TEST: Sony Vaio Duo 11: Noe for seg selv

Hybridløsninger mellom pc og nettbrett er et sterkt satsningsområde hos pc-produsentene.

Vi har også sett litt forskjellige løsninger – enkelte minner om løsningene man i flere år har hatt for det vi tradisjonelt sett har kalt tavle-pc-er der skjermen roteres og legges ned over tastaturet.

Andre har løsninger der skjermen legges ned under pc-en (f.eks. Lenovo Yoga) eller skjermen roteres inne i skjermrammen (f.eks. Dell XPS Duo). For så vidt er det også en hybridløsning når man har et nettbrett basert på tradisjonell x86-pc-teknologi som dokkes mot et tastatur – et tastatur som gjerne også gir ekstra batteri og tilkoblinger.

LES OGSÅ:

Konstruksjonen

Sony har imidlertid valg en annen løsning. Når det gjelder nettbrett har vi også sett noen «kreative» løsninger fra Sony – da uten å bli imponert. I utgangspunktet kan Vaio Duo 11 minne om et nettbrett – et kanskje litt tungt et sådan. Vaio Duo 11 veier cirka 1,28 kilo – omtrent det dobbelte av en vanlig 10-tommers nettbrett - og er på det tykkeste cirka 18 mm. Ser man på det som en pc er det kompakte mål.

Vektmessig blir den tungt å bruke over litt tid hvis man skal holde den uten å ha noe å støtte mot. Med andre ord, du vil gjerne ha den liggende på bordet, mot låret eller på andre områder der du med hånden ikke holder hele vekten av den.

Skjermstørrelsen er på 11,6 tommer – en størrelse man kommer til å se mye av når det gjelder slike kombinerte enheter. Innsynsvinkler og fargegjengivelse er meget bra som et resultat av bruk av IPS-skjermpanel. Kombinert med 1920 x 1080-oppløsning, altså Full HD, har man et meget godt bilde.

LES OGSÅ:

Som nettbrett ligger skjermen over tastaturet. Skjermen vippes opp i bakkant samtidig som den skyves bakover for å gjøre tastaturet tilgjengelig. Kontra en vanlig bærbar pc har man her en fast vinkel skjermen blir stående i. Det trenger ikke være noe problem, men vi la merke til at enkelte steder vi brukte den som pc kunne refleksjonen fra taklys blir litt irriterende.

Skjermoverflaten er blank – noe som nok blir det klart vanligste for denne typen maskiner. God lysstyrke hjelper imidlertid godt til mot refleksjoner i miljøer hvor man får en del lyskilder direkte mot skjermen. Lysstyrken målte vi til over 400 cd/m2, hvilket er svært bra. Ellers regner vi fra 250 og oppover som bra og 300 cd/m2 som meget bra.

Bredden på tastaturet er ikke så forskjellig fra en del vanlige pc-er med for eksempel 13-tommers skjerm. Selve knappene er imidlertid ganske små, men det er litt større mellomrom mellom tastene enn hva som er vanlig. Tastaturet føles imidlertid på en måte mindre, og det kan nok kreve litt tilvenning før man her skriver like raskt som på en vanlig bærbar pc med et godt tastatur.

Tastaturet har bakbelysning, hvilket gjør det enklere å bruke pc-en i mørke omgivelser. Dette kan være spesielt viktig her på grunn av skjermens faste posisjon der lyset fra skjerm ikke lyser opp tastaturet spesielt mye.

Midt i tastaturet sitter styrepinnen – det vil si, det er ikke en styrepinne slik man kjenner det fra blant annet en del pc-er fra HP og Lenovo.

Man presser ikke pinnen, men knotten her har en følsom overflate som virker på samme måte som en styreflate – man lar fingertyppen gli over knotten. Rett nedenfor tastaturet har man musknappene. Igjen blir dette en løsning som krever tilvenning. Samtidig har man i pc-modus også muligheten til å trykke rett på skjermen. For oppgaver som krever større presisjon leverer Sony med en stylus. Det fungerer for så vidt bra, men vi skulle ønske det var et sted på pc-en for oppbevaring av denne.

Når det gjelder de trykkfølsomme egenskapene for skjermen har vi lite å utsette. Litt for ofte stiller den seg i «feil retning». Blant annet når skjermen er satt opp skulle det vel normalt sett tilsi at man ønsker å ha skjermen i «pc modus», men det kan være at man må løfte enheten opp og snu litt på den for å få skjermen tilbake i rett rotering.

Lite tips her – for å få skjermen liggende rett når enheten skal brukes som pc skal man ikke snu pc-en, men vippe den forover for at den lettest skal forstå hvilken retning man vil ha skjermen i.

LES OGSÅ:

Tradisjonelt har man på pc-er med Intels grafikkprosessorer kunne rotere skjermen via tastatursnarvei også – Ctrl+Alt+piltaster. I Sonys standardoppsett var dette nå deaktivert, men dette kan være en raskere løsning enn bevege pc-en for å få rotert skjermen riktig når den brukes i pc-modus. Det er mulig å slå av automatisk skjermrotasjon.

Konstruksjonskvalitetsmessig får vi i utgangspunktet et ganske godt inntrykk. På sikt er det vanskelig å forutse hvordan mekanismen for skjermen vil fungere og om denne er sårbar – inntrykket så langt her blir imidlertid godt.

Innmaten

På det norske markedet har vi så langt sett Vaio Duo 11 i to forskjellige konfigurasjoner - i tillegg kan man via Sonys websider tilpasse konfigurasjonen.

Den eneste forskjellen vi kan se mellom modellene tilgjengelig ute hos forhandlere er at den litt rimeligere modellen leveres med en Core i3-3217U-prosessor i stedet for den litt kraftigere i5-3317U-prosessoren vi hadde i modellen vi testet.

Fordelen Core i5-prosessoren har er at den støtter Intel TurboBoost, hvilket kan bety at prosessoren får økt klokkefrekvensen fra 1,7 GHz til 2,6 GHz i en del sammenhenger. Core i5-prosessoren støtter også Intels virtualiseringsteknologi og AES-krypteringsakselerator. Disse prosessorene er de samme modellene som vi har sett i en rekke av de rimeligere ultrabærbare pc-ene på markedet.

Bestiller man tilpasset konfigurasjon fra Sony er Core i7-prosessor også tilgjengelig.

LES OGSÅ:

4 gigabyte minne og en 128 gigabyte SSD er standard. Ifølge Sony er 2 gigabyte minne integrert på hovedkortet, mens 2 gigabyte er montert som en modul. Det er imidlertid en proprietær minnemodul og Sony sier i spesifikasjonene at oppgradering ikke vil være mulig.

Ønsker man 8 gigabyte minne og større SSD enn 128 gigabyte må man per i dag benytte konfigurasjonstilpasningsløsningen på Sonys websider. Med Core i7, 8 gigabyte minne og 256 gigabyte SSD spretter prisen imidlertid i været.

Ytelsen ligger på samme nivå som pc-er ellers med samme spesifikasjoner. Selv om prosessorene som her benyttes ikke er like kraftig som dem man finner i større bærbare, har man på det jevne god ytelse for vanlig applikasjonsbruk.

For tyngre oppgaver kan det være at man trenger litt mer tålmodighet, men selv ikke litt tyngre bildebehandling eller lett videobehandling er noe problem – i hvert fall så lenge man ikke jobber med datamengder som gjør at 4 gigabyte minne blir en flaskehals.