TEST: Synology DS411: Litt bedre super-NAS?

Da vi tidligere i år testet DS411J var vår konklusjon at den relativt rimelige NAS-en for fire harddisker kunne dekke ytelseskravene til også de litt mer kravstore brukerne. Ytelsen, spesielt på skriving og ved flere brukere som aksesserte enheten samtidig, var et stykke unna de aller beste enhetene på markedet. De beste enhetene er i hovedsak bedre på grunn av kraftigere prosessor – for eksempel gjennom å bruke Intels Atom-prosessorer. Men så blir også prisen en god del høyere – rundt det dobbelte.

DS411J har med kombinasjonen pris, ytelse og funksjonalitet solgt meget bra på det norske markedet. DS411J får man i dag til cirka 2 400 kroner. For DS411 må man ut med cirka 3 200 kroner. Videre har Synology også modellene DS411+ og DS411+II som koster i overkant av 4 500 kroner. Her blir det mange modeller å holde styr på, og Synology kommer relativt ofte med nye serier. Det man samtidig kan merke seg, er at DS211-serien har enheter som prosessormessig er lik som i DS411-serien, men kun støtte for to interne harddisker. Med andre ord – denne testen er også relevant for dem som trenger en NAS med bare to interne disker.

LES OGSÅ:

Bedre programvare

Det som lenge har imponert oss med aktører som Qnap og Synology er funksjonaliteten og brukervennligheten i administrasjonsprogramvaren. Dette er i utgangspunktet ganske så avanserte produkter. Leser man spesifikasjonene og produktbeskrivelsene kan det hele framstå svært komplekst og teknisk. Og hva skal man med all den funksjonaliteten som tilbys?

Mange brukere vil bare bruke en brøkdel av funksjonaliteten som tilbys. Forskjellige brukere vil imidlertid bruke forskjellig funksjonalitet. Og mye av den mer komplekse funksjonaliteten trenger man ikke bry seg om – den er der, men administrasjonsprogramvaren er lagt opp slik at du ikke egentlig trenger å forholde deg til den.

Synologys administrasjonsprogramvare bruker en skrivebordsmetafor. Grensesnittet kan minne om en sammensmelting av Windows, Mac OS og X Windows. Det føles litt som å bruke og administrere et vanlig operativsystem på pc-en. I bunnen er dette en Linux-tjener, men kompleksiteten til Linux er skjult. For brukere som ønsker det kan den hentes fram, blant annet gjennom å bruke Telnet eller SSH for å nå kommandolinjen til systemet. Administrasjonsgrensesnittet er webbasert og nås gjennom nettleser.

Synology har etter hvert en god tradisjon når det gjelder oppgradering av programvaren på enhetene sine. Her er det ikke alle aktører som er like flinke. Man har sett en del produsenter som har kommet med NAS-er på markedet, men så i praksis glemt dem. Det har vært marginalt med ny funksjonalitet som har blitt lagt til i ettertid gjennom oppgraderinger, og selv ikke velkjente feil har blitt rettet opp. Oppgraderinger er her viktig – for her er det også funksjonalitet som gjør det aktuelt å eksponere NAS-en mot internett, og da må det også tenkes sikkerhet. Da vi sjekket websidene til Synology, kunne vi se at de har fortsatt å videreutvikle programvaren på enheter som snart er fire år gamle. Riktignok krever en del av funksjonaliteten som etter hvert har kommet i programvaren mer minne eller raskere prosessor enn de gamle NAS-enhetene er utstyrt med. I noen tilfeller vil det være deler av funksjonaliteten som ikke kan brukes, eller som i praksis ikke blir brukbar ettersom ytelsen blir dårlig. Programvaren på NAS-en kan settes opp til å bli lastet ned automatisk.

LES OGSÅ:

Synology leverer også med programvare for å søke opp NAS-en i nettverket, hvilket gjør det enklere for brukere uten spesielle nettverkskunnskaper. Man har også med programvare for å sikkerhetskopiere fra Windows til NAS-en. Andre sikkerhetskopieringsprogrammer kan også brukes – også sikkerhetskopiklienten man finner integrert i Windows 7 Ultimate, Enterprise og Professional. Sikkerhetskopieringsklienten i Windows 7 Home støtter ikke sikkerhetskopiering til nettverksdrev.

Les videre på neste side...