- Men er det universelt?

KRONIKK: Store norske leksikon er ikke et eksempel på universell utforming, mener Funka.nu.

Publisert Sist oppdatert

For første gang gikk Norsk Designråd sin Design for alle-pris til et nettsted, Store Norske Leksikon. Dessverre har nettstedet udiskutable mangler på universell utforming, og prisen risikerer dermed å undergrave arbeidet for et samfunn som fungerer for alle.

Det er flott at prisen bidrar til å sette fokus på et så viktig tema som universell utforming på nett. Formålet er at alle skal ha like muligheter til å finne informasjon og benytte tjenester, noe som er en demokratisk rettighet. For private virksomheter vil det øke kundegrunnlaget ved at flere har mulighet til å benytte nettstedet.

Dette dekkes av Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forskrift for universell utforming av ikt, som bygger på det internasjonale regelverket WCAG. Dessverre er det gjort mange unødvendige feil slik at nettstedet til Store Norske Leksikon bryter mot flere punkt i forskriften. Dermed blir det unødvendig vanskelig for mange brukere å benytte nettstedet.

Det hele blir ekstra uheldig ettersom god design, som er bakteppet for prisen, er en forutsetning for universell utforming. Det er fullt mulig å beholde den gode designen og følge forskriften samtidig, så lenge man har kontroll på hva forskriften sier. Men her svikter det i alle ledd.

Eksempel på designbrudd

  • Flere tilfeller av for svak kontrast mellom tekst og bakgrunn (WCAG 1.4.3)
  • De fleste lenker er uten annen markering enn farge (WCAG 1.4.1)

Disse og andre designavvik vi har registrert krever bare marginale justeringer for å følge forskriften, og vil ikke påvirke det overordnede visuelle uttrykket.

Eksempel på tekniske brudd

Det er en rekke tekniske brudd som ikke påvirker designen, men som gjør det unødvendig krevende å benytte nettstedet for mange brukere, både med og uten funksjonsnedsetting:

  • Viktige objekter som ikke er med i tastaturnavigering (WCAG 2.1.1)
  • Mangelfull fokusmarkering ved tastaturnavigering (WCAG 2.4.7)
  • Innhold som forsvinner ved forstørring (WCAG 1.4.4)
  • Mangler i koding av skjema (WCAG 1.3.1 og 3.3.2)

Også redaktørene har ansvar

Redaktørene har ansvaret for at innholdet er universelt utformet. Også her er det brudd mot forskriften:

  • Mange bilder i innholdet mangler alternativ bildetekst (WCAG 1.1.1)
  • Enkelte tekster er strukturert uten å bruke mellomtitler (WCAG 1.3.1)

Forskriften er ikke nok

Det er mange brukerbehov som ikke er dekket av forskriften, blant annet er det ingen krav til at nettstedet skal fungere med mus. Vi er neppe alene om å mene at et universelt utformet nettsted skal fungere med mus, og ett aspekt er opplevelsen av klikkbarhet. Her er det objekter som er klikkbare, men hvor musepekeren ikke endrer seg til den velkjente hånden.

Med andre ord: et godt eksempel på universell utforming må gjøre mer enn bare å oppfylle forskriften. Et nettsted som ikke engang klarer å oppfylle forskriften, burde ikke bli omtalt som et godt eksempel.

Konsekvensene

Vi frykter at når Design for alle-prisen går til et nettsted som ikke følger forskriften for universell utforming av ikt, så er det med på å undergrave den viktige jobben som gjøres med universell utforming på nett. Vi har en tydelig lovstifting, og ingen behøver være i tvil om hva som gjelder, men de som deler ut priser må være betydelig bedre opplest. Når priser og mye skryt går til løsninger med klare mangler, blir det vanskeligere å være sikker på hva som er riktig.

Skal vi lykkes med et universelt utformet Norge på nett, må de gode eksemplene faktisk være gjennomført gode, og ikke bare på overflaten. Det krever en kompetanseheving gjennom hele linja; nettstedseierne må stille og følge opp krav, leverandørene må klare å levere på kravene og prisutdelere må være oppdatert på lovstifting på temaet.

Susanna Laurin, daglig leder hos Funka Nu og Torbjørn Helland Solhaug, ekspert på universell utforming hos Funka Nu.