TEST: Asus O!Play: Rimelig HD-medielink

Nettverk, 1080P, HDMI, x264 og en prislapp på under tusenlappen. Asus O!Play HPD-R1 er langt fra perfekt, men man får mye for pengene.

Publisert Sist oppdatert

Vi kjenner Asus for Eee PC-serien, hovedkort, grafikkort og bærbare pc-er. Noen kjenner kanskje også Asus for halvfabrikat-pc-er som Pundit og nettverksenheter som bredbåndsrutere. En del har kanskje også fått med seg at selskapet også har nettverkstjenere, profesjonelt nettverksutstyr og mobiltelefoner. Og det er ennå mer, men poenget er at selskapet sitter med et enormt produktutvalg og en bred kompetanse. O!Play HPD-R1 er, i hvert fall så langt vi har fått med oss, selskapets første medielink. Og sett ut i fra at enheten har 1080P-støtte, HDMI-utgang og x264-støtte er utgangspunktet lovende.

I likhet med populære medielinker fra Popcorn Hour A-serien, Syvio, Western Digital og TViX er ikke formfaktoren med 43 cm bredde. Det blir med andre ikke en enhet du kan stable direkte opp på andre hi-fi-enheter. Samtidig er den liten nok til at den lett får plass i en allerede fylt tv-benk.

LES OGSÅ: Test: Syvio 200A: Drømmespiller?

Formatstøtte

Formatstøtten kan kort oppsummeres med at det per i dag støttes det som er forventet at en slik enhet må støtte, med at det viktigste blir videoformater som x264/MKV, h.264, XViD og DivX. For musikk finner man støtte for blant annet mp3, Flac, AAC og Ogg. I tillegg til å spille av video og musikk kan enheten også vise biler i blant annet Jpeg, Tiff, Png og Gif. For video er det videre støtter for teksting i flere forskjellige formater, både integrert i videofilen og som separate filer.

Data kan hentes fra harddisk, minnepinne eller lignende koblet til via usb eller eSATA, eller over nettverket. Når det gjelder nettopp nettverket har man en av svakhetene for enheten - det er kun støtte for kablet nettverk, og ikke wlan. Det alene reduserer antallet potensielle eiere. Samtidig når det gjelder tunge HD-formater blir kablet nettverket det eneste aktuelle for mange, ettersom man kan slite med å få stabil nok overføring via wlan. I hvert fall hvis man ikke er av dem som har blant de beste ruterne, eller har et hus som setter begrensninger i dekning med god ytelse.

Et problem vi fikk var at enheten ikke kunne se alle pc-ene og nettverksdiskene i nettverket, enheter som skulle være synlig, og som ikke vår Popcorn Hour-medielink hadde problemer med å se. Hvis vi endret arbeidsgruppen til å hete noe annet enn "Workgroup" fikk vi imidlertid tilgang. Hvorfor det ikke skulle fungere med standardnavnet forstår vi ikke, men noe større praktisk problem trenger ikke dette å være for de fleste. Vi skulle også likt å se mulighet for å legge til adresser til delte ressurser på maskiner manuelt. Hvorfor ikke den kunne vise alle maskinene som hadde delte ressurser har vi foreløpig ikke fått svar på fra Asus.

Brukervennlighet

Grensesnittet baserer på at man blar rundt i kataloger, enten det er på en usb-minnepinne, eksternt tilkoblet harddisk eller delte kataloger på en pc eller en nettverksdisk i nettverket. Har man større datamengder blir organiseringen av filene viktig for at det skal være lett å finne fram til dem ettersom det ikke er søkemuligheter. I motsetning til en del andre medielinker kan man ikke basere seg på data fra UPnP AV- eller DNLA-tjenere og annen type streaming.

Fra grensesnittet er det mulig å for eksempel kopiere data mellom enheter koblet til via usb og eSATA, eller til og fra nettverket. Dette gir også mulighet for at du kan kopiere inn bilder med et kamera koblet til enheten over på for eksempel en nettverksdisk.

Mange av medielinkene på markedet har tradisjonelt hatt dårlig fjernkontroll. For Asus O!Play kan man si "greit nok", men ikke noe mer. Det blir i en del tilfeller at vi måtte sikte godt og trykke flere ganger for at operasjonen ble registrert. På den andre siden har vi vært borti løsninger med ennå dårligere fjernkontroll.

Bildekvalitet

Vi testet enheten opp mot en 52-tommers lcd-tv (Sony W4500), hvor vi til daglig ellers benytter en medielink fra Popcorn Hour (A-100) og en relativt avansert HTPC-løsning. Enheten gir ikke spesiell prosessering av bildet, noe vil ville trengt en bedre og dyrere videoprosessor i enheten for, men med HDMI-tilkobling og materiale som i utgangspunktet er i HD blir bildekvaliteten på det jevne god. Det er heller ikke noe å utsette på lydkvaliteten. Når det gjelder lyd skal man være oppmerksom på at DTS-dekoding ikke er støttet, og at man da må ha tv eller lydanlegg som kan stå for dekodingen av dette.

Vi skulle ønske det var mulighet for å justere posisjon og størrelse på tekstingen. Så vidt vi har funnet ut er det heller ikke muligheter for å gjøre innstillinger for synkronisering mellom teksting og lyd, noe blant annet Popcorn Hour og Syvio gir mulighet for.

Konklusjon

Det finnes en rekke medielinker på markedet som er bedre, men samtidig blir da også prisen høyere. For en del er det nok verdt det, men for de som ikke stiller de største kravene kan løsningen gi mer for pengene. Slik Asus O!Play HPD-R1 fungerer blir den god for film, men har ikke det mest optimale grensesnittet når det gjelder musikk - spesielt ikke når det er snakk om større musikksamlinger. Riktignok er grensesnittet bedre på musikkavspilling enn hos Popcorn Hour/Syvio - i hvert fall så lenge man der benytter standardgrensesnittet.

Det vi videre får håpe på er at Asus følger opp om utviklingen, og videreutvikler programvaren for denne typen enheter. Det vi i en del tidligere tilfeller har sett er at selskaper som ikke jobber veldig dedikert med slike produkttyper, gjerne er dårligere til å videreutvikle. Det gjelder også for en del andre typer produkter, for eksempel nettverksdisker og rutere fra selskaper som ikke har noen tradisjon innenfor produkttypen.

LES OGSÅ: TEST: Zyxel DMA-1100P - Dum og deilig