TEST: OCZ Vector 150 og Sandisk Extreme II: To raske SSD-er
Men handler det om mer enn ytelse?
For tiden jobber undertegnede med å teste en mobil arbeidsstasjon, som på flere områder har noen av de beste komponentene som er å oppdrive til bærbare pc-er.
Likevel føles pc-en på mange områder tregere enn enkelte Windows 8-nettbrett og realtivt enkle ultrabærbare pc-er som vi har testet i senere tid. Årsaken til det er enkel - vi har fått levert en konfigurasjon med tradisjonell harddisk i stedet for SSD.
I hvert fall sett i forhold til undertegnedes bruk føles tradisjonelle harddisker på flere områder som en ren lidelse etter at man de siste årene har hatt SSD i alle sine pc-er. Å oppgradere en pc med SSD vil for de fleste være den oppgraderingen man merker mest til, og selv pc-er som begynner å bli noen år gamle kan med ytelseinnsprøytningen en SSD gir få "nytt liv".
Naturligvis vil ikke en SSD hjelpe på oppgaver som er veldig prosessorintensitive, men ved generell bruk av det vi vil omtale som vanlige kontor- og nettapplikasjoner blir responsen en helt annen. Det merkes også godt på oppstarten av både operativsystem og applikasjoner - ser vi for eksempel på tyngre programmer som Adobe Photoshop kan man på en ellers moderne pc se oppstartstider kuttet ned fra 15-20 sekunder med harddisk til under 4 sekunder med SSD.
Områdene der man ellers merker det best kan være når man har flere programmer kjørende parallelt som aksesserer disken - går et virussøk i bakgrunnen vil man ofte kunne merke dette gjennom en betydelig reduksjon av responsen fra pc-en. Med SSD blir det knapt merkbart, med mindre ikke virusprogrammet samtidig krever en del av prosessoren og kjører med høy prioritet.
Vurderer du å oppgradere til SSD anbefaler vi at du også ser på disse artiklene:
- Reduser ventetiden med SSD
- GUIDE: Slik gir du pc-en SSD
- GUIDE: Gi den bærbare både harddisk og SSD
- GUIDE: Gi pc-en mini-SSD
- GUIDE: Slik fikser du den bærbare
SSD-ene
SSD-ene vi har sett på i denne omgang er OCZ Vector 150 og Sandisk Extreme II. Begge leveres i tradisjonell 2,5-tommers formfaktor med 7 mm tykkelse for bruk i både bærbare og stasjonære pc-er.
Riktignok er det en del bærbare fra de siste par årene - spesielt i segmentet av ultrabærbare - som benytter mSATA-formfaktoren. Dette blir en type SSD-er som i fysisk størrelse er langt mindre enn vanlige 2,5-tommers SSD-er.
En slik endring vil tradisjonelt bety at minnet ikke tåler like mye skrivebelastning. OCZ oppgir imidlertid en økning i hva minnet skal tåle. Mens forrige versjon var spesifisert for å klare 20 gigabyte med skriving per dag i fem år med typiske pc-oppgaver, skal nye Vector 150 klare 50 gigabyte per dag.
Uansett er nok ikke dette med levetiden for minnet noe man generelt skal trenge å begymre seg over i dag. Man skal ha svært spesielle bruksområder for at man skal gå over de grensene som produsentene oppgir - og gjerne vil SSD-ene klare mer enn hva de er spesifisert for.
Vector 150 støtter i maskinvare 256-bit AES-kryptering. For å utnytte den maskinvarebaserte krypteringen er man avhengig av en pc som støtter det. En del bærbare vil ha muligheter til å aktivere dette gjennom BIOS - spesielt gjelder det bærbare pc-er rettet mot bedrifter. Det er ikke støtte for eDrive , som er en funksjon som gjør at maskinvarebasert kryptering kan aktiveres gjennom Windows 8 sin BitLocker-funksjon.
Tidligere har SanDisk - i likhet med OCZ - benyttet kontrollere fra LSI Sandforce. Marvell-kontrolleren har blant annet fordeler gjennom å kunne levere bedre ytelse på data som ikke lar seg komprimere.
Sandisk er ikke et så veldig kjent merkenavn når det gjelder SSD-er, men dette 25 år gamle selskapet er en av verdens største produsent av minne og minnerelaterte produkter.
Blant deres første produkter var flashminne til de aller første kommersielt tilgjengelige digitalkameraene på markedet. Hovedmarkedet til SanDisk når det gjelder SSD-er har tradisjonelt vært å levere til pc-produsenter, og ikke løssalgsmarkedet for dem som skal oppgrader eller bygge egen pc.
I likhet med Vector 150 er Sandisk Extreme II basert på 19 nm minneteknologi. Det er SanDisk selv som står bak minnebrikkene som benyttes inn i SSD-en, mens det er Toshiba som står bak minnet som benyttes i OCZ sin SSD. Hva som antydes som levetid for flashminnet i henhold til mengden skriveoperasjoner er litt lavere enn for OCZ, uten at det i praksis skulle ha noe å si.
Det er ikke støtte for kryptering, hvilket på en måte er overraskende - kontrolleren Sandisk bruker støtter dette i utgangspunktet, noe vi har sett implementert i Crucials M500 SSD.
Både OCZ Vector 150 og Sandisk Extreme II leveres i kapasitetsalternativene 120, 240 og 480 gigabyte.
LES OGSÅ:
Ytelsen
Modellene vi testet var på 240 gigabyte. Her litt variasjoner mellom kapasitetsalternativene nå det gjelder ytelsesspesifikasjonene. 240 og 480 gigabyte-modellene er relativt like per spesifikasjon, mens begge modellene har noe lavere skriveytelse på 120 gigabyte-modellene enn på de større.
Dette gjelder de fleste SSD-seriene på markedet og handler om arkitekturen der kontrolleren kan gi bedre ytelse hvis den har flere minnebrikker den kan jobbe parallelt mot.
OCZ gir poengterer ellers at en av forbedringene de har for Vector 150 er "holdbarheten" til ytelsen etter hvert som SSD-en er i bruk. Det er her vanlig at man ser en viss reduksjon etter hvert, men på mange nye SSD-er er denne reduksjonen svært liten - etter en del krevende bruk klarer gode SSD-er i dag å tilbakestille seg til bortimot optimal ytelse. Vi klarer her ikke så se spesielle fordeler hos OCZ Vector 150.
LES OGSÅ: Få tilbake SSD-ytelsen
Konklusjon
Både OCZ Vector 150 og SanDisk Extreme II er begge meget gode SSD-er. Vi kan på enkelte områder se små ytelsesforskjeller i testene, men i praksis vil man ikke merke spesielle forskjeller.
Mange av dagens SSD-er blir ytelsesmessig svært like. Bakgrunnen for dette er blant annet begrensninger som ligger i Serial ATA-grensesnittet. I dag er dette grensesnittet implementert med 6 Gbps båndbredde, hvilket i praksis begrenser toppytelsen til i overkant av 500 megabyte per sekund.
I en del tilfeller ser man at det er tildels store forskjeller på noen typer operasjoner. Topphastighetene blir relevante for store operasjoner, for eksempel for store filer. Brukt som systemdisk blir det ikke så ofte man har disse svært store operasjonene - det bruksmønstret vanlige kontorapplikasjoner og operativsystemet i seg selv gir, er det ytelsen på mindre operasjoner som blir relevant. Men er man her over et vist nivå blir det vanskelig å merke forskjeller.
Skal vi se på mer funksjonsmessige forskjeller, liker vi at OCZ Vector 150 kommer med støtte for kryptering. Vi kunne imildertid også ønsket eDrive-støtte for å gjøre aktiveringen av kryptering enklere på flere maskiner.
Men til slutt handler det også om konkurrenter og pris. Totalt sett nå er Samsung 840 Evo den raskeste SSD-en - da forutsatt at den kjører i såkalt RAPID-mode, hvilket vil være det naturlige å gjøre og egentlig ikke skal ha noen bivirkninger. Mer om dette kan man lese i vår test av Samsung 840 Evo.
Tar vi utgangspunkt i 240 gigabyte-modellene, som vi i dag tror er mest aktuelle, koster OCZ Vector 150 cirka 1850 kroner, mens SanDisk Extreme II koster 1350 kroner. De fem hundre kronene ekstra er den etter vår mening ikke verdt for de fleste. Men Sandisk SSD-en er faktisk så vidt dyrere enn Samsung 840 Evo på 250 gigabyte.
Samsung 840 Evo støtter kryptering hvis det også er viktig, og vi liker Samsungs programvare. Et annet alterantiv er Micron/Crucial M500, som i 240 gigabyte-utgave i dag koster cirka 1350 kroner - ytelsen er så vidt bak de andre nevnte her, og det er støtte for kryptering (inkludert eDrive ).
Alt i alt - OCZ Vector 150 synes vi ikke helt forsvarer prisen. SanDisk Extreme II kan være et helt kurant vant, men også her finnes det gode alternativer.
OCZ Vertex 150Pris: Ca. kr 1850 (240GB) + God ytelse. - For høy pris. | SanDisk Extreme IIPris: Ca. kr. 1350 (240GB) + God ytelse. - Ikke krypteringsstøtte. |
LES OGSÅ: