EU byr opp robotene til lov-dans
JUSS OG IT: Det er ikke ofte man leser dokumenter fra EU med henvisning til Frankenstein og science fiction-litteratur, men det er akkurat det man finner i et lov-initiativ for å regulere inntoget av roboter og kunstig intelligens, skriver kronikkforfatterne.
Parlamentet har bedt EU-kommisjonen om å komme med konkrete forslag til et rettslig rammeverk som regulerer robotikk og kunstig intelligens. Parlamentets forespørsel (resolusjon) er interessant lesning, der det reises en rekke problemstillinger knyttet til utviklingen på denne fronten i blant annet juridiske, organisatoriske og etiske perspektiv.
Enkelte steder reises det også filosofiske spørsmål, for eksempel: Hvilken innvirkning får det på våre liv om mennesker utvikler emosjonelle bånd til intelligente maskiner?
Resolusjonen går bredt ut og identifiserer flere områder der roboter og kunstig intelligens kommer til å påvirke fremtiden på godt og vondt. Fra EUs ståsted fremheves det som viktig i den sammenheng å fremme arbeid for forskning og utvikling på området. Det skal fastsettes etiske prinsipper for utviklere og andre i robot-næringen, sikre personvernet og retten til privatliv og utvikle standarder.
Regelverk og praktiske ordninger for sikkerhet og ansvar er viktig, eksempelvis i trafikken for selvkjørende kjøretøy. Hvilken løsning skal et selvkjørende kjøretøy velge; barnevognen eller deg? Hvilket ansvar har intelligente systemer? EU skal også kartlegge påvirkningen roboter og kunstig intelligens vil ha på arbeidsmarkedet og miljøet.
Parlamentet ber også Kommisjonen utrede muligheten for å etablere et europeisk «robotbyrå» som kan sørge for teknisk, etisk og regulatorisk støtte til offentlige aktører.
Hva gjør man så når man skal gi noen føringer for et fremtidsscenario som plutselig har rykket nærmere? EU-parlamentet har gått bakover i tid til science fiction-litteraturen. Som et grunnleggende prinsipp som må kunne rettes mot utviklere, produsenter og operatører, fremheves forfatteren Isaac Asimovs «Robotikkens tre lover» fra en novelle publisert i 1942:
- En robot tillates ikke å skade et menneske eller passivt la et menneske komme til skade.
- En robot må følge ordre gitt av mennesker, bortsett fra når slike ordre kommer i konflikt med første lov.
- En robot må verne om sin egen eksistens, såfremt slikt vern ikke kommer i konflikt med første og andre lov.
Parlamentet fremmer videre flere forslag på feltet, blant annet: Innføring av et system for klassifisering og registrering av avanserte roboter og innføring av forsikringsordninger med et tilhørende fond for å avdempe risikoen for skadevoldende handlinger fra roboter.
Robotens eventuelle skadepotensial kan i dag alltid tilskrives et menneske.
I tillegg skal det være obligatorisk med tilgang til kildekode og andre relevante data for å kunne analysere ulykker og andre skader påført av roboter, samt en obligatorisk fjernstyrt «avlivningsbryter» i robotene. Når det kommer til rettslig ansvar, mener parlamentet at dette må ligge hos et menneske og ikke en robot. Robotens eventuelle skadepotensial kan i dag alltid tilskrives et menneske avhengig av hendelsen: utvikleren, produsenten, eieren eller brukeren.
I forberedelsene til EU-parlamentets resolusjon ble det også fremmet et ønske om at mulighetene for å ilegge såkalt «robot-skatt» på industrien som benytter seg av roboter skulle være en del av lovgivningsarbeidet. Både Bill Gates og enkelte norske politikere har også tatt til orde for det samme. Dette vedtok imidlertid ikke flertallet i parlamentet, slik at det ikke blir en oppgave for Kommisjonen å utrede denne siden av robotikken.
Vi mener EU har kommet med et spennende og nødvendig initiativ for å se helhetlig på problemstillinger og muligheter for reguleringer i en stadig voksende industri. Når det gjelder teknologiområdet er det ikke sjelden at lovgiver blir hengende etter i en utvikling som går langt raskere enn lovgivningsprosessene.
Foreløpig har vi kun sett fragmenter av reguleringer av robotikk og kunstig intelligens i Norge, gjerne med fokus transportsektoren. Det blir interessant å se om norske politikere henger seg på, eller om de velger å være tilskuere til EUs innsats på området.
Torstein Arendt og Stian Oddbjørnsen er del av Kluge Advokatfirmas tech-team, som arbeider med blant annet teknologianskaffelser, ikt-rett, IP og personvern.
