Hvilket spillhodesett er det beste?

Det var en gang en tid der du fikk lyden fra spillene dine servert gjennom en bitteliten høyttalere i pc-kabinettet ditt. En høyttaler som ikke var i stand til stort mer enn å avsi forskjellige pip. Det endret seg med lydkortene. Plutselig gikk det an å få mer avansert lyd. Blant de første som visste å benytte seg av det var spillprodusentene.

Fra lydkortene så smått dukket opp til vi faktisk så dedikert lydtilbehør til spill tok det mange år. Vårt første spilltilpassede lydprodukt var en 4.1-kringlydsett fra Creative, fra en gang på siste halvdel av nittitallet. Det ga plutselig en helt ny innlevelse i spillene – i alle fall i de få spillene som støttet så pass avansert lyd.

I dag er det noe helt annet. Det virker som om det dukker opp nye spilltilbehørsprodusenter omtrent annenhver dag. I tillegg til selskaper som startet så smått med spillmus og musematter, men som nå tilby alt du kan tenke deg av spilltilbehør til pc og konsoll, har du de gamle, etablerte produsentene som også har sett at det er penger å hente på egne modeller til spillerne.

Vi har etter hvert testet et voksent antall hodetelefoner og hodesett beregnet til spilling, fra helt enkle modeller til et par hundrelapper, til hodesett som mer eller mindre er på høyde med dyre og avanserte hodetelefoner til de mer audiofilt anlagte.

I denne artikkelen har vi gått gjennom vårt omfattende arkiv av hodetelefon- og hodesettester for å gi deg en oversikt over hva som duger, og hva du bør styre unna. Vi har luket ut de modellene som ikke lenger er i produksjon, eller som ikke lenger er å få tak i her til lands. Vi har også funnet ferske priser, ettersom prisene for de fleste hodesettene har endret seg en del siden vi først testet dem.

Noen av hodesettene i oversikten kan du få tak i fra nær sagt hvilken nettbutikk eller elektronikksjappe du kan tenke deg, andre er det litt verre å finne – men ikke umulig, og kanskje vel verdt letingen.

Vi har fordelt oversikten tre deler. Du har de dyre og avansert, med priser fra rundt 1.500 kroner og oppover, etterfulgt av mellomklassemodellene som koster fra rundt 800 til 1.500 kroner, så har du de rimeligere og ofte litt enklere modellene opp til omtrent 800 kroner. Sortering på pris til tross, det er flere tilfeller hvor du kan få mer for pengene, og til og med bedre lyd, ved å velge en modell i et lavere sjikt, enn en dyrere modell.

Vi har også justert noen av karakterene, gitt kvalitetsutviklingen som har skjedd. Et hodesett som fortjente en firer for noen år siden, er kanskje ikke bedre enn at det fortjener en treer i dag. Andre har fått beholde sin opprinnelige karakter.

Denne artikkelen vil bli oppdatert med nye tester etter hvert som de dukker opp.

Hodesettene er ført opp alfabetisk innenfor de forskjellige kategoriene.

De dyre spillhodesettene (Fra ca. kr 1.500 og oppover)

Det er over tre år siden vi testet Sound Blaster Tactic Omega 3D, et hodesett som gir deg trådløs, simulert kringlyd fra pc, eller trådløs stereolyd fra konsoll. Som oftest med Creative betyr så pass mange år at de har byttet ut produktet for en god stund siden. Heldigvis er ikke det tilfelle med Omega 3D – selv om det ikke lenger er like mange som har det på lager.

Her har du nemlig et behagelig hodesett med jevnt over god lyd og enkel tilkobling til både pc og konsoll.

Mer interessant en Tactic Omega 3D-versjonen er Recon 3D Omega. For 200 kroner mer får du nemlig det samme hodesettet, men levert sammen med et avansert usb-lydkort du kan koble til pc, eller til konsoll ved hjelp av optisk kabel. Da får du simulert kringlyd og en del ekstra innstillingsmuligheter også om du bruker det til konsoll.

Siden vi først fikk Sound Blaster Recon 3D Omega har det vært vårt foretrukne hodesett til konsollspilling når vi ikke har ønsket å plage resten av huset med skrikende motorer eller drønnende eksplosjoner.

Les hele testen av Sound Blaster Tactic 3D Omega her, og testen av Recon 3D-lydkortet her.

Qpad QH-1339 er et av hodesettene i vår oversikt som har vært lengst i salg. Vi testet hodesettet så langt tilbake som høsten 2009, og holder det fortsatt som et av våre absolutte favoritter. Lydkvaliteten er suveren, med balansert og ren lyd. Bassen er stram og kraftig, men ikke overdreven. Selv mikrofonen er flere klasser over det meste annet vi har testet. For maksimal utnyttelse av QH-1339 bør du ha et godt lydkort, vår erfaring er at integrerte lydløsninger blir i slappeste laget for å levere nok til hodesettet.

Normalt sett utvikler den svenske spilltilbehørsprodusenten sine produkter selv, i Sverige. Med Qpad QH-1339 har de imidlertid valgt å hente hjelp utenfra.

Det du egentlig får når du kjøper et Qpad QH-1339 er nemlig et BeyerDynamic-hodesett. BeyerDymamic er en anerkjent lydprodusent som lager meget gode hodetelefoner og hodesett. Qpad QH-1339 er intet unntak.

Komforten er meget god, og den passive støydempingen er slik at du om så kan bruke QH-1339 på et bråkete LAN-party. Vi har blant annet brukt det på The Gathering, og klart å holde ute det meste av støyen der – og det er jo ikke akkurat som om det er stille i Vikingskipet i påsken.

Siden vi testet QH-1339 har prisen falt med omtrent 1.000 kroner. For all del, med en pris på rundt 2.500 kroner er QH-1339 fortsatt alt annet enn billig. Er du på jakt etter virkelig god lyd i spillene dine er dette imidlertid noe av det beste du kan få i sin prisklasse.

Les hele testen av Qpad QH-1339 her.

Det er ikke flust av hodesett med ekte kringlyd å velge i, og vi liker at Razer har tatt seg bryet med å utvikle et alternativ. Selv om simulert kringlyd har kommet langt, er det fortsatt et godt stykke igjen til det kan hamle opp med faktiske høyttalere spredt rundt inne i klokkene på et hodesett.

Razer har valgt å gå for et oppsett med hele 7.1-kanalers kringlyd, mens konkurrentene så langt har begrenset seg til 5.1. Når sant skal sies merket vi ikke stort til de to ekstra elementene, og mistenker at de er der vel så mye for markedsføringens del som for noe annet. Kringlydeeffekten er god, uansett om du velger å bruke 5.1- eller 7.1-lyd.

Fullt like god er ikke den generelle lydkvaliteten, som krevde at vi gjorde litt flere justeringer enn normalt i lydkortets programvare. Her hjelper det imidlertid noe hvis du har et dedikert lydkort. Det er fortsatt ikke på nivå med for eksempel CM Storm Sirus 5.1 eller stereohodesett som Qpad QH-90 når det gjelder lydkvalitet, men det hjelper noe.

Kringlyden redder mye, men ikke nok, og vi ville nok heller vurdert nevnte Sirus 5.1 til rundt halve prisen.

Les hele testen av Razer Tiamat 7.1 her.

Vi hadde lenge Qpad QH-1339 som vårt favoritthodesett til spill. Da vi testet Sennheiser G4ME Zero måtte Qpad innfinne seg med å dele førsteplassen. Sennheiser G4ME One er nesten like gode på de fleste områder, og har hakket bedre komfort. Lydbildet er detaljrikt og troverdig, og fungerer fint til både film, spill og musikk.

Det er ikke fritt for at vi savner litt mer bass i spillene våre, men det kan for så vidt jukses til via lydkortet. Samtidig er bassen balansert og fin når vi lytter til musikk.

Komforten er helt i toppklasse, og sitter du for deg selv i et rom med lite annen lyd, vil Sennheiser G4ME Ones åpne løsning fungere fin-fint. Litt verre er det om du liker å dra på LAN-party, eller sitter i et rom sammen med andre. Da vil nok G4ME Zero, med sine lukkede klokker, være en bedre løsning.

Prisforskjellen på de to G4ME-hodesettene er lite, rundt 200 kroner, og hvilket du velger avhenger litt av om du liker å ha det luftig rundt ørene, eller om du liker litt ekstra bass. Vårt valg ville nok falt på G4ME Zero, men begge hodesettene er uansett blant de aller beste spillhodesettene som er å få kjøpt om dagen. Og også blant de dyreste, men så er det jo ofte slik at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet.

Les hele testen av Sennheiser G4ME One her.

Sennheiser G4ME Zero leverer et velbalansert, men likevel heftig lydbilde. Detaljnivået i lyden er i en klasse få andre spillhodesett er i nærheten av å levere. Eksplosjoner buldret og smalt kontant og troverdig, mens snerret fra våpen, med blanding av bass og diskant, satt som et skudd. Det er imidlertid vel så viktig å få levert troverdig og detaljert lyd fra omgivelsene, og det takler G4ME Zero suverent. Den gode balansen hjelper til å gi bedre innlevelse i spillet, samtidig som det kan gi en taktisk fordel å høre lydnyanser tydeligere. Det er for eksempel kjekt å høre fienden som kommer snikende inn på deg.

Skal du først bruke rundt 2.000 kroner på et hodesett er det kjekt om det duger til mer enn bare spill. Takket være et uvanlig klart og balansert lydbilde takler G4ME Zero også fint jobben som musikkhodetelefoner. Lyden kan tidvis være en anelse basstung, men ikke nok til at det blir et problem. En del vil nok også like det at det er litt ekstra trykk i bassen. Diskanten og mellomtonene er skarpe og klare, og detaljer i musikken kommer godt frem, være seg det er klassisk rock, metal, klassisk musikk eller hip hop. Gitt litt ekstra bass kan de som liker sistnevnte nok godt like lydbildet i G4ME Zero.

Med Sennheiser G4ME Zero fikk vi endelig en verdig konkurrent til Qpad QH-1339. Lydkvaliteten er på samme, høye nivå og støydempingen er vel så god. Sennheiser G4ME Zero vinner imidlertid på komfort og funksjonalitet, som at mikrofonen er lett å skru av ved at du vipper den opp.

Når prisen i tillegg er noen hundrelapper lavere er det vanskelig å ikke anbefale G4ME Zero til det som er på jakt etter et skikkelig, høykvalitets spillhodesett.

Les hele testen av Sennheiser G4ME Zero her.

Steelseries H Wireless

Det er ikke ofte vi får inn spillhodesett som er like allsidige som Steelseries H Wireless, og som i tillegg er trådløse. Som normalt, har Steelseries gjort en knalljobb med komfort og byggekvalitet. H Wireless oser kvalitet, og den avanserte kontrollboksen gir deg både greit med tilkoblinger, og rikelig med justeringsmuligheter. Vi liker også veldig godt at det følger med to batterier, og at det er svært enkelt å lade ekstrabatteriet i kontrollboksen.

Når det gjelder lydkvaliteten virker det som om Steelseries har jobbet litt ekstra med H Wireless. Lyden er jevnt over god, og en anelse bedre enn tidligere hodesett vi har testet fra selskapet. Fortsatt savner vi litt definisjon og detaljnivå, men til spill fungerer det ypperlig. Til musikk er det greit nok, men ikke i nærheten av spillhodesett fra for eksempel Sennheiser og Qpad/BeyerDynamic.

Det er nok prisen en må betale for å få hodesettet trådløst, og holde prisen på et noenlunde akseptabelt nivå. For de fleste vil nok rundt 2.500 kroner være langt unna hva de er villige til å legge i et spillhodesett, og det kan vi for så vidt godt skjønne. Er en først oppe i den prisklassen, kan det være verdt å vurdere om en faktisk er avhengig av at hodesettet er trådløst eller at det kan kobles til både pc og konsoll.

Er det et krav, er Steelseries H Wireless et trygt valg. Her får du et vell av innstillingsmuligheter, bra med tilkoblinger og to batterier. Et annet og godt alternativ kan være Creative Sound Blaster Recon3D Omega Wireless, som gir god lyd, et godt lydkort til pc, tilkobling til konsoll og som er nesten tusenlappen billigere. Kan du leve med ledning, og i hovedsak skal spille på pc, vil vi heller anbefale Sennheiser G4ME Zero.

Les hele testen av Steelseries H Wireless her.

Mellomklasse (Fra ca. kr 800 til ca. kr 1.500)

De fleste spillhodesett påstås å kunne servere heftig kringlyd i favorittspillene dine. I realiteten er det imidlertid kun er snakk om vanlige stereohodetelefoner med litt smart programvare som lurer ørene dine til å tro at lyden kommer fra forskjellige steder rundt deg. Det fungerer kurant, men helt riktig er det ikke. Da er det bedre med ekte kringlyd, levert via flere elementer i hver klokke. Og det har CM Storm Sirus 5.1.

CM Storm Sirus brukes med pc-ens lydkort, via en adapter, eller med en kombinert kontrollenhet og lydkort som kobles til via usb. Her har du rask tilgang til volumjustering på de separate kanalene, samt demping av både lyd og mikrofon. Sirus-driverne gir mulighet til å justere lyden ytterligere, blant annet via en 10-bånds equalizer.

Byggekvaliteten er god, komforten likeså. Det virker rett og slett som et dyrere hodesett enn prisen på rundt 850 kroner skulle tilsi.

Sett opp mot prisen er lyden jevnt over meget god, og med rikelig med innstillingsmuligheter kan du få den slik du liker den. For de basshungrige kan Sirus-settet friste med dyp og kontant bass, uten at den føles utvasket. Vi savner kanskje litt tydeligere definisjon i diskant og mellomtone.

Sirus er relativt rimelig, men leverer likevel lydkvalitet på høyde med stereohodesett i samme prisklasse, men leverer altså ekte kringlyd. CM Storm Sirus er ikke lenger blant de enkleste å få fatt i, men kan være verdt litt leting om du vil ha ekte kringlyd til en grei pris.

Les hele testen av CM Storm Sirus 5.1 her.

Spillhodesettet G35 fra Logitech ble raskt favoritten for mange spillentusiaster, og er fortsatt i salg, mange år etter det først ble lansert. Hodesettet er egentlig et relativt normalt stereohodesett, men byr på avansert programvare og teknologi for å gi en opplevelse som er nær skikkelig 7.1 kringlyd.

Logitech G930 er i basis er en trådløs versjon av G35, og for det meste er identisk med Logitech G35. Den store forskjellen ligger i at man har kvittet seg med ledningen som kobles til pc-en. I stedet følger det med en trådløs sender på størrelse med en vanlig minnepinne. Den er dermed ikke av de mest diskré løsningene vi har sett for å levere trådløs lyd. Det følger også med en ladestasjon med usb-tilkobling og ladekabel. Vi fikk omtrent seks timer batteritid ut av G930, noe som er litt knapt. Det er imidlertid mulig å spille med ladekabelen koblet til.

Lyden er god, med et fullt og spennende lydbilde i spill og filmer. Til musikk fungerer det også kurant, takket være avanserte innstillingsmuligheter i driverne. Det er imidlertid ikke helt der prisen skulle tilsi, sammenlignet med for eksempel Creative Sound Blaster Tactic 3D Omega. Eller på langt nær like avansert Recon 3D Omega, som samtidig er en del mer avansert.

Les hele testen av Logitech G930 her.

Med sitt nye spillhodesett, Rig, har Plantronics tenkt å gjøre det enklere for dem som også liker å spille på konsoll. Her er det nemlig en relativt smal sak å koble til pc, konsoll, mobiltelefon eller nettbrett, og om så til flere av dem samtidig.

Designen er relativt avdempet, og ikke fullt så barsk som på en del spillhodesett, men for så vidt tøff nok. De sorte klokkene er passe store og runde, og er utstyrt med elementer på 40 millimeter. Elementene er dermed noe mindre enn normalen for spillhodesett i denne prisklassen, noe som gir litt mindre trykk i lyden.

De behagelige og myke putene på klokkene er kledd med stoff, noe som gjør det mindre klamt å ha hodesettet på i lange spilløkter. Totalt sett er komforten svært god.

I tillegg til selve hodesettet følger det med en bunte ledninger og en rund kontrollboks, omtrent på størrelse med en liten hockey-puck. Du kan, om ønskelig, koble hodesettet direkte til for eksempel pc eller mobiltelefon. For pc-ens del får du da kun lyd. Minijack-pluggen i enden på ledningen er nemlig av den tre-polede typen.

Kontrollboksen lar deg blant annet justere lydnivåer, mikrofonnivåer og bytte mellom lydkilder. Plantronics Rig har jevnt over relativt god lydkvalitet, i alle fall sett opp mot prisen. Lyden er noenlunde balansert, men vi savner litt i mellomtoneregisteret. Det er mest merkbart når du lytter til musikk, mens det i de fleste spill ikke er like viktig. At man har valgt elementer på 40 millimeter, fremfor det mer utbredte 50 millimeter, gjør også at det er litt lite trykk i bassen.

Med meget god komfort og relativt enkel tilkobling både til pc og konsoll, og for så vidt også til mobile enheter, kan vi leve med at lyden er et lite hakk for platt i en del sammenhenger.

Les hele testen av Plantronics Rig her.

Qpad QH-85

Hvis du allerede har sett gjennom oversikten over de dyre hodesettene, så du nok at Qpads toppmodell QH-1339, selskapets første hodesett, er et av våre absolutte favoritter. Det er imidlertid ikke alle forunt å bruke mange tusenlapper på hodesett.

Designmessig er Qpad QH-85 relativt likt QH-1339. Det er brukt mye aluminium, kombinert med relativt klassisk design. Det ser stilig ut, og virker godt bygd og solid.

Qpad valgt en halvåpen design på QH-85, med netting på utsiden av klokkene, mens QH-90 og QH-1339 har tette aluminiumssider. Hodesettet er utstyrt med avtakbar mikrofon, slik at du også kan bruke dem som hodetelefoner når du farter utenfor hjemme - uten å se helt snål ut.

Åpen design har sine fordeler, og sine ulemper. Det gir en litt luftigere lyd og en anelse bedre lufting. Kombinasjonen med åpen design og stofftrekk på putene gjør at vi fortsatt har til gode å oppleve å bli klam på ørene med QH-85. Samtidig lekker det mye lyd både inn og ut.

Qpad QH-85 er med sitt halvåpne design en anelse avslappet i lyden, og får ikke helt det samme trykket som med lukkede klokker. Det er fortsatt passe heftig, men litt luftigere og mer avdempet.

Balansen mellom bass, diskant og mellomtone er av typen som egner seg godt til spill. Detaljer i lydbildet kommer godt frem, samtidig som det kan smelle til når det trengs.

I sin prisklasse er Qpad QH-85 fortsatt blant de beste valgene du kan gjøre. Skal du steder med litt støy, eller vil ha litt ekstra bass kan QH-90 være et bedre valg.

Les hele testen av Qpad QH-85 her.

Designmessig er Qpad QH-90 mer eller mindre identisk med QH-85. Den eneste forskjellen er at QH-90 er i lukket design, altså at sidene på klokkene er heldekkende, ikke i metallnetting som på QH-85.

Det betyr at designen er fin, og du kan velge mellom sort eller hvit, noe som for så vidt også gjelder QH-85. Begge to har også avtakbar mikrofon, som kan være greit om du vil bruke hodesettet utenfor husets fire vegger.

I likhet med QH-85 har QH-90 en fint og balansert lydbilde, men det er anelse mer «trøkk» i bassen her, som ofte er tilfelle med lukkede løsninger. Til spill er QH-90 et av de bedre hodesettene vi har testet i sin prisklasse, muligens det beste. Det har også kvaliteter, både i byggekvalitet, lydkvalitet og komfort som gjør at det kan konkurrere med (ut) flere av de dyrere hodesettene i samme kategori.

Der det taper litt mot en del av de noe dyrere modellene, er når det gjelder lydbildet til musikk. Her kommer nemlig QH-90, og QH-85, litt til kort. Det er bedre enn de fleste andre i sin prisklasse, og fungerer kurant til musikk. Forvent bare ikke noen stor musikkopplevelse.

Les hele testen av Qpad QH-90 her.

Det er nærliggende å tro at Razer har hentet Blackshark-navnet fra det russiske angrepshelikopteret Kamov Ka-50, med kallenavnet Black Shark - ikke minst når vi ser designen, som er tydelig inspirert av hodesettene piloter bruker. Designen er tøff, virker solid og er ganske så behagelig.

BlackShark har bare én minijack-plugg, av den tre-polede typen – altså lyd og mikrofon i samme plugg. Til de aller fleste pc-er er du imidlertid avhengig av å bruke en medfølgende adapter som splitter signalene til to minijack-plugger, en til mikrofon og en til lyd ut.

Inne i hver av klokkene på Razer BlackShark skjuler det seg et høyttalerelement på 40 millimeter. Det er én centimeter mindre enn det som etter hvert har blitt en slags standard på de fleste spillhodesett. Det gjør nødvendigvis noe med lydbildet, men overraskende nok har det i alle fall ikke gått ut over bassen. Her er det nemlig mye bass.

Koblet til vårt Creative Sound Blaster X-Fi Titanium HD var det nesten ikke grenser for hvor kraftig eksplosjonene i skytespill var, hvor dypt rumlingen fra V8-ere låt eller hvor hardt bassen slo i en del av testlåtene våre.Vel kraftig, men for det meste ren og kontant.

Det mangler dessverre i overkant mye på diskant og mellotone. Vi savner rett og slett et mer definert, balansert og åpent lydbilde. I musikk og til dialogdrevne filmer blir lyden utvasket og upresis, og flere ganger savnet vi detaljer i testlåtene våre.

Vi er noe betenkte til prisen på Razer BlackShark. Sett opp mot byggekvalitet virker ikke rundt 1 000 kroner alt for skremmende, men lydkvaliteten kommer dessverre noe til kort.

Les hele testen av Razer Blackshar her.

Razer Kraken er ikke et helt nytt hodesett, men har vært med oss i ymse varianter en stund, både som stereohodesett og i en variant med simulert kringlyd, henholdsvis med minijack- eller usb-tilkobling. Og så klart med en liten forskjell i pris.

Vårt testhodesett var altså Razer Kraken 7.1 Chroma, utstyrt med usb-tilkobling, simulert kringlyd og lys i alle regnbuens farger - og noen til. Faktisk lover Razer at du selv skal kunne justere fargene på lysene i Razer-logoene som sitter på de to klokkene nøyaktig som du vil.

Lyden er relativt god. Bassen er ganske kraftig og stram i de fleste tilfeller, men kan gå litt over i buldring når det blir mye av den. Diskanten kan i noen tilfeller virke litt vel skarp, mens mellomtonen ikke gjør mer ut av seg enn at det fungerer greit. Totalen er en relativt fyldig, men litt skarp lyd. Det er ikke dårlig, men i denne prisklassen er det bedre lyd å få - for eksempel med hodesett fra Qpad eller Corsair.

Lydbildet passer nok best til spill, selv om vi i Battlefield 4 synes det til tider ble litt skarpt og skjærende. Hvor godt Kraken 7.1 Chroma passer til musikk kommer, som normalt, litt an på sjangeren. Vi var greit fornøyd med det vi fikk levert da vi spilte av våre testlåter.

Les hele testen av Razer Kraken 7.1 Chroma her.

Da vi pakket opp SteelSeries 9H fikk vi umiddelbart en god følelse. Det så bra ut, det virket solid og det så ut som et hodesett som hører hjemme i prisklassen sin. For SteelSeries 9H er ikke et billig spillhodesett. Prisen ligger på omtrent 1 450 kroner, noe som gjør 9H til et av de dyrere hodesettene fra en av de typiske spillutstyrsprodusentene.

Hadde lydkvaliteten vært i samme klasse som komfort, design og byggekvalitet, hadde SteelSeries kunnet forsvare prisen. Dessverre er ikke lydkvaliteten helt der. Dette er mer på nivå med spillhodesett til litt under tusenlappen. Vi har da også testet rimeligere hodesett med bedre lydkvalitet, for eksempel Qpads QH-85 og QH-90.

Til spill gjør SteelSeries 9H en god jobb, mens det til musikk kreves en del justeringer for at det skal være på akseptabelt nivå - og selv da er det noe som mangler. Selve modellen vi testet, 9H med usb og minijack, ser ut til å være på vei ut. Det finnes imidlertid flere varianter av samme hodesett til noe lavere pris, rundt 1.250 kroner – som fortsatt er litt vel dyrt. En ren usb-variant           er også å få tak i, til omtrent samme pris, men vår erfaring med usb-funksjonen i 9H tilsier at det kan være like greit å styre utenom.

Les hele testen av Steelseries 9H her.

Steelseries tviholdet på sitt gamle Siberia-design, og det eneste som skiller dette fra tidligere varianter er at det er en såkalt «Limited Edition» med fargene sort og «heat orange». Selve hodesettet som er sort, mens det skjult bak metallnetting er plassert et varm-oransje lys. Det ser nesten litt lavalignende ut, derav navnet, vil vi tro.

Designen er stilig, om enn litt gammel. Klokkene er relativt store, og er av typen som legger seg rundt ørene dine. Som så ofte ellers er klokkene kledd i kunstskinn. Her er det relativt mye støylekkasje både inn og ut. Håpløst på LAN, og irriterende for dem som eventuelt er rundt deg i mer stille omgivelser.

Siberia V2 virker litt skjørt, med hard plast og tynne fester. Også bøylen, som består av to tynne plaststenger og en ganske hard pute festet med gummistrikk, virker som om det skal kunne ta kvelden når som helst.

Hodesettet er usb-basert, og det er bare å koble hodesettet til en ledig usb-port før du setter i gang å spille musikk eller spill.

Uten driverne installert er lyden platt og trist. Med driverne på plass blir det noe bedre. Med litt fikling kan du få et litt mer nyansert lydbilde, og Siberia V2 gjorde en godkjent jobb til spill. Er du av typen som ikke er spesielt kresen, og som synes hodetelefonene du rappet med deg på forrige flytur er fin-fine greier, kan Siberia V2 fungere til musikk også. For oss andre er de ikke spesielt godt egnet til den slags. Ganske skuffende, gitt den ganske stive prisen.

Les hele testen av Steelseries Siberia v2 Heat Orange Limited Edition her.

Da vi første gang testet et Steelseries Siberia-hodesett, for en drøss med år siden, var vi relativt godt fornøyd. Siden den gang har det skjedd mye både når det gjelder lydkvalitet og komfort – bare ikke med Steelseries Siberia.

For all del, litt har skjedd, men ikke nok til å forsvare den relativt stive prisen Steelseries har satt på Siberia v3.

Designen er den samme som i tidligere versjoner, og Siberia v3 ser fortsatt passe tøft ut. Byggekvaliteten er fortsatt litt skummel. Selve plasten og klokkene virker greit satt sammen, men vi kommer ikke over skepsisen til det tynne, skjørt utseende, strikkene som justerer bandet som hviler mot skallen.

Til spill har Steelseries Siberia i ymse utgaver gjort en godkjent jobb, og mer enn det. Toppselgeren har imidlertid kommet til kort når det gjelder musikk, og det til gagns.

Lyden har tidligere vært dominert av ullen bass, skarp diskant og daff mellomtone. Det er ofte slik med spillhodesett, at man stiller dem inn for å gi et så dramatisk lydbilde som mulig, så får det heller være med dialog og musikklytting.

Med Siberia v3 har Steelseries rettet litt opp i dette. Lydbildet er noe mer balansert enn tidligere, og det å lytte til musikk er ikke lenger noe som grenser mot tortur – slik det i alle fall var for et halvtrent øre tidligere.

Dessverre har ikke Steelseries gjort noe med prisen. Eller, det er ikke helt sant. Steelseries Siberia v3 er nemlig enda litt dyrere enn forrige versjon som allerede var til dels stygt overpriset i forhold til hva man ble servert.

Det vi da sitter med er et helt greit, gjennomsnittlig spillhodesett til en for høy pris. Går du får et av Corsairs hodesett, eller kanskje aller helst Qpad QH-85 eller QH-90, får du bedre komfort, bedre byggekvalitet og til dels mye bedre lyd, og det for en litt rimeligere pris.

Les hele testen av Steelseries Siberia v3 her.

Turtle Beach Ear Force x42 er et hodesett tiltenkt bruk med Xbox. Det virker solid bygd og har god komfort. Klokkene ligger godt rundt ørene, har passe fast polstring og er kledd med stoff. Det gir god komfort og gjør at du kan ha på deg hodesettet flere timer i strekk uten av det blir klamt. Det samme stoffet finner vi i den behagelig polstrede bøylen.

På venstre klokke finner du et hjul for å justere lydnivå, bryter for å slå hodesettet av og på, og en funksjonsknapp som lar deg gjøre enkle justeringer i lydbildet, fra flat lyd, via ekstra bass, ekstra diskant eller både bass og diskant. Det er mer enn i de fleste andre spillhodesett til konsoll.

Hodesettet kobles trådløst til en kontrollboks, som igjen kan kobles til konsoll, eller en annen lydkilde, via analog eller optisk kabel. Sistnevnte lar boksen håndtere Dobly Digital 5.1-lyd.

Lydkvaliteten er jevnt over god. De relativt voksne elementene gjør at det dunker godt i skallen når granater og bomber regner rundt deg, mens fint balansert diskant og mellomtone lar deg høre godt detaljert lyd – være seg det er hvor fiendene befinner seg eller dialog i spillet.

Med en pris på rundt 1 300 kroner er det få konkurrenter som kan by på noe i nærheten av det Ear Force X42 er i stand til å levere. Det er imidlertid en sterk konkurrent. Legger du på et par hundrelapper kan du nemlig få Creatives Recon3D Omega Wireless, som gjør omtrent det samme som Ear Force X42, men som i tillegg enkelt kan brukes med både pc og Playstation 3.

Les hele testen av Turtle Beach Ear Force X42 her.

Turtle Beach Z60 har en ikke alt for skrikende design, med klokke i matt, sort plast. Lokkene på klokkene er speilblanke og sorte, og ganske så mottakelige for fingermerker. Inne i klokkene skjuler det seg elementer i det som ser ut til å bli den nye størrelsen i spillhodesett, 60 millimeter. Det gir blant annet litt ekstra trykk i bassen. Det eneste som bryter opp den ganske nøkterne designen er en rød ring som «deler» selve klokken og putene.

Nettopp putene er verdt å nevne. De er stoppet med akkurat passe fast skumgummi og kledd med stoff. Takket være veven i stoffet puster det ganske godt, og vi har uten problem hatt Z60 på hodet flere timer i strekk uten å bli nevneverdig klam rundt ørene.

Ved siden av å inneholde selve hodesettet, følger det også med et usb-lydkort i esken. Og her kan det se ut til at Turtle Beach har gjort en litt grundigere jobb enn de fleste spillutstyrsprodusentene så langt. Ofte er slike usb-lydkort, og også rene usb-hodesett, litt så som så.

Et av Turtle Beach argumenter for å få deg til å velge et Ear Force Z60 er nemlig dette lydkortet. Ifølge selskapet selv, er Ear Force Z60 det første hodesettet som er utstyrt med DTS Headphone:X-kringlyd, samt hodetelefonforsterker. Løsningen gir 7.1-kanalers simulert kringlyd

Turtle Beach Ear Force Z60 gjorde det enklere å plassere lyder og hendelser langt bedre enn vi har erfart med selv gode hodesett med Dolby Headphone. Det gir en klar taktisk fordel på slagmarken.

Takket være de store elementene får de basshungrige i stor grad det de vil ha i spill og film. Bassen er kontant og relativt kraftig. Samtidig klarer Ear Force Z60 å levere et detaljert lydbilde også ellers, med skarp og riktig diskant, og relativt detaljert mellomtone.

Ear Force Z60 leverer et relativt godt balansert lydbilde, med god og kontant bass, som er kraftig uten at det føles overveldende. Når alt dette er pakket inn i et meget behagelig hodesett med stilig design gjør prisen på rundt 800 kroner at Turtle Beach Ear Force Z60 seiler opp som et av våre absolutte favoritthodesett i sin prisklasse.

Les hele testen av Turtle Beach Ear Force Z60 her.

Hodesett opp til ca. 800 kroner

Når en kutter priser, må det nødvendigvis spares inn et sted. Asus Cerberus ser ganske fine ut, med sorte klokke og sort bøyle. Det eneste som gir litt liv er en rød ring mellom selve klokkene og putene. Designen er relativt stilren og tøff.

Gitt prisen, er det kanskje ikke så overraskende at selve byggekvaliteten ikke føles like tøff som designen tilsier. Cerberus føles ut som det hører hjemme i prisklassen sin, med litt løs og vinglete byggekvalitet.

Til tross for den lave prisen har Asus tatt den helt ut og gitt Cerberus elementer på hele 60 millimeter. Normalen på selv litt dyrere hodesett pleier å være 50 millimeter, og i denne prisklassen gjerne også litt mindre enn det.

Med ekstra store elementer skulle man tro at lyden skulle bli ekstra god. Det er dessverre ikke helt sånn det fungerer. Store elementer gir gjerne mer bass, og bass får du nok av med Asus Cerberus. Dessverre klarer ikke de store elementene å holde følge i resten av lydspekteret, i alle fall ikke til variert bruk.

Det er tydelig at Asus har jobbet med å få Cerberus til å høres bra ut med spill, og i samme slengen ofret musikk. Diskanten er svak og tam, og i mellomtoneregisteret fungerer det enda dårligere. Være seg det var klassisk, pop, dubstep eller metall vi hørte på, var resultatet så pass dårlig at vi rett og slett ga opp å bruke Cerberus.

Gitt prisen på rundt 450 kroner er vi ikke veldig overrasket, selv om vi skulle ønske Asus hadde gjort en bedre jobb med å få musikk til å låte greit. Som det er, bør Cerberus bare være aktuelt for dem som aldri gjør noe annet enn å spille på pc-en.

Les hele testen av Asus Cerberus her. 

Sound Blaster Inferno har ikke komfort helt på nivå med gode hodesett med store klokker, men til et lite hodesett å være er det blant de beste vi har hatt på hodet på en god stund. Byggekvaliteten virker kurant, men vi er litt usikre på hvor mye juling bøylen tåler.

Lydbildet er fint til spill, selv om vi der nok kunne ønsket oss et litt mer bass. At alt ikke er helt i balanse merkes imidlertid bedre når vi lytter til musikk, hvor detaljer forsvinner litt i mangelen på godt justert diskant og mellomtone. For all del, det er ikke ille, og for eksempel langt bedre enn da vi testet Steelseries Siberia v2 eller Asus Cerberus.

Takket være relativt små elementer (40 millimeter) mangler det litt bass, i alle fall uten at du gjør egne justeringer i lyden. Bassen er for så vidt presis, men i spill, og kanskje spesielt i bil- og skytespill, skulle vi gjerne sett at bassen satt litt bedre, for eksempel for å høre brølet fra kraftige V8-motorer eller drønnet fra eksplosjoner.

Les hele testen av Creative Sound Blaster Inferno her.

Som oftest er vi godt fornøyd med hva Creative kan levere av lyd, enten det nå er via lydkort, høyttalere eller hodesett og –telefoner. Selskapet pleier å klare kunststykket å leverer relativt balansert lyd selv i de rimeligere produktene.

Vi har brukt Creative Sound Blaster Tactic3D Fury mot både nettbrett, bærbar og stasjonær pc. Uansett hvordan vi koblet det til, opplevde vi omtrent det samme; et relativt underlig lydbilde.

Både via det medfølgende usb-lydkortet og koblet til vår Sound Blaster ZxR fikk vi levert vel mye bass og vel lite diskant – og en rimelig tam mellomtone. Ved normale, sunne lydnivåer var lydbildet ganske matt og buldrete, og lite egnet til stort annet enn spill. Selv da var de litt vel slitsomme.

For å få et noenlunde kurant lydbilde, med halvkurant diskant og i alle fall et lite snev av mellomtone, måtte vi vri lydnivået farlig høyt opp. Først med full pupp ble lyden til dels akseptabel, med samtidig usunt høy.

Denne gangen ser balansen ut til å ha blitt kastet på skogen til fordel for altfor mye bass. Vi opplevde lydbildet som lite balansert, til dels grumsete og alt for basstungt. Det ble rett og slett litt slitsomt, spesielt til musikk. Til spill gikk det til nød, men selv der ble det vel anstrengende for ørene over tid.

Les hele testen av Creative Sound Blaster Tactic 3D Fury her.

Etter å ha testet flere gode produkter fra Roccat tidligere, ble Kulo en liten nedtur. Komforten, i alle fall på undertegnedes relativt normale, voksne skalle, var blant det verre vi har testet. Etter en times tid var det bare å gi opp, og ta av hodesettet.

Når man kombinerer dette med middels god lydkvalitet, blir sluttresultatet naturlig nok relativt svakt. Det er en rekke hodesett i omtrent samme prisklasse som gir mye mer for pengene, både når det gjelder komfort og lydkvalitet.

Om ikke annet har Kulo i det minste tøff design og en god mikrofonen. Det hjelper imidlertid lite når hodesettet ikke egner seg til normalt lange spilløkter – i alle fall ikke om du har en normal, voksen skalle.

Kulo kommer også i en usb-versjon med simulert kringlyd, som koster rundt 600 kroner. Problemene er imidlertid de samme som med stereoversjonen, så det kan være like greit å styre unna.

Les hele testen av Roccat Kulo Stereo her, eller av Roccat Kulo 7.1 her.

På en måte er det å teste Steelseries 5Hv3, som vi tar en titt på denne gangen, litt som å gå tilbake til starten. Det første Steelseries 5H ble sluppet i 2005, og var selskapets første spillhodesett. Det har egentlig ikke skjedd all verdens siden den gang, men noen små endringer har det for så vidt kommet til.

Steelseries 5Hv3 er utstyrt med relativt behagelige klokker av typen som legger seg rundt ørene dine. Hodesettet er akkurat passe stramt, slik at i alle fall vi ikke hadde problemer med å ha 5Hv3 plassert på skallen i flere timer av gangen.

Det er tydelig at Steelseries 5Hv3 er giret inn mot gamere og spillbruk. Til den slags, litt avhengig av spillsjanger, fungerer 5Hv3 for det meste veldig fint. Med en passe kraftig bass og en relativt sylskarp diskant får du hentet ut mye nyttig lydinformasjon om hva som skjer rundt deg. Samtidig gjør det ikke direkte undere for innlevelsen.

Om 5Hv3 fungerer fint til spill, fungerer det ikke fullt så overbevisende til musikk. Som med en del andre typiske spillhodesett er lydkvaliteten til musikk litt så som så. Noe av problemet er den relativt skarpe og overdrevne diskanten.

Til spillbruk gjør Steelseries 5Hv3 en jevnt over god jobb, mens det kommer litt til kort når det gjelder musikk. Sett opp mot prisen på rundt 600 kroner, er det imidlertid ikke ille.

Les hele testen av Steelseries 5Hv3 her.

Det er alltid spennende når vi mottar hodesett fra Steelseries. Mest fordi vi liker å se sånn omtrent hvor mange hundre kroner for mye et hodesett koster fordi det har Steelseries-logo på seg. Det hender imidlertid at danskene har truffet godt både på lydkvalitet, komfort og pris – bare ikke med Siberia v2 eller v3.

Steelseries Siberia Raw Prism er et av disse hodesettene hvor det meste klaffer. Komforten er superb, en får god lyd for pengene, byggekvaliteten virker god og designen er moderne og fin. Og det til en pris som føles helt riktig.

Det er rett og slett slik at Steelseries Siberia Raw Prism er et langt bedre kjøp enn det dyrere og - på papiret - bedre og mer avanserte Siberia v3 – på mer eller mindre alle områder. I sin prisklasse er det rett og slett noe av det bedre enn kan få kjøpt akkurat nå.

Les hele testen av Steelseries Siberia Raw Prism her.

Ofte er det slik at spillutstyrsprodusentene tenker som så at det ikke er så farlig med lydkvaliteten til musikk, så lenge det låter bra til spill. I et hodesett i denne prisklassen er det nok vi på lang vei kan tilgi. Verre er det med spillhodesett til rundt tusenlappen som ikke duger til variert bruk. Men i dette tilfellet, med den lave prisen og tydelige fokus på konsollspilling, er vi rimelig godt fornøyd med det vi får servert.

For Tritton Kama leverer fin lyd i spill, og ikke håpløst dårlig lyd til musikk. Lydkvalitetsmessig er det på høyde med en del pc-hodesett vi har testet til noen hundrelapper mer, og det er jammen ikke ille for under 300 kroner.

At designen er tøff, og byggekvaliteten virker god, er heller ikke å forakte. For vår del manglet det litt på komforten. Den er ikke dårlig, i alle fall så lenge brillene er av, men det blir litt i trangeste laget til lange spilløkter.

Sett opp mot prisen synes vi Tritton Kama er et godt kjøp. Det finnes også en Xbox One-versjon som koster noen hundrelapper mer. Det er imidlertid med stereoadapter til håndkontrollen inkludert, en adapter du også kan bruke med andre hodetelefoner eller hodesett om du skulle trenge det senere.

Les hele testen av Tritton Kama PS4 her.