TEST: Intel NUC D54250WYK: Perfekt stue-pc?

Intels første generasjon av "Next Unit of Computing" testet vi i februar i år. Konklusjonen var at dette kunne være en aktuell løsning spesielt for dem som ønsket en svært kompakt pc blant annet til bruk mot tv-en. Samtidig er det også en pc som har ytelse og funksjonalitet som gjør den egnet til å være en enkel vanlig stasjonær pc for vanlige kontorapplikasjoner.

Med medfølgende VESA-feste kunne den også kobles direkte bak på en rekke tv-er og skjermer. Selve kabinettet måler ikke mer enn cirka 12 x 12 x 4 cm.

Intel liser en rekke potensielle bruksområder for deres NUC-serie av halvfabrikat-pc-er. I tillegg til stue-pc og kontor-pc skisseres bruk som infokiosker, digital signage og miniserver. Intel selger også løsningen uten kabinett - da kan andre aktører bygge alt-i-ett-pc-er basert på løsningen.

LES OGSÅ:

På innsiden

At det er en halvfabrikat-pc betyr at ikke alle delene følger med. I utgangspunktet får man hovedkortet montert inn i kabinettet og ekstern strømforsyning. Prosessoren er integrert på hovedkortet og det man trenger i tillegg vil være minnemoduler, SSD og eventuelt wlan-kort.

Basert på fjerdegenerasjon Core-prosessorer har Intel per i dag to modeller tilgjengelig: D54250WYK og D34010WYK. Forskjellen mellom disse er primært prosessoren. Førstnevnte har en Core i5-4250U-prosessor, mens den andre har en Core i3-4010U-prosessor.

Begge disse prosessorene har to kjerner, samt støtte for HyperThreading. Core i5-modellen er den samme som vi har sett i flere ultrabærbare pc-er, hybrider og nettbrett og har en klokkefrekvens på 1,3 GHz og TurboBoost-hastighet på 2,6 GHz.

Core i3-modellen har i utgangspunktet 1,7 GHz klokkefrekvens, men støtter ikke TurboBoost. I tillegg har Core i5-modellen en bedre grafikkdel gjennom Intel HD Graphics 5000 i stedet for HD Graphics 4400 i i3-prosessoren.

Modellen vi har sett på er D54250WYK med Core i5.

Minnemodulene man må installere er de samme DDR3-modulene som mange bærbare pc-ene bruker. Det eneste man her må påse er at minnemodulene følger Low Voltage-spesifikasjonene og kan kjøre på 1,35V. Prisen for et sett med to moduler ligger på cirka 350 kroner for totalt 4 gigabyte eller 600 kroner for totalt 8 gigabyte. Til en stue-pc-løsning vil 4 gigabyte gjerne være nok. Maksimal minnemengde støttet er 16 gigabyte.

For best ytelse bør man installere parvis like minnemoduler. Den ekstra minnebåndbredden parvis installerte moduler gir kan være viktigst for grafikkintensitive applikasjoner - for eksempel spill - ettersom systemminnet her benyttes som grafikkminne.

For intern lagring trenger man en SSD i mSATA-formfaktor - slike finnes det en rekke av på markedet med kapasitet på opptil rundt 500 gigabyte. Prisene er marginalt over det man ser for vanlige 2,5-tommers SSD-er - for eksempel Crucials M500 koster i overkant av 1300 kroner i 240 gigabyte-versjon, men avhengig av bruksområde vil nok en del her klare seg med SSD på for eksempel 60/64 gigabyte eller 120/128 gigabyte.

Hovedkortet har også en Serial ATA-tilkobling. Denne er imidlertid tenkt bruk når hovedkortet benyttes i andre løsninger enn i Intels eget NUC-kabinett. Selskaper som har NUC-kabinetter er blant annet Silverstone, InWin og Chenbro. Vi kan imidlertid ikke se at de har kabinetter som er tilpasset portene til siste generasjon NUC-hovedkort.

For trådløst nettverk trenger man et mPCIe-kort i halvlengde-formfaktor. Intel selv har flere slike kort - for eksempel deres nye Intel Dual Band Wireless-AC 7260 som støtter den nye 802.11ac-teknologien - i tillegg til eldre trådløsteknologier som 802.11a/g/n. Intel kan også levere en versjon av dette kortet med Bluetooth-støtte (Dual Band Wireless-AC 7260 Plus Bluetooth). Intel 7260 uten 802.11ac-støtte koster under hundrelappen. Med 802.11ac-støtte øker prisen til cirka 160 kroner.

LES OGSÅ:

Tilkoblinger

Noe vi savnet på første generasjon Intel NUC, men som nå er på plass, er USB 3.0-porter. Det er totalt fire usb-porter - to bak og to foran, alle med USB 3.0-støtte.

Basert på forrige generasjon av Intels Core-prosessorer, finner man en NUC-modell med Thunderbolt-grensesnitt. Foreløpig er det ingen modeller med fjerdegenerasjons Core-prosessor som har dette. Behovet i markedet for Thunderbolt-støtten har nok her trolig vært liten, samt at Thunderbolt koster litt ekstra å implementere. Intel har nok trolig valgt å heller holde prisene nede.

For tilkobling av skjerm har man valget mellom HDMI (v1.4a) og Mini-Displayport (v1.1). Her kan det også benyttes adaptere for å få DVI eller analogt VGA-signal.

For kablet nettverk har man Gigabit Ethernet-kontroller fra Intel selv. Selv om 802.11ac for mange vil gi langt bedre trådløsytelse enn tidligere, vil mange fortsatt foretrekke å bruke kablet nettverk for best mulig ytelse og ikke minst stabilitet.

I front av kabinettet finner man minijack for hodetelefoner og mikrofon. Her er det også kommet på plass en IR-mottaker som kan benyttes mot mange av IR-fjernkontrollene som er på markedet.

LES OGSÅ:

I bruk

Core i5-prosessoren som her benyttes er som sagt samme modellen som vi har sett i flere ultrabærbare pc-er. Ytelsen blir ikke på høyde som Intels Core i5-prosessorer for stasjonære pc-er og større bærbare pc-er. En prioritering her blir å ha en prosessor med lavt nok strømforbruk til at kabinettet kan holdes kompakt og støynivået nede.

Til vanlige kontorapplikasjoner - og selv tyngre bruk som for eksempel bildebehandling - vil nok prosessoren sjeldent være en flaskehals for de fleste. Naturligvis, dette er ikke en løsning man velger til tung profesjonell bildebehandling og desktop publising, avansert 3d-grafikk avansert programvareutvikling osv. Blant annet på grunn av SSD oppleves maskinen i "vanlig bruk" responsiv og rask. For oppstart er det helle ikke mange sekundene det tar før Windows er klart til bruk.

Til stue-pc-bruk skulle det også sjeldent være et behov for noe mer. Trolig vil mange her også klare seg helt fint med den rimeligere modellen med Core i3-prosessor.

På en del tradisjonelt tyngre oppgaver blir også ytelsen overraskende god. Om man for eksempel skulle ha behov for å reenkode video og bruker programvare som støtter Intels QuickSync-teknologi, vil prosessorens grafikkdel også tas i bruk for å akselerere oppgaven.

Core i5-modellen av NUC vil ha fordeler i spill - denne prosessoren har Intels HDG 5000-grafikkprosessor kontra HDG 4400 i Core i3-modellen. HDG 5000 tilbyr blant annet dobbelt så mange eksekveringslinjer og får dermed noe bedre ytelse.

Men er løsningen rask nok til å spille på uansett? Holder man seg til oppløsninger som 1366x768/1280x720 og ikke er alt for aggressiv med kvalitetsinnstillingene ellers, er det mange spill som god lar seg spille.

Prøver man seg på spill som BioShock Infinite eller Crysis 3 blir man nok mer skuffet - selv i 1024x768-oppløsning og lav kvalitetsinnstilling lå bildestrømmen på under 30 bilder per sekund.

Det blir ikke en løsning vi direkte kan anbefale for dem som forventer å kunne spille mange nyere tyngre spill på tv-en - noen SteamBox-løsning er det ikke. Det kunne imidlertid vært spennende om Intel var blant aktørene som kunne komme med en mini-pc rettet mot Valves SteamBox-løsning, men da kreves det nok en grafikkprosessor fra Nvidia eller AMD i tillegg.

Når det gjelder selve monteringsjobben er den unnagjort på noen få minutter - selv for noen som har ingen erfaringer fra før med pc-bygging.

LES OGSÅ:

Konklusjon

Det finnes en rekke rimelige løsninger som gir muligheten for å bruke flere populære streaming-tjenester - for eksempel AppleTV, WD Live-serien og små dingser som kobles rett i tv-ens HDMI-port. Disse koster bare en brøkdel av hva en Intel NUC-løsning koster.

Men pc-en er fleksibel. Pc-en kan spille alt og når nye tjenester lanseres vil gjerne Windows-plattformen - eller en ellers moderne nettleser - være det første som støttes. I tillegg blir ytelsen ofte bedre - for eksempel kan en del medielink-løsninger være håpløs trege hvis man skal vise fram høyoppløselige bilder. Skulle man ha bilder i RAW-format liggende vil de gjerne ikke være støttet.

Det finnes naturligvis også andre alternativer - for eksempel å bruke en bærbar pc. Med teknologier som Miracast - som er støttet av Windows 8.1 og en rekke bærbare pc-er og andre mobile enheter på markedet - vil det også blir mer aktuelt for flere å kjøre trådløs overføring mot tv-en. Om man ikke har tv som støtter teknologien finnes det adaptere til rundt 500 kroner som gir støtten.

Et Windows 8-basert nettbrett direkte tilkoblet tv-en kan også være en mulighet - og kan for så vidt fungere utmerket også som musikkavspiller uten at tv-en er påslått.

Problemet blir i hovedsak prisen. D54250WYK koster i utgangspunktet cirka 2 750 kroner. Så skal man legge til minne, SSD og wlan-kort. For mange kommer også en Windows-lisens og for eksempel et trådløst tastatur med pekeredskap i tillegg. Da snakker man om priser fra cirka 4000 til 6000 kroner avhengig av løsningene man velger og hva men trenger. Vi tror godt at man kan velge modellen med Core i3-prosessor i stedet - da reduseres prisen med cirka 600-700 kroner.

Et alterantiv for en del kan være Mac mini, som har startpris på i underkant av 5000 kroner. Enkle mini-pc-er basert på Intels Atom-prosessor blir også et alternativ - her blir det også litt spennende å se hva som kommer av løsninger med den nye Bay Trail-versjonen av Atom-prosessoren, som skal gi en del bedre ytelse enn tidligere.

Er det ikke pengene det står på, kan imidlertid Intels NUC-løsning være et utmerket valg.

LES OGSÅ: