TEST: Asus P7P55D Deluxe - Stødig plattform til nye Intel-prosessorer

Intel lanserte tidligere denne måneden Lynnfield-serien av prosessorer, i form av modellene Core i5-750, Core i7-860 og Core i7-870. Disse prosessorene benytter LGA1156-prosessorgrensesnittet, i motsetning til LGA1366 som har vært brukt til Core i7 tidligere. Hovedkortene med LGA1156-sokkelen er basert på Intels nye P55-brikkesett. Dette betyr ikke at LGA1366-hovedkort med X58-brikkesettet er dødt, og det vil komme nye prosessorer etter hvert for denne plattformen. Fortsatt er de raskeste Core i7-prosessorene kun tilgjengelig for LGA1366. LGA1156 og Intel P55-brikkesettet gir imidlertid mulighet for rimeligere hovedkort.

De billigste hovedkortene med P55-brikkesettet koster godt under tusenlappen, mens de rimeligste X58-baserte hovedkortene for LGA1366 koster 4-500 kroner mer.

Asus P7P55D Deluxe blir blant de dyrere P55-hovedkortene på markedet, med en prislapp på nesten 1 700 kroner. Blant de aller dyreste blir det samtidig ikke - Asus har også P7P55D Deluxe som blant annet har mer avansert strømdesign til prosessor og 6 Gbps Serial ATA-støtte. For de som virkelig er interessert i overklokking, da omtrent mer som en sport enn en metode for å få litt mer ytelse ut av pengene man har investert, har Asus i tillegg sine Formula-kort basert på P55-brikkesettet.

Har det meste

Asus P7P55D Deluxe blir ikke hovedkortet rettet mot dem som bare ønsker en rask pc. Dette blir et hovedkort rettet mot kravstore brukere som forventer mye ytelsesmessig, samt funksjonalitet tilrettelagt for mye ekstrautstyr/ekspansjon, gode muligheter for overklokking og enkelt praktisk utnyttelse av funksjonaliteten.

Grunnfunksjonaliteten for kortet blir blant annet fire minnesokler med støtte for opptil 16 gigabyte DDR3-minne. Offisielt har man støtte for opptil 1 600 MHz minnehastighet, men også mer via overklokking. Av kortplasser har man to vanlige PCI-kortplasser, to PCI Express 1x-kortplasser og tre PCI Express 16x-korptlass. For 16x-kortplassene er den ene egentlig 4x. For de andre er det 16x-båndbredde om den ene benyttes, eller 8x-båndbredde om begge benyttes. Det er støtte for både Nvidia SLI- og ATIs Crossfire-teknologi.

Firewire og to Gigabit Ethernet-kontrollere er også på plass. De to Ethernet-kontrollerene kan settes opp i «team», hvilket vil kunne øke nettverksytelsen i enkelte sammenhenger. For lydkontrolleren har Asus brukt VIAs Envy VT2020, som må sies å være et betydelig bedre løsning enn hva mange andre leverer, men samtidig er dette også et dyrere hovedkort og man burde forvente også at lydkontrolleren er bedre.

Asus tilbyr styring av prosessorvifte og to kabinettvifter. Dette kan settes opp via BIOS eller via AI Suite-programvaren. Alle tilbyr i dag styring av prosessorvifte, samt de fleste også i hvert fall én kabinettvifte, men ikke all kort støtter regulering av to kabinettvifter.

Avansert diskkonfigurasjon

Tilknyttet brikkesettet har man seks Serial ATA 3 Gbps-kontakter. Det er her støtte for RAID 0, 1, 5 og 10. Intels Matrix-teknologi støttes også, hvilket gir mulighet for å kombinere RAID-nivåer. For eksempel kan du med to harddisker kombinere RAID 0 og RAID 1, altså striping for bedre ytelse og speiling for bedre feiltoleranse. Fordelingen her skjer at man for eksempel setter av 75 prosent av diskkapasiteten til å være RAID 0. Her installerer man operativsystem, programmer osv. Videre kan man la resterende 25 prosenten gå til et område som er speilet på begge harddiskene, og der lagre data. Skulle den ene harddisken krasje vil det være en kopi igjen på den andre. Man skal imidlertid huske at RAID 1 ikke er en erstatning for jevnlig sikkerhetskopiering.

I tillegg har man en sekundær diskkontroller med det Asus kaller for DriveXpert. Også her kan RAID 1 kombineres med annen diskkonfigurasjon. For eksempel om man har en harddisk på 1 terabyte og en på 250 gigabyte kan man sette en del på 250 gigabyte på 1 terabyte-disken som speiles til 250 gigabyte-disken.

Kortet har også eSATA-port. Denne er plassert på brakett og ikke på det vanlige i/o-panelet. Vi opplevde ingen problemer med Western Digital-harddisken vi prøvde mot dette, men har fått tilbakemeldinger fra diskprodusenter at brakettløsninger i en del tilfeller kan skape problemer med at signalintegriteten ikke blir god nok. Dette er noe vi har opplevd noen ganger, og som har resultert i enten veldig lav ytelse eller at maskinen ikke finner disken.

ExpressGate

Som for en del tidligere modeller fra Asus som vi har testet er også P7P55D Deluxe utstyrt med ExpressGate. Dette er en Linux-basert løsning som ligger i flashminne på kortet. Bare noen sekunder etter oppstart av maskinen kan man være inne i dette «operativsystemet» og har nettilgang. Man har applikasjoner for blant surfing, chat, ip-telefoni (Skype) og noen enkle spill.

Skal man bare en rask tur på nettet for å sjekke noe kan løsningen være smart på grunn av den korte oppstartstiden.

Overklokking

Erfaringene så langt med P7P55D Deluxe er at det overklokkingsmessig fungerer meget bra. Og egentlig fungerer det også overraskende bra gjennom programvaren som følger med for Windows. Man har her flere metoder for å overklokke uten å gå via BIOS. Det kan gjøres gjennom en medfølgende programvare fra Intel (Intel Extreme Tuning Utility), via Asus AI Suite eller via Asus Turbo V-løsningen, som også inkluderer en «fjernkontroll» som kan benyttes til å justere hastigheten. Hvor nyttig denne fjernkontrollen kan være en vurderingssak i henhold til personlige preferanser.

I mange år har flere aktører hatt Windows-programvare eller «auto-tuning»-funksjoner i BIOS som skal gjøre det enkelt for «hvem som helst» å overklokke. Vi må vel imidlertid si at mange av disse løsningene har vært svært dårlige, og det skulle ikke mye kunnskap til før man fra BIOS eller via mer detaljerte innstillinger i Windows-programvaren fikk langt bedre overklokkingsresultater. Vi må imidlertid innrømme at vi ble veldig overrasket over resultatene vi fikk etter å ha brukt Windows-programvaren til kortet – vår i5-750 på 2,67 GHz har i rundt en uke gjennomgått en del prøvelser mens den kjørte på nesten 3,8 GHz. Med fininnstillinger kunne vi riktignok også hente ut mer.

Hvor mye man klarer å overklokke, og da kanskje spesielt gjennom de mer automatiserte prosessene, vil også være avhengig av minnemodulene man velger, prosessorkjøler og litt flaks i henhold til komponentene man ellers har. Vi testet blant annet med et par gode 1600 MHz-moduler fra Corsairs Dominator-serie, som ifølge Corsair også skal være spesielt tilrettelagt for P55-plattformen.

Et element man også kan merke seg MemOK-knappen på hovedkortet, som gir mulighet for at hovedkortet skal teste ut forskjellige minneinnstillinger mot de modulene man har.

Av de verktøyene fra Asus som vi har prøvd, har alle fungert med Windows 7.

Konklusjon

P7P55D Deluxe er hovedkort med en høy pris. Det er ikke dermed sagt at det er dyrt. Sett ut i fra kortets egenskaper på flere områder er det naturlig at det koster en del mer å utvikle og produsere. Det er et kort med svært god funksjonalitet, og funksjonaliteten er godt implementert. Her er det ikke bare snakk om at kortet kan skilte med en integrert lydkontroller, men at det faktisk har en lydkontroller som er langt bedre enn det man finner på rimelige kort. Videre kan man se på områder som overklokkingsegenskapene, Expressgate og andre progrmavareløsninger. Noe vi videre vil si er typisk Asus er også hvordan selv en del smådetaljer er implementert og gjør produktet mer brukervennlig og tryggere.

Det er dermed ikke sagt at Asus P7P55D Deluxe er et godt kjøp for deg. Asus har over ti hovedkort basert på P55-brikkesettet, og en rekke av dem er for så vidt også mer avanserte og dyrere enn P7P55D Deluxe. Hvis man ikke setter spesiell fokus på overklokking og ha det mest funksjonsrike tror vi en del av de rimeligere modellene fra Asus kan være meget gode valg også.