TEST: OCZ Vertex 460: En liten evolusjon

Det er nå fem år siden det å utstyre pc-en med SSD begynte å bli aktuelt. Og med sine første Vertex-modeller var det nettopp OCZ mange av de første som oppgraderte valgte.

Flere av SSD-aktørene vi så i starten har allerede falt fra. Foruten Intel var det i utgangspunktet få store kjente lagringsaktører som for fult satset på SSD-er. En utvikling man nå imidlertid ser er at det er store kjente aktører som leder an – Samsung, Intel, Kingston, Micron/Crucial, Sandisk. I tillegg har diskgiganten Seagate begynt å røre på seg når det gjelder SSD-er.

De nevnte aktørene er nødvendigvis ikke alltid best på ytelse, men etter hvert som SSD-er har blitt noe volumsalgs-pc-er skal leveres med og produksjonen har økt, ligger en stor del av konkurransen i prisen. Flere av disse aktørene har egen produksjon av NAND-flashminne, hvilket kan være veldig viktig for å kunne ha konkurransedyktige priser. Det er også store nok aktører til at pc- og nettbrett-produsenter ser til dem for OEM-leveranser.

LES OGSÅ:

Ytelsesmessig har man også de par siste årene sett en utflating. En del av dette er på grunn av at Serial ATA-grensesnittet blir en flaskehals. En annen grunn er at det ikke er det – ytelsen på SSD-er sett opp i mot behovene fra programvare og ytelse på andre komponenter har blitt slik at det for selv kravstore brukere i praksis blir vanskelig å merke forskjell mellom det man kan kalle en middels rask SSD og de raskeste SSD-ene.

OCZ er en aktør som har satset stort på SSD-er – ikke bare til vanlige pc-er, men også til nettverkstjenere. Og satsingen feilet. Dette første til at selskapet i fjor høst begjærte seg selv konkurs.

Det tok imidlertid ikke mange dagene før Toshiba – som også er en stor leverandør av NAND-flashminne og har egen SSD-produksjon – gikk inn og kjøpte OCZ' SSD-divisjon. OCZ sitter gjennom sine tidligere oppkjøp også på teknologi og patenter som kan være viktige, såvel som Toshiba gjennom OCZ får et kjent merkenavn – spesielt når det gjelder entusiaster - og salgskaneler for flashminnebaserte produkter.

LES OGSÅ:

Vertex 460

Vertex 460 er OCZ' nyeste SSD – og er basert på flashminne fra nettopp Toshiba. Denne bygger videre på Vertex 450 som kom i fjor sommer, men som var basert på flashminne fra IMFT (Intel/Micron Flash Technologies).

SSD-en leveres med kapasitet på 120, 240 og 480 gigabyte. Fysisk kapasitet for minnet blir 128, 256 og 512 gigabyte, men alt utnyttes ikke – det er reservert for slitasjeutjevning og ytelsesoptimalisering. I henhold til skrivebelastning oppgir OCZ selv at SSD-en skal klare 20 gigabyte daglig i tre år. Dette blir en form for minimumsverdier vi egentlig ikke vil henge oss for mye opp i – det forteller at SSD-en er beregnet for bruk i vanlige pc-er og i praksis vil man trolig se at minnet tåler mer. Det er imidlertid enkelte typer bruk som kan gi høyere slitasje på flashminnet, men det er heller ikke den type bruk man vanligvis skal kunne se i en vanlig pc.

SSD-en kan ellers stille med støtte for 256-bit AES-kryptering i maskinvaren. Dette er en teknologi som støttes av mange pc-er rettet mot bedriftsmarkedet og kan aktiveres i BIOS på disse pc-ene. Dessverre er ikke eDrive-spesifikasjonen støttet – dette en teknologi som gir mulighet for at maskinvarebasert kryptering på SSD og harddisk kan aktiveres direkte via BitLocker i Windows. Blant annet Micron og Samsung har støtte for dette på plass i sine nyere modeller.

Kontrolleren som benyttes av SSD-en er OCZ egen Inidilinx Barefoot 3. SSD-en leveres kun i 2,5-tommers formfaktor og med 7 mm tykkelse. Ved å registrere sitt kjøp av SSD-en får man Acronis True Image – et program som gjør det enkelt å klone ens gamle SSD eller harddisk over til SSD-en.

LES OGSÅ:

Ytelse

Papirytelsen for mange av SSD-ene på markedet blir i dag ganske lik – blant annet på grunn av begrensningene som ligger i Serial ATA-grenesesnittet. Båndbredden her blir i praksis begrenset til i overkant av 500 megabyte per sekund. Samtidig er nødvendigvis ikke denne topphastigheten så relevant ved vanlig system- og applikasjonsbruk. Det er ved store sekvensielle operasjoner topphastigheten oppnås.

Det er for de tre kapasitetsalternativene noen små variasjoner i ytelsen, hvilket er vanlig og kan blant annet handle om antall minnebrikker som operasjoner fordeles over. Kontrolleren vil ha brikker fordelt over flere «kanaler» og forenklet sett kan man se på det som en slags intern RAID 0-løsning i SSD-en.

Modellen vi testet var med 240 gigabyte kapasitet – som for svært mange også vil være den mest aktuelle størrelsen i dag.

OCZ legger et ekstra fokus på konsis ytelse. Dette kan sees ut i fra flere situasjoner – blant annet at ytelsen holdes stabil under lengre tid kontinuerlig belastning, at TRIM/Garbage Collection-teknologien klarer å opprettholde ytelse som er tett opp i mot hva SSD-en har når den er ny og at ytelsen ikke er avhengig av at data lar seg komprimere. Gjennom våre tester kan man trygt si at SSD-en har fått juling, men ytelsen holder seg på et meget godt nivå og TRIM/GC-implementasjonen er også effektiv.

Sett ytelsen ellers ligger SSD-en på mer eller mindre samme nivå som mange andre SSD-er på markedet i samme prisklasse – og selv enkelte som er noe rimeligere. Vi kan her for en del snakke om målbare forskjeller, men sjeldent merkbare forskjeller. Også forskjellen mot forgjengeren Vertex 450 blir svært liten.

LES OGSÅ:

Konklusjon

OCZ Vertex 460 leverer ingen overraskelse sett opp i mot hva vi forventet med bakgrunn i Vertex 450. Et problem når vi testet Vertex 450 var prisen og til en viss grad er det kanskje det for Vertex 460 også. OCZ har per i dag ikke det forhandlerutvalget på det norske markedet som de hadde tidligere.

Rimeligste forhandler har 240 gigabyte-modellen til cirka 1300 kroner, mens de som har den på lager ligger på cirka 1650 kroner. Til sammenligning ligger for eksempel Samsung 840 Evo 250 gigabyte på rett over tusenlappen – selv hos forhandlere som har porto inkludert i prisen. Flere andre alternativer er det også. 480 gigabyte-versjonen er per i dag gjerne noe bedre priset opp i mot konkurrentene.

Nødvendigvis er alle vi vil kategorisere som direkte konkurrenter like raske, men man skal ha et spesielt bruk før man i praksis merker forskjellen.

Andre anbefalte vil blant annet kunne være Sandisk Extreme II, Intel SSD 530, Crucial/Micron M500 og M550, Kingston HyperX 3K og KC300 og flere andre. Samsung har også kommet med støtte for sin RAPID-teknologi for sin SSD 840 Pro gjennom nyere oppdateringer, hvilket også skal gi den et lite ytelseshopp på enkelte områder om man velger å utnytte teknologien - det blir en SSD for dem som er villig til å betale litt ekstra for å få litt ekstra.

Alt i alt - en god SSD, men se an prisen i kjøpsøyeblikket, for Vertex 460 kan absolutt være et godt kjøp hvis prisen sett opp i mot en del konkurrenter er riktig.

LES OGSÅ: