TEST: MSI P55-GD65: Rimelig avansert?

Ønsker man en stasjonær pc med svært høy ytelse blir Intels Core i7-serie av prosessorer det mest aktuelle. I tillegg har man Intel i5-serie. Så langt har denne serien hatt kun en modell, i5-750, men flere nye og rimeligere modeller er på vei.

For de aller kraftigste Core i7-prosessorene, Core i7-900-serien, benyttes hovedkort med Intels X58-brikkesett og LGA1366-sokkel. De rimeligste X58-hovedkortene blir litt dyrere enn de rimeligste P55-hovedkortene, som rettes mot Core i7-800-serien og Core i5-serien. X58-hovedkortene har imidlertid også den fordelen at i hvert fall de aller fleste vil støtte Intels kommende «Gulftown»-prosessor, som har seks kjerner. Samtidig vil noen av de rimeligste X58-hovedkortene på enkelte områder ikke være like avanserte som P55-hovedkort med samme pris, eller om så litt rimeligere.

MSI P55-GD65

P55-GD65 er ett av syv P55-hovedkort fra Intel. Kortet er ikke like avansert som modellene P55-GD80 og Big Bang-Trinergy, men så er det også en god del rimeligere. Cirka 1 100 kroner må man ut med for kortet hos de rimeligste forhandlerne i skrivende stund.

Kortet har fire minnesokler, som gir mulighet for 16 gigabyte DDR3-minne. Av kortplasser har man to vanlige PCI-kortplasser, to PCI Express 1x-kortplasser, en PCI Express 4x-kortplass og to PCI Express 16x. Den ene av 16x-kortplassene er fysisk sett en 16x, men benytter kun 8x-linjer. Dette en vanlig løsning for P55-baserte hovedkort. Det er støtte for både ATI Crossfire og Nvidia SLI for å kjøre to grafikkort i samarbeid.

Seks Serial ATA 3Gbps-kontakter er knyttet til brikkesettet og gir støtte for RAID (0/1/5/10/JBOD). Som for andre kort med Intels diskkontroller og RAID-støtte har man her også muligheten til å kombinere flere RAID-oppsett på ett sett disker. For eksempel kan man med to harddisker kjøre både RAID 0 og RAID 1. Man sette opp at for eksempel 50 prosent av diskplassen skal kjøre RAID 0 for bedre ytelse. På denne delen lagrer man operativsystem, applikasjoner osv. Videre setter man av 50 prosent til RAID 1. Innholdet man lagrer her vil være speilet på begge diskene. Skulle den ene krasje vil dataene fortsatt være på den andre, men dataene som ligger i RAID 0-området vil være tapt.

LES OGSÅ: Har du vurdert RAID?

I tillegg har man en ekstra Serial ATA-kontakt, samt Parallel ATA-kontakt for to enheter på samme kabel. Bak på hovedkortet finner man også en eSATA-kontakt som er kombinert med en usb-port. Totalt åtte usb-porter er direkte på kortet, i tillegg til at det er to kontakter på kortet for opptil fire ekstra porter som kan benyttes til porter i front av kabinett, intern minnekortleser og lignende. Kortet har, i motsetning til enkelte helt nye modeller fra Asus og Gigabyte, ikke støtte for USB 3.0. Noe av bakgrunnen her er at dette kortet kom på markedet for noen måneder tilbake, men samtidig er det også et priselement.

Firewire er også på plass, det samme er to Gigabit Ethernet-nettverkskontrollere (Realtek 8111DL) og en 7.1-kanals lydkontroller (Realtek ALC889). For nettverkskontrollerene så vi god ytelse og lavt prosessorbelastning (cirka 80-90 MB/sek ved overføring av filer fra en annen pc, og 3-4 prosent prosessorbelasning på vår Core i7-870). Lydkontrolleren tilbyr digitale utganger i form av både optisk og koaks. Lydkvaliteten og funksjonaliteten er hva vi forventer fra en integrert løsning i dette segmentet. Spiller du mye eller har ekstra krav til lydkvaliteten kan et dedikert lydkort være en fordel, men for de fleste gjør løsningen jobben.

Rent designmessig har vi ikke spesielt å sette fingeren på. Vi hadde ingen problemer med å bytte opp en pc med kortet og initielt oppsett. MSIs BIOS-løsning er helt kurant. Man finner via BIOS også muligheter for å aktivere regulering av viftehastighet på prosessorvifte og en av kabinettviftene.

LES OGSÅ: TEST: USB 3.0 - Raskt førsteinntrykk

Funksjonalitet

MSI har en lang funksjonalitetsliste. En del blir relevant for de som ønsker å overklokke. En del funksjonalitet er lagt til rundt dette blant annet gjennom knapper på hovedkortet som skal gi en enkel økning. Når det gjelder MSIs Windows-programvare ble vi ikke imponert, og opplevde også at programvaren krasjet en del. Noen overraskelse skulle det ikke være at oppsett via BIOS gir de beste overklokkingsresultatene, men samtidig er programvareløsningene gode for de med begrenset overklokkingserfaring, og som ikke har lyst og sette seg inn i det, for å hente ut litt ekstra. For et kort i denne klassen blir det også mer et gimmick at man finner punkter på hovedkortet der man med multimeter kan måle spenninger.

BIOS kan oppgraderes på flere måter. Mest aktuelt er å bruke Live Update-programvaren i Windows eller å legge oppgraderingen på en usb-minnepinne. Sistnevnte er i hvert fall for oss en foretrukket løsning. Kortet gir også muligheter for å starte opp fra BIOS-er som ligger på en usb-minnepinne. Dette kan benyttes hvis en BIOS-oppgradering skulle gå galt eller for avanserte brukere som ønsker å prøve ut beta-BIOS-er for eksempel i forbindelse med overklokking. Live Update-programvaren til MSI er ellers en praktisk løsning for å holde systemet oppdatert i henhold til drivere og MSIs programvare. Når den fungerer vel og merke. Når vi testet den kunne den ikke finne noen oppdaterte drivere eller BIOS-er, verken for hovedkortet eller for MSI-grafikkortet som vi benyttet.

Konklusjon

MSI P55-GD65 kan være et helt ok valg av hovedkort for en medium avansert og kravstor bruker. Man har på det jevne god ytelse, god funksjonalitet og ønsker man å gi i gang med overklokking legger kortet for så vidt godt tilrette for dette. MSIs Windows-programvare ga oss i hvert fall litt problemer under Windows 7.

For en del brukere ville vi nok heller sett på for eksempel Asus P7P55D-E, som også kan stille med integrert USB 3.0-støtte. Prislappen blir rundt hundrelappen mer. Hvis man vurderer en av de raskeste prosessorene Intel tilbyr for P55-hovedkortene bør man også vurdere om det ikke kan være aktuelt å få for en løsning med Intel X58-basert hovedkort, hvis man ser for seg at det kan bli aktuelt å oppgradere til sekskjerneprosessor etter hvert.

LES OGSÅ: Slik velger du riktig hovedkort