Med blokkjedeteknologi vinner sjømatnæringen forbrukernes tillit

Det er særlig når jeg står i fiske- eller ferskvaredisken i min lokale dagligvarebutikk og skal kjøpe inn råvarer til en litt ekstra god helgemiddag at jeg tar meg selv i å tenke: «Hvor kommer egentlig denne fisken fra og når ble den fisket?», eller «hva slags liv har oksen som dette kjøttstykket kommer fra egentlig levd?». Foreløpig er det begrenset hva jeg får vite, selv ved å spørre personalet bak disken. Utfordring med matsvindel

Heldigvis er jeg svært privilegert som kan kjøpe maten jeg spiser i Norge. Sannsynligheten er stor for at det meste jeg får i meg er trygge råvarer – i alle fall liker jeg å tro det.

Men den anerkjente professoren Christopher Elliot ved Queens University i Belfast, som er regnet som Europas fremste eksperter på matjuks, skal ifølge laboratoriegruppen Eurofins tidligere ha anslått at 19 prosent av mat- og drikkevarer i Norge skal være jukset med. I sin nyeste årsrapport fastslår også Mattilsynet at «det er utfordringer med matsvindel på stadig flere områder». Det samme har skribent og forsker Hilde Bjørkhaug tidligere beskrevet. Denne utviklingen kommer trolig som en overraskelse på flere enn meg.

 Men Mattilsynet omtaler også det viktigste tiltaket for å forebygge og bekjempe matsvindel i årsrapporten for 2019: «Sporbarhet er en forutsetning for trygg mat.» Her ligger det i mine øyne et enormt uutnyttet potensial i den høyteknologiske tiden vi lever i.

Sjømatnæringen tar grep

Særlig fra sjømatnæringen har vi imidlertid sett at det er fremskritt i emning. Bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene inngikk på forsommeren en avtale med oss i Atea om å opprette og drifte et eget nettverk for fiskeri og havbruk basert på såkalt blokkjedeteknologi fra IBM. Seks sjømatbedrifter hadde allerede testet teknologien. En av disse var Kvarøy Fiskeoppdrett, der Informasjonen om fisken deres lagres i en blokkjede, og gjøres tilgjengelig for konsument ved hjelp av en QR-kode. Det vil kunne gi eksakt informasjon om hvem som produserte smolten, størrelse, behandling og type fôr tilgjengelig for forbrukeren. Den store fordelen med slike blokkjeder er at de fôres med reelle data, som i ettertid ikke kan «tukles» med. Blokkjedeteknologi gjør det altså mulig å spore laksen hele veien fra egg til kunde, som på sikt også vil kunne gi meg som forbruker bedre svar på hvor fisken kommer fra og når den ble fisket, når vi står der i fiskedisken.

Så er det kanskje naturlig at sjømatnæringen er i førersetet i Norge når det kommer til sporbarhet, all den tid negativ omtale av oppdrettslaks har vært relativt utbredt. Men jeg spør meg likevel hvorfor ikke flere næringer eller dagligvarekjeder i Norge satser mer på sporbarhet? Teknologien er her, så er det gevinsten av å tilby sporbarhet man er usikker på?

En pioner på blokkjeder

I europeisk sammenheng har den franske retailgiganten Carrefour vært en pioner på blokkjedefeltet. Allerede for et år siden fikk kundene deres sporingsinformasjon om 20 av råvarene de solgte, blant annet kylling, egg, melk, appelsiner, svin og ost. 100 nye produkter skulle bli sporbare innen utgangen av 2019. De hevder at salget har økt på varer som er sporbare.

«Du bygger en haloeffekt: “Hvis jeg kan stole på Carrefour med denne kyllingen, kan jeg også stole på Carrefour for deres epler eller ost,”» har Emmanuel Delerm, Carrefours prosjektleder for blokkjede, tidligere uttalt til nyhetsbyrået Reuters.

For sporbarhet er ikke bare en forutsetning for trygg mat, det er også nøkkelen til å vinne forbrukernes tillit, og den tilliten er også andre næringer enn sjømatnæringen avhengig av i en befolkning som i stadig større grad er opptatt av opphavet til det de spiser.

Som nevnte Bjørkhaug er inne på i sitt innlegg, så er tillit også en viktig faktor for at det regulerte matsystemet i Norge skal fungere. Hun peker på at de involverte aktørene bør oppleve en reell risiko for sanksjoner om regler brytes. Dersom flere forplikter seg til å operere med full sporbarhet på det de produserer av matvarer, så er det liten tvil om at det vil være skjerpende for konkurransen, samtidig som at forbrukerne også vil bli tryggere på den enkelte leverandør.

Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea Norge