, eller for så vidt noen av de kraftigere Sandy Bridge-modellene, trenger det nødvendigvis ikke være noen klar argumentasjon for å oppgradere. Forbedringen i ytelse er relativt liten på de fleste områdene.
Men la oss starte med strømforbruket, som Intel framhever mye som en forbedring.
Ytelsen for i7-4770K er høyere enn for i7-3770K. Samtidig ser vi at strømforbruket er redusert fra 47 til 31 watt på testkonfigurasjonen når maskinen står og gjør ingenting, mens man under belastning har omtrent samme strømforbruket. Her er i7-4770K maginalt høyere, men samtidig skal man huske at gitt en viss operasjon, vil i7-4770K være raskere og derfor tidligere ferdig med operasjonen - det reelle strømforbruket vil gjerne være lavere selv om ikke det maksimale strømforbruket er lavere.
Core i7-4765T som vi har med her er en litt spesiell modell. Dette er en modell man gjerne vil kunne se i alt-i-ett-pc-er og kompakt-pc-er. De fleste modellene for stasjonære pc-er har et strømforbruk på 65 eller 84 watt oppgitt som det maksimale. Om det ikke er det maksimale, er det i hvert fall det pc-produsentene må ta hensyn til når det gjelder det termiske designet for pc-en. i7-4765T har et oppgitt maksimalt strømforbruk på 35 watt - altså omtrent halvparten. Nå er prosessoren riktignok et stykke unna de raskeste.
Den største forskjellen ser man ellers når pc-en står og ikke gjør noe som helst. Rent strømsparingsmessig totalt sett er nok dette gjerne det viktigste - mange pc-er har en liten prosentandel høy belastning sett opp i mot tiden de står påslått totalt sett.
Her er ytelsesforskjellene fra alle testene gjennomført samlet. Vi ser her at totalt sett legger nye i7-4770K seg også foran i7-3900-serien. i7-3900-serien er sekskjerneprosessorer basert på Sandy Bridge-EP-arkitekturen. Foreløpig har det ikke kommet sekskjerneprosessorer for vanlige pc-er basert på verken Ivy Bridge eller Haswell. Det skal videre sies at god utnyttelse av sekskjerneprosessorer er noe som krever enn litt annen type bruk enn hva de fleste har.
Forskjellene i ytelse er høyere enn det vi så fra overgangen mellom Sandy Bridge og Ivy Bridge.
Under Multimedia har vi samlet testresultater fra bl.a. Photoshop CS5, Cinebench 11.5, samt spillene Crysis 2, Dirt 3, Total War: Shogun 2 og Civilization 5. Her er fortsatt de raskeste i7-3900-serie-prosessorene raskest - dette i hovedsak på grunn av fordelene de drar i Cinebench og på noen andre områder som er godt optimalisert for flertrådkjøring. Grafikkortet benyttet er et AMD Radeon HD 7970-kort.
Det vi ellers ser her er at AMDs prosessorer i ytelseskrevende sammenheng ikke er spesielt konkurransedyktige. De raskeste FX-modellene har for så vidt et kurant resultat, men samtidig har de et relativt høyt strømforbruk.
Konklusjon
Kort oppsummert tilbyr Intels nyeste prosessorer for stasjonære pc-er litt bedre ytelse kombinert med lavere strømforbruk. Noen revolusjon er det ikke, men det hadde vi vel denne gangen heller ikke forventet.
Prismessig er det nå i starten alltid litt vanskelig å si. Ofte kan man se en litt høyere pris akkurat etter lansering. Når vi per i dag sjekker Prisjakt.no koster en i7-3770K cirke 2 300 kroner. i7-4770K koster et par hundrelapper mer, og det er den for så vidt verdt.
Core i5-4670K er også en modell mange som bygger pc selv vil velge. Prisen på denne er nå cirka 1 800 kroner - også dette et par hundrelapper over hva i5-3570K ligger på.
K-modellener ulåste for å gi bedre overklokkingsmuligheter. Hvis man ikke ser det relevant å gå for en K-modell er standardversjonene av de samme prosessorene litt rimeligere.
LES OGSÅ:
Komplikasjoner
For dem som skal bygge en pc basert på de nye Haswell-prosessorene, eller oppgradere eksisterende pc med nytt hovedkort og prosessor, er det viktig å sjekke at strømforsyningen er kompatibel.
Flere produsenter av strømforsyninger har på sine websider lagt ut lister de har testet mot Haswell-plattformen. Bakgrunnen for dette er at det lave strømforbruket på Haswell-prosessorene under strømsparingsmodus kan gi problemer med en del strømforsyninger. Dette vil kunne føre til at pc-en slår seg helt av.
Det kan være at en del strømforsyninger som ikke har blitt testet i forhold til problematikken kan fungere uten problemer. Om ikke strømforsyningsprodusenten har konkret informasjon kan man gjøre nettsøk for å se om andre brukere har erfaringer.
Litt av bakgrunnen for problemet kan man lese hos Corsair .
LES OGSÅ:
