Ikke selvsagt med selvkjørt

Av bildet som er skapt i media - og sikkert også i Computerworld - er det lett å sitte med en oppfatning at selvkjørende biler er en virkelighet like rundt hjørnet. Kunstig intelligens i rask utvikling, nye sensorteknologier og nettverk med stadig bedre dekning og mindre forsinkelser (latency) åpner utvilsomt for mange nye muligheter for autonomi.

Men akkurat selvkjørende biler er vanskelige greier. Mye er uavklart rent juridisk rundt ansvarsforhold knyttet til uhell og ulykker. Og faktisk er det utenkelig at vi i løpet av få år har teknologien klar til å slippe førerløse biler løs på hele det norske veinettet. 

Google, Tesla og så godt som alle tradisjonelle bilprodusenter jobber med autonomi. Men hvis en tenker seg en bil på landeveien på Vestlandet, hvor føreren har satt på autopiloten får å ta seg lur, krever det både enorme investeringer og utvikling av infrastruktur som ennå ikke finnes.

Noen mener 5G blir katalysatoren for autonom transport. Lynrask kommunikasjon og lav reponstid er utvilsomt viktig i hastigheter opp mot 100 kilometer i timen. Hvis 5G faktisk utbygges som en infrastruktur som dekker hele landet, er det en mulighet. Men prislappen på en slik investering vil være enorm, og de som skal tjene penger på 5G (primært Telenor og Telia) er foreløpig krystallklare på at dette blir en teknologi for urbane strøk. 

Alt dette taler for at vi ikke kan slippe rattet med det første. Total autonomi for personbiler og varetransport er langt unna, og når det kommer vil det først skje flekkvis på de store motorveiene ettersom infrastrukturen bygges ut. På det øvrig veinettet i Norge, hvor både vær, føreforhold og veikvalitet er reelle faktorer, vil det ta vesentlig lengre tid – sannsynligvis flere tiår.