Slik vil de snu om på it-bransjens skyggeside

– Det er helt vanvittig.

Nelly Flatland vrir seg nærmest i stolen når hun snakker om it-bransjens skyggesider:

I snitt må det cirka 1500 underleverandører til for å lage en laptop.

Det koster: litt for leverandøren, enda litt mer for deg, men mest for miljøet. Den største taperen er definitivt sistnevnte.

I tillegg til klimaavtrykket som følger med produksjonen av for eksempel komponenter og utvinning av råmaterialer, så utgjør også transporten mellom alle disse små og store underleverandørene et enormt klimaavtrykk.

Det er faktisk så ille at it-bransjen globalt står for like store utslipp som flytransporten.

I tillegg kreves det bruk av en rekke ulike mineraler og metaller for å lage datamaskiner, nettbrett eller mobiltelefoner. Blant metallene vi finner i it-utstyr er gull, tantal, tinn og tungsten, også kalt 3TG – eller konfliktmaterialer. Dette er materialer som utvinnes i land med høy risiko for menneskerettighetsbrudd og der handelen med mineralene kan bidra til væpnet konflikt.

Ta Kongo, for eksempel. I den demokratiske republikken finner du kobolt. Her er det antatt at cirka 40.000 barn går på jobb i gruver, hver dag, for å skaffe dette metallet som er en viktig bestanddel i batterier til blant annet mobiltelefoner.

Flatland kan fortelle at omtrent 30 prosent av kobolten som brukes i dagens batteriproduksjon, kommer herfra.

Komplekse saker

– Gruvene hvor man utvinner konfliktmaterialer kan være bevæpnet av lokale militser som ønsker råderett over verdiene. Hvis noen kommer til oss og ber om fullstendig fabrikkliste, og ønsker å vite eksakt lokasjon på gruven hvor kobolten i et spesifikt batteri kommer fra, så vil det å oppgi denne adressen potensielt utgjøre en fare for de som jobber der. Derfor er dette så sammensatt og komplekst, og så geopolitisk betent, sier Flatland.

Det er ikke stort bedre i Kina. I verdens mest folkerike land finner du også de største raffineriene av gull.

Når det importeres uraffinert gull til Kina, så går det inn i den nasjonale potten – som er styrt av regimet. Når en produsent kjøper en viss mengde med gull, får han eller hun kjøpe ut samme mengde som ble importert, men vedkommende vil aldri ha full oversikt over hvor gullet kommer fra:

– Du kan ha en sertifisert gruve, med kontroll på arbeiderne dine. Hvor du vet at de stempler ut og inn, at alle er over 18 år, at de har verneutstyr og så videre … Men med en gang gullet går inn i den nasjonale potten, så har man ikke lenger noe garanti for å vite at akkurat det gullet som kjøpes ut kommer fra den sertifiserte gruven, sier Flatland. Hun fortsetter:

– Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke snakker mer om dette. Min teori er at det er så komplekst.

Ny rekord

Computerworld er på besøk hos it-selskapet, med hovedkontor på Hasle i Oslo, for å høre mer om it-bransjen og bærekraft.

Fokuset på konfliktmineraler og sosialt rettferdige verdikjeder har lenge vært en viktig del av bærekraftsarbeidet til Atea.

I 2017 hadde virksomheten en kampanje som de kalte for «Konfliktmineraloppropet» for å sette fokus på nettopp konfliktmineraler i maskinvare. De har også etablert konferansen Atea Sustainability Forum (ASF) for å samle noen av Nordens nordens største innkjøpere av it.

Atea har hatt bærekraft på agendaen i flere år, og jobber også aktivt for å redusere selskapets eget utslipp. Nylig ble de kåret til et av verdens 100 mest bærekraftige selskaper av Corporate Knights Global 100-indeksen. Der havnet it-selskapet på topp blant de norske selskapene og på en 49. plass totalt. Det er en ny rekord for selskapet.

Store klimautfordringer

Dessverre finnes det også flere aspekter hvor it-bransjen har noen utfordringer. For selv om bransjen unektelig gjør mye bra, så har den også store klima-utfordringer.

– Vi snakker mye om matsvinn og om tekstilbransjen, men alt for lite om teknologibransjen og produksjon av teknologi og it, sier Flatland til Computerworld. Hun fortsetter:

– Heldigvis er det svært enkle og tilgjengelige tiltak absolutt alle som bruker it kan iverksette og benytte seg av for å redusere sitt eget avtrykk ved kjøp og bruk av it.

Det å produsere en laptop på halvannen kilo gir for eksempel et utslipp på omtrent 500 kilo CO₂. Til sammenligning gir en flytur fra Oslo til Stavanger ett utslipp på 80 til 90 kilo CO₂.

– Du kan fly mange runder tur/retur Oslo-Stavanger bare på å la være å bytte ut pc-en din etter ett år. Størrelsen på skjermen er blant annet med på å avgjøre hvor stort klimaavtrykket er. Det kreves nemlig en klimagass for å produsere de fleste skjermer vi bruker i dag, forteller Flatland.

100%-klubben

Atea har satt seg ambisiøse bærekraftsmål for 2030. Noe av dette innebærer å opplyse andre om påvirkningen it-bransjen har på miljøet.

– Vi må snakke mer om disse tingene. Derfor har vi etablert noe vi kaller for 100%-klubben, sier Flatland.

100%-klubben består av offentlige og private virksomheter som har forpliktet seg til et mål om å gjen­bruke og resirkulere 100 prosent av it-utstyret sitt.

Ifølge Flatland kan hele tre av fire enheter brukes på nytt før de må resirkuleres viser tall basert på deres eget resirkuleringsprogram. En enhet som brukes gang nummer to – etter sletting, vasking, formatering og fiksing – har halvparten av klimaavtrykket til en enhet som er splitter ny.

– Alle kan være medlem av 100%-klubben, du må ikke ha kjøpt så mye som en kabel av Atea. Klubben er laget fordi vi vil snakke om hvor viktig det er å få disse enhetene tilbake i verdikjeden. På den måten kan vi gjenbruke enhetene så langt det lar seg gjøre. Etter dette må vi resirkulere de, slik at vi kan gjenbruke materialene. Kobber for eksempel, sier Flatland, og forteller at et kretskort består av omtrent 30 prosent kobber.

Det er estimert at flere konvensjonelle gruver, hvor man hvor man driver kobberutvinning, vil gå tom for metallet innen 2040.

– Hvis man mener alvor med å senke klimaavtrykket, så er dette et ekstremt tilgjengelig og lettvint tiltak. Det ligger 10 millioner enheter i norske skuffer og skap. Det er kun tall fra private husholdninger. I et selskap kreves det ikke stort mer enn plassering av ansvar og etablering av rutiner og policy for å få til dette. Velger du å bytte pc, så skal den gamle leveres tilbake.

Utslippskutt

– Vi som virksomhet vil alltid ha utslipp og et lite klimaavtrykk, det kommer vi ikke utenom, men vi kutter der vi kan. Så lenge Atea leverer og opererer i samfunnet så har det en viss miljømessig konsekvens. Da må vi i hvert fall hjelpe andre også, med å redusere sine avtrykk. 100 ganger vårt eget. Vi må sørge for at vi har positive ringvirkninger på de rundt oss, sier Flatland.

I tillegg har it-giganten satt seg som mål å minimere avtrykket av egen virksomhet - med minimum 50 prosent innen 2030. Det skal ifølge Flatland være et forskningsbasert mål som er i tråd med klimamålene i Paris-avtalen.

– Og det lar seg gjennomføre?

– Jeg tror vi kommer dit mye før 2030. Med den farten vi har nå, så tipper jeg at vi er der i 2025 eller 2026. Om vi er der før 2030, så blir jo spørsmålet om vi ikke må høyne ambisjonene.

Problemet, og løsningen

– Vi sitter midt i purra, på en kjempestor utfordring, men også på det som faktisk er løsningen på problemet. Det er vanvittige mengder utslipp knyttet til it. Mer enn det mange kanskje tror. Samtidig vet vi at it, i motsetning til flytrafikken, vil kunne hjelpe med å redusere de øvrige 98 prosentene. Så vi sitter på noe som er en stor utfordring, som vi må ta ansvar for. Men det er også en del av løsningen. Vi er helt avhengige av kraften i teknologi for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. FN har sagt at teknologien kan bidra til at vi når bærekraftmålene 22 prosent raskere, sier Flatland, og fortsetter:

– Teknologien er for eksempel helt avgjørende hvis vi skal kunne måle hva status er, og for å kunne iverksette tiltak. Før vi måler igjen.

Atea sørger for å opplyse om bærekraft internt også. Så langt har de en gruppe med mennesker innad i selskapet som går under benevnelsen bærekraftsambassadører. Disse har et dedikert mandat med spisskompetanse på ulike ting innenfor bærekraft. I tillegg har it-selskapet nylig lansert en egen bærekraftskole, med et opplæringsforløp for alle de nærmere 2000 ansatte i Atea. Her får de under en periode på tre måneder ukentlige filmsnutter med påfølgende quiz. Når en ansatt har gjennomført kurset får vedkommende en sertifisering i bærekraft.

– Vi har en lang vei å gå, men vi har tatt et tydelig standpunkt. Jeg tror vi er på riktig kurs, sier Nelly Flatland.