TEST: Nvidia Geforce 3D Vision
Nvidia prøver seg med 3D-briller til spillentusiastene.
De fleste har sikkert lest 3D-tegneserier, gjerne i spesialutgaver av Donald eller Fantomet. Farger var det bare å glemme, her var det røde og grønne streker som gjaldt, i kombinasjon med pappbriller med rød plast foran det ene øyet, og grønn foran det andre. Effekten var ikke fantastisk, men morsom nok til at slike spesialblader var morsomt i barndommen.
Det har skjedd mye siden den gang, og nå kan vi se imponerende filmer og tv-serier i 3D, kun ved hjelp av noe som ser ut som litt billige solbriller.
Det finnes flere forskjellige løsninger for å vise 3D-innhold på skjerm. En av de mest brukte benytter seg av polariserte glass som slipper inn lys i forskjellige vinkler. Dette gir god 3D-effekt uten av brillene koster all verden. Så finnes det varianten Nvidia har gått for, med stereoskopisk 3D. Det er sistnevnte vi har prøvd å bli komfortable med de siste par ukene.
Stereoskopisk 3D fungerer ved at bildet i spillet splittes i to, og vises annenhver gang på skjermen. Ser du på skjermen uten 3D-briller ser det hele omtrent ut som et spøkelsesbilde hvor det samme bildet ligger dobbelt opp, med et par centimeters forskyvning. Det er denne «flimringen» i bildet brillene utnytter. Brillene er nemlig utstyrt med LCD-glass hvor hvert glass slås av og på, i takt med «flimringen» på skjermen.
Flimring til besvær
Første gang undertegnede prøvde å spille med 3D-briller basert på stereoskopisk 3D var så langt tilbake som i 2000. Den gang sammen med en relativt avansert CRT-skjerm. Problemet den gang var at skjermene ofte ikke støttet all verdens med oppdateringshastighet hvis oppløsningen var høy. For eksempel kunne en god 19-tommers skjerm støtte mellom 80 og 100 Hz i de oppløsningene man normalt brukte. Man måtte da ned i lavere oppløsninger for å få god nok oppdateringsfrekvens, 120 Hz, for at stereoskopisk 3D skulle fungere i praksis. Med lavere oppdateringsfrekvens ble effekten redusert og flimringen kunne for mange virke svært irriterende. Selv 120 Hz, som da resulterte i 60 Hz, ville mange oppleve som flimrende.
For min, og andre i PC World-redaksjonens, del holdt det i rundt 15 minutter. 3D-effekten var imponerende, og det var utvilsomt veldig spennende å spille skytespill i «ekte» 3D. Men takket være den forferdelige flimringen holdt det med 15 minutter.
Raskere oppdatering, mindre ubehag
Som nevnt har Nvidia valgt Stereoskopisk 3D, altså flimreløsningen med briller med LCD-glass som slår seg av og på annen hver gang. For at disse skal fungere kreves det en sertifisert skjerm med 120 Hz oppdateringshastighet. Vi fikk brillene levert sammen med den 22 tommer store Syncmaster 2233 fra Samsung, som er Geforce 3D Vision-sertifisert.
I tillegg til å kreve en skjerm som takler 120 Hz, noe som er relativt uvanlig på lcd-skjermer enn så lenge, kreves det også at du har riktig type grafikkort. Ettersom det er Nvidia som står bak 3D Vision-brillene er det ingen stor overraskelse at det kreves Geforce-kort. Grafikkortet må i tillegg være relativt nytt, Geforce 8800 GT eller nyere. Vi testet løsningen på en Dell XPS 630i med to Geforce 8800 GTS-kort. Grafikkytelsen går noe ned ved bruk av 3D Vision, slik at det kan være en fordel å tilpasse kvalitetsinnstillingene i spillene du bruker for å opprettholde god bildeflyt.
Det er ikke støtte for 3D Vision i de vanlige grafikkortdriverne fra Nvidia, slik at du må installere et ekstra sett drivere i tillegg til de vanlige Geforce-driverne. Så fort det er gjort får du tilgang til en ekstra fane i grafikkortinnstillingsmenyen. Her kan du aktivere eller deaktivere 3D Vision-funksjonen, samt sette hvor kraftig 3D-effekt du vil ha.
